Vår satsing på fiskehelse fortsetter med uforminsket styrke


Publisert 12.03.2024 av Henrik Wiedswang Horjen Fiskevelferd Sjømat Norge Havbruk Havbruk Nord Havbruk Midt Miljø og Helse Havbruk Vest

Implementering av biosikkerhetsarbeidet og videreutvikling av mer skånsomme behandlingsmetoder utgjør krafttak i havbruksnæringen for å bedre fiskehelsen.

– Vi har vært klar på at dødeligheten skal ned, og ser at det jobbes med en bred front for å bedre fiskevelferden gjennom ny teknologi, nytt fôr, nytt utstyr, nye vaksiner og nye forskingsprosjekter og ikke minst en omfattende satsing på økt biosikkerhet. Vår satsing på fiskehelse fortsetter med uforminsket styrke. Men det tar tid. I snitt tar det nærmere tre år å fø fram en slakteklar laks.

– Derfor ser vi ikke se umiddelbare resultater, selv om rekken av initiativ og tiltak er lang, sier Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge.

Det pågår et krafttak i sjømatnæringen for å bedre fiskehelsen. Sjømat Norge har flagget fire sentrale strategiske satsingsområder i dette arbeidet:

  1. Koordinering av kontroll med lakselus
  2. Nasjonalt arbeid med biosikkerhet – forhindre at smitte kommer inn i lokaliteten og sprer seg (forebygging og håndtering av smittsom sykdom)
  3. Systematisk arbeid for ivaretagelse av velferd gjennom hele produksjonen.
  4. Nasjonalt system for taps- og dødsårsaker (Fiskehelsedatabase)

– Vi stiller oss helhjertet bak de offensive initiativene som har kommet fra næringsaktørene for å bedre fiskehelsen. Salmars storsatsing på et nytt innovasjonssenter for laksehelse er et viktig signal om hvilken innsats vi nå legger i å bedre oss fra den situasjonen vi står i dag, sier Grøttum.  

Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge.

Dokumentasjon av årsak målretter arbeidet

Det samles nå inn data på dødelighetsårsakene fra næringen til Veterinærinstituttet.

– Det er et stort skritt i rett retning at vi nå har fått på plass en fiskehelsedatabase. Den er med å gi oss en bedre oversikt over fiskens velferd og årsakskategoriene samt utvikling over tid. Fiskehelsedatabasen gjør at vi kan arbeide målrettet med tiltakene, sier Grøttum.

Veterinærinstituttet er engasjert i et samarbeid med Sjømat Norge og Aquacloud (NCE Seafood Innovation). Målet med prosjektet er å implementere, digitalt rapportere og dele standardiserte oversikter over dødsårsaker i sjøanlegg med laksefisk.

Ifølge Veterinærinstituttet forklares «infeksjonssykdommer» dødeligheten i ca. 38 prosent av tilfellene. «Skader (traume)» utgjør 33 prosent.

Grøttum peker på biosikkerhetsarbeidet som en nøkkel for å redusere infeksjoner og smitte mellom anlegg.

Biosikkerhet nøkkel for å redusere infeksjoner

Før nyttår lanserte Sjømat Norge sitt biosikkerhetsarbeid, som er et viktig ledd i å hindre smittespredning. Målet med arbeidet er å etablere en praksis som gjør næringen enda bedre i stand til å håndtere sykdomsutbrudd samt unngå introduksjon og spredning av nye smittsomme sykdommer.

Biosikkerhetsarbeidet baserer seg på fire grunnpilarer:

  • Sikre produksjon av smittefri smolt
  • Unngå smitte ved utsett av smolt
  • Redusere smitte mellom anlegg og mellom områder
  • Minimère smittespredning fra slakteri

– Vi har tro på at vi ser stor effekt av biosikkerhetsarbeidet i takt med at det blir implementert, sier Grøttum.

Ingunn Midttun Godal Mattilsynet
Geir Ove Ystmark med Ingunn Midttun Godal Mattilsynet under overleveringen av biosikkerhetsrapporten til statsråden.

Mer skånsomme behandlingsmetoder

Traumer og skader utgjør den andre store kategorien av dødelighetsårsaker, som regel som følge av lusebehandlinger.

Grøttum peker på at mer kunnskap, skånsom bruk og tilpasninger i siste generasjons teknologi har bidratt til at man nå behandler fisken mer skånsomt.

Strategien mot lakselus er å kombinere forebyggende tiltak med bruk av behandlinger for å fjerne lus fra fisken. Tall fra Veterinærinstituttet peker på at lusenivåene i 2023 var noe lavere enn i 2022.

– Behandlinger mot lakselus betyr som regel at fisken må håndteres, og det er en påkjenning i seg selv. Denne påkjenningen er større for fisk som i ulik grad har symptomer på sykdom. Det er ofte tilfelle når fisken i en merd skal behandles mot lakselus. Derfor er det viktig at ikke bare nye behandlingsmetoder, men også de som er tatt i bruk, optimaliseres med tanke på ivaretakelsen av velferden, sier Henrik Stenwig, direktør for helse og miljø i Sjømat Norge.

Stenwig påpeker at det pågår et kontinuerlig arbeid i å skåne fisken ved å redusere behandlingshyppigheten, samt videreutvikle metodene.

Les også: Store forbedringer innen bruk av termisk avlusning

I 2023 var flesteparten av avlusningene medikamentfrie. Antall termiske behandlinger gikk ned med 24 prosent.

Ønsker fortgang på innføring av ny teknologi

Ved å innføre en miljøfleksibiltetsordning mener Sjømat Norge at man kunne gjort ytterligere steg i arbeidet for å bedre fiskehelsen. Sjømat Norge har ved flere anledninger uttrykt at ordningen må komme på plass før Stortingsmeldingen er ferdigstilt.  

Les mer: Ber om fortgang for innføring av miljøfleksibilitetsordning

Havbruksutvalget foreslår en konverteringsløsning hvor det åpnes for å endre teknologi hvor dette er hensiktsmessig og mulig. Dette er et forslag som støttes av næringen fordi dette vil kunne være et viktig bidrag til en bedre organisering av produksjonen i områder med mindre smitte mellom anleggene.


Vil du vite mer?

 
Jon Arne Grøttum
Jon Arne Grøttum
Direktør havbruk
Mobil: 920 41 804
Lone Flyvholm
Lone Flyvholm
Fagsjef miljø og helse
Mobil: 986 62 017

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Kan sjømatnæringen forsyne Norge med mat dersom det blir krig?

Økt viktighet, økt oppmerksomhet

Haagensen gjenvalgt

Se direkte fra Tromsø

En mer ydmyk sjømatnæring

Nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet

One Ocean: De røde lysene truer Vestlandets posisjon

Foreslår Haagensen på gjenvalg

Ny NTP – blandet drops

NMBU vant Sjømat Norges idé-konkurranse