Store forbedringer innen bruk av termisk avlusning
Publisert 18.01.2024 av Henrik Wiedswang Horjen Fiskevelferd Havbruk Havbruk Nord Havbruk Midt Havbruk Vest
Mer kunnskap, skånsom bruk og tilpasninger i siste generasjons teknologi, gjør at termiske lusebehandlinger ivaretar bedre fiskevelferd enn da de første modellene ble tatt i bruk i 2017. I 2024 er termisk behandling mot lakselus mer skånsom for fisken enn tidligere.
Bruken av termisk avlusning går ned, men antall ikke-medikamentelle behandlinger går opp. Behandlingsdødeligheten går ned, og termisk teknologi brukes i større grad i kombinasjon med ferskvann. Det er hovedlinjene i hvordan avlusningen i havbruksnæringen foregår per januar 2024.
– Det har vært store forbedringer i bruken av termisk behandling i dag kontra da metoden først ble tatt i bruk. Den ivaretok ikke fiskevelferden godt nok, sier Henrik Stenwig, direktør for helse og miljø i Sjømat Norge.
Kravene om svært lav forekomst av lakselus i oppdrett, er satt for å begrense mulig spredning til villaks.
Lus er en av de største utfordringene havbruksnæringen har. Strategien mot lakselus er å kombinere forebyggende tiltak med bruk av behandlinger for å fjerne lus fra fisken.
Behandlingsmetoden er enten ved bruk av legemidler eller bruk av såkalte ikke-medikamentelle behandlinger. Det siste er for eksempel bading i ferskvann, spyling og bruk av svakt oppvarmet vann (såkalt termisk behandling).
Bruken av medikamentelle behandlinger begrenser seg selv pga mulig utvikling av resistens hos lakselusen. Ved resistensutvkling blir man følgelig mer avhengig av ikke-medikamentelle behandlinger.
De fleste behandlingsmetoder (også bruk av noen legemidler) forutsetter at fisken må håndteres i større eller mindre grad, og det er i seg selv en utfordring for ivaretakelsen av fiskevelferden.
Det var i 2017 man så en bratt økning i bruken av termisk avlusning i norsk havbruksnæring. I februar 2017 ble regelverket for bruk av legemidler mot lakselus endret med mål om å redusere miljøpåvirkningen, hvilket førte til en nær dobling i bruken sammenlignet med 2016.
Etter to års vurdering konkluderte Mattilsynet i 2021 at metoden som inkluderer behandling mot lakselus i lunkent vann fremdeles ville være tillat. Det under forutsetning av at den gjennomføres slik at fiskevelferden blir tilfredsstillende ivaretatt.
Slik foregår en avlusning: Se episode nedenfor fra SinkabergHansen
Sikring av fiskevelferden er alltid viktig for oppdretterne
For alle typer dyrehold gjelder lovens krav om at “Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger”. Animalsk matproduksjon, enten den foregår over eller under vann, vil alltid ha utfordringer knyttet til sykdommer, inkludert forekomst av parasitter. I all animalsk matproduksjon vil det alltid være tap av dyr ved at de dør før de slaktes.
– Behandlinger mot lakselus betyr som regel at fisken må håndteres, og det er en påkjenning i seg selv. Denne påkjenningen er større for fisk som i ulik grad har symptomer på sykdom. Det er ofte tilfelle når fisken i en merd skal behandles mot lakselus. Derfor er det viktig at ikke bare nye behandlingsmetoder, men også de som er tatt i bruk, optimaliseres med tanke på ivaretakelsen av velferden.
Henrik Stenwig
– Valg av metode når fisken skal behandles, må vurderes nøye ut ifra fiskens helsestatus både fordi behandlingen kan forverre annen sykdom slik at fisken kan risikere å ikke overleve behandlingen, fortsetter han.
Myndighetene og havbruksnæringen arbeider for å kontrollere og redusere lakselusnivået i produksjonsanleggene. Oppdretterne teller lus hver 14. dag. Dersom temperaturen er høyere enn 4 grader telles det hver uke. Det er spesielt hunnlus det er viktig å ha kontroll over, fordi denne bærer egg.
Antall lakselus skal ikke overstige fastsatte grenser. Ved behov må derfor oppdretterne sette i gang tiltak - som for eksempel bruk av medikamenter, mekaniske metoder eller sette ut leppefisk som spiser lakselus. I dag er det mest orientering rundt bruk av mekanisk behandling og bruk av leppefisk.
Dette er avlusningsmetodene som benyttes:
- Oral avlusning (avlusningsmiddel tilsatt fôret)
- Medikamentell badebehandling: Medikamentet blandes ut i sjøvann og fisken "bader" i det.
- Ikke-medikamentell behandling (IMM): IMM er fjerning av lus med midler eller metoder som ikke er legemidler (eksempler er ferskvann, spyling, oppvarmet vann etc.). De vanligste metodene er mekanisk avlusing der lus fjernes fra laksen ved at den spyles eller børstes av, og termisk avlusing der laksen utsettes for varmt vann (28-34 °C) i 20 til 30 sekunder for å få lusen til å dette av.
Som Mattilsynet angir i sin veileder om bruk av ikke-medikamentelle behandlinger, er praksis og metoder for behandling med ikke-medikamentell behandling er under utvikling og forbedres hele tiden.
Havbruksnæringen har derfor selv initiert og finansiert forskning for å innhente kunnskap som kan lede til velferdsmessig bedre behandlinger. I tillegg brukes det store ressurser på å utvikle flere og mer effektive behandlingsmetoder metoder av og metoder for å forebygge av lakselus på fisken.
Det gjelder eksempelvis FHF-prosjektet TermVel, som har til formål å gi beste praksis for å forbedre termisk avlusning. Et annet eksempel er Lusepraksis som skal utvikle en beste praksis for forebygging og kontroll av lakse- med ivaretakelse av god dyrehelse og dyrevelferd.
En av rapportens hovedkonklusjoner er betydningen av at laksen er robust før metoden benyttes. I rapporten heter det blant annet:
“Laks som ikke er restituert, eller har andre iboende svakheter, har økt risiko for dødelighet med økt behandlingstemperatur. Resultatene fra forsøk underbygger at hvis fisken er i god stand behøver det ikke opptre dødelighet etter termisk avlusing.”
Dødelighet etter behandling er mer enn halvert
Fra første til tredje generasjons termisk avlusning, er så og si alle de tekniske komponentene erstattet med mer skånsomme og velfredstilpassede elementer. Å kombinere termisk behandling med andre teknologier som ferskvann og flush gjør også at behandlingen kan gjennomføres effektivt på lavere temperaturer enn det som er mulig med den opprinnelige modellen.
I tillegg har oppdrettsselskapene lært mer om hvilke biologiske forhold som må være på plass for at termiske behandlinger kan gjennomføres på en velferdsmessig forsvarlig måte. Fiskens robusthet vurderes nøye, og sjøtemperaturene kan ikke være for lave.
Som et resultat, er dødelighet etter behandling mer enn halvert.
– Det er gledelig å se metodene foredles og forbedres. Det er vårt selvsagte mål videre når det kommer til hvordan vi i fremtiden vil behandle og avluse fisken, sier Stenwig.
Vil du vite mer?
