Ber om fortgang for innføring av miljøfleksibilitetsordning

I møte med statssekretær Even Tronstad Sagebakken har Sjømat Norge tatt til orde for at det haster å få på plass en miljøfleksibilitetsordning.

– Situasjonen er den at det er ingen som vil hoppe på nye kostbare teknologiske løsninger så lenge rammebetingelsene er så usikre som de er i dag, sier Jon Arne Grøttum, direktør i havbruk Sjømat Norge

I møte med statssekretæren var Tor Anders Elvegård, leder for Bransjegruppe havbruk og Jon Arne Grøttum tydelige på behovet for å få i gang en ordning med “miljøfleksibilitet”. Regionsjef Krister Hoaas har også vært i møte med Sagebakken for å uttrykke bekymring for situasjonen i vest. Rett før årsskiftet varslet Regjeringen at de vil gå i gang med en ny havbruksmelding, og virkning av en slik melding kan en forvente først i 2027.

– Det er bra med en helhetlig havbruksmelding som blir forankret i Stortinget, og at prosessen i forkant er grundig slik at den står seg over tid. Samtidig er mange i leverandørindustrien i en alvorlig situasjon med tørke på inngående kontrakter, sier Grøttum.  

Les også: Lakseskatten ett år etter: Investeringer for 30 milliarder ligger fortsatt i skuffen

Direktøren understreker at det å vente på at en ny havbruksmelding skal komme på plass, vil for mange bedrifter som har satset på utvikling av ny produksjonsteknologi og kompetanse innebære kroken på døra.

Skal vi vente på at en miljøfleksibilitetsordning først eventuelt avklares i en stortingsmelding risikerer vi at toget allerede har kjørt fra oss. Vi trenger gode incentiver for at ny teknologi kan bli tatt i bruk nå.

Jon Arne Grøttum

Avventer avklarte rammebetingelser

Miljøteknologiordningen var på høring i 2021, har ennå ikke har kommet. Havbruksutvalget vurderte ordningen som en del av sitt arbeid og foreslo en egen miljøfleksibilitetsordning. I forliket om grunnrenteskatt på havbruk, lovet regjeringen i tillegg å komme til Stortinget med en ordning som skal gi havbruksselskapene mulighet til å produsere det tapte nedtrekksvolumet i ny teknologi som ikke påvirker villaksen.  

Ovum er ett av selskapene som har opplevd avventende kunder i påvente av avklarte rammebetingelser.

Les mer: Fraråder tidsbegrensning på akvakulturtillatelser

I den lille bygda Ølve i Hardanger produserer Ovum sitt konsept, et flytende, lukket oppdrettsanlegg «Egget» hos hjørnesteinsbedriften Herde Kompositt. Konseptet har demonstrert svært gode biologiske resultater, men i bygda der nær 60 av de vel 300 innbyggerne jobber ved fabrikken er utsiktene usikre.

– Vi opplever at mange oppdrettere er interessert i Egget, men de venter på en avklaring med hensyn til miljøfleksibilitetsordning. En slik ordning vil være raskeste veien til bedre fiskehelse og mindre miljøpåvirkning for mange lokaliteter. Vi og andre leverandører som jobber med lavutslippsteknologi trenger en snarlig avklaring fra fiskeriministeren, sier Cato Lyngøy, administrerende direktør i Ovum.

Foreslår forskriftsendringer

Grøttum legger ikke skjul på at leverandørene er sårbare når rammebetingelsene uteblir.

– Vår oppfatning er at det er helt nødvendig at det pågår parallelle prosesser ved siden av arbeidet med ny stortingsmelding om hele tillatelsessystemet for havbruk. Vi har derfor foreslått at det gjøres en egen prosess med miljøfleksibilitetsordningen, sier Grøttum.

Forslaget innebærer nødvendige forskriftsendringer slik at alminnelige tillatelser kan konverteres til lavutslippsteknologi og nye produksjonsformer.