Matinformasjonsforordningen gir bestemmelser om holdbarhetsmerking og sier til en viss grad hvordan denne skal utføres. Holdbarhetsmerking er obligatorisk på de aller fleste matvarer. De to alternativene er «best før» eller «siste forbruksdag».
Det er viktig at produsentene bruker produkttilpasset holdbarhetsmerking der blant annet «best før» kan avløse «siste forbruksdag» når produktutvikling, emballering og hygienisk håndtering tilsier det. Det er opp til produsentene å angi hvor lenge produktene er holdbare.
Matvarer merket med «best før» kan selges etter den angitte datoen.
Matinformasjonsforordningen har også bestemmelser om angivelse av opplysninger på frivillig basis. Opplysninger som angis på frivillig grunnlag skal ikke villede forbrukeren, de skal ikke være tvetydige eller forvirrende for forbrukeren. Bruk av “best før – ofte god etter” vil være en slik frivillig tilleggsinformasjon.
På direkte henvendelse svarer Mattilsynet at den supplerende holdbarhetsmerkingen er en frivillige opplysning. Store deler av matvarebransjen i Norge har kommet til enighet om å bruke “best før – ofte god etter” etter et møte med Mattilsynet om legale rammene for den obligatoriske holdbarhetsmerkingen og frivillige opplysninger. De skal ikke være forvirrende, tvetydige eller villedende. Mattilsynet kan ikke forhåndsgodkjenne merking, men er godt innforstått med hele prosessen. Det er virksomhetenes ansvar å følge regelverket og å sørge for at også frivillig merking er innenfor regelverket.
Sjømatbedrifter som ønsker å ta i bruk “best før – ofte god etter” for å bidra til matsvinnsreduksjon i butikk og hos forbruker kan gjøre det så lenge forbrukeren ikke villedes eller forvirres.
Veiledning om god opplysningspraksis
Regelverket for merking om mat er omfattende. Det er ikke alltid like lett å finne frem og forstå alle bestemmelsene i matinformasjonsforordningen. Mattilsynet har nettopp publisert en ny veileder om god opplysningspraksis.
Vil du vite mer?
