– Stortinget ryddet opp i en feilslått ordning 

^{Foto: Peter Mydske}

Stortinget stemte denne uken for å avvikle Prisrådet for havbruk. Administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, mener vedtaket er riktig og etterlengtet, og avviser påstander at det handler om å slippe unna skattlegging. 

– Stortingets vedtak om å avvikle Normprisrådet er riktig. Prisrådet for Havbruk er en modell hentet fra petroleum og vannkraft, som er presset inn i en næring som er fundamentalt annerledes. Her er grunnrenteskatten isolert til verdiskapingen i sjøfasen. Grunnrente på havbruk er den eneste ressursskatten som starter midt i en verdikjede og normprising er en teoretisk gjennomsnittskatt som forsøker å finne en markedspris som egentlig ikke finnes, sier Ystmark.  

Derfor roser Ystmark flertallet på Stortinget, både partiene som har stått fast på sitt standpunkt fra tidligere, som Høyre og Frp, men også Sp, som har lyttet til kystbasert næring og distriktene og endret standpunkt i tråd med det.  

– Norge er verdensledende i havbruk. Vi har en komplett, globalt ledende verdikjede og sterkt norsk og kystbasert eierskap. Da bør skattesystemet understøtte det, ikke motarbeide det gjennom unødvendig byråkrati og teoretiske skattefundamenter som ikke samsvarer med virkeligheten, sier Ystmark. 

Da flertallet i Finanskomiteen for et par uker siden innstilte på å legge ned Prisrådet for havbruk, tok det ikke lang tid før kritikken kom. Kommentatorer i Aftenposten, Klassekampen, Bergens Tidende og Dagens Næringsliv samlet seg i det som liknet en felles og koordinert støtteerklæring for rådet. Dette sammenfalt med tilsvarende utspill fra Prisrådet egen leder, samt fra samfunnsøkonomer som har investert personlig prestisje i grunnrenteskattens utforming, inkludert prisrådet.  

Her ble det fremlagt påstander som at fjerning av Prisrådet vil føre til at havbruk ikke vil bidra i det norske spleiselaget.   

– Dette er en grunnleggende feilaktig beskrivelse av hva Stortinget faktisk har vedtatt. Ingen skattesatser endres. Havbruksnæringen betaler fortsatt 22 prosent selskapsskatt og 25 prosent grunnrenteskatt, i tillegg til produksjonsavgift, eksportavgift, FoU-avgift, eiendomsskatt på bruk i sjø og auksjonspris for alle tillatelser. Det som skjer er at en byråkratisk og feilslått ordning ryddes vekk, sier Ystmark. 

Et gjennomgangstema i kritikken er at selskapene nå vil kunne fastsette sitt eget skattegrunnlag og at det på gir økt fare for skatteunndragelse og feilrapportering. Ystmark mener det argumentet snur virkeligheten på hodet.  

– Selvrapportering er ikke unntaket i det norske skattesystemet. Det er hovedregelen. Hele systemet, fra vanlige lønnstakere til de største industrikonsernene, bygger på at skattyter rapporterer egne tall under dokumentasjonsplikt, kontrollmulighet og straffansvar. Normpriser er unntaket. Slik bør det selvsagt også være for havbruksnæringen. 

Det Prisrådet har gjort, er å fastsette en teoretisk månedlig normpris per vekt- og kvalitetsklasse basert på spotpris fra slakteri, med standardiserte fradrag for slakting, pakking, ising og logistikk. Problemet, ifølge Ystmark, er at virkeligheten er langt mer sammensatt. 

– Kostnadene varierer enormt mellom selskapene og fra dag til dag. Et slakteri på en øy med sjelden fergeforbindelse har høyere logistikkostnader enn et anlegg nært et logistikknutepunkt. Et slakteri med kai som kun tar små brønnbåter har høyere kostnader enn et som kan ta de største brønnbåtene, sier Ystmark og fortsetter:  

– Et selskap som videreforedler fisken i Norge fremfor nærmere markedet, skaper arbeidsplasser og bygger sosial lisens, men det gir høyere kostnader. Prisrådet har vært eksplisitt på at de ikke tar hensyn til dette. Da ender vi opp med et skattegrunnlag som avviker fra den reelle inntekten, og som kan gi både over- og underbeskatning. Begge deler er feil.  

Selvrapportering i tråd med etablerte retningslinjer for internprising er ikke «skattetriksing», sier Ystmark.  

– Det er et helt ordinært verktøy i skatteretten, brukt av næringsliv over hele verden. Eventuell uenighet mellom skattyter og Skatteetaten om hva som er riktig pris, er normalt, det er ikke juks. Skatteetaten har solid erfaring med denne typen kontroll. Det er ingenting som tilsier at havbruk ikke kan håndteres på samme måte som alle andre næringer. 

Særlig hardt for de minste 

I argumentasjonen mot Stortingets vedtak, er det også hevdet at fjerning av normprisregimet gavner de største selskapene og rammer de minste.  

– Ser vi på tilbakemeldingene vi har fått og får fra våre medlemmer, er det faktisk nesten motsatt. Det ukentlige rapporteringsregimet har vært ressurskrevende for alle, men det er de små og mellomstore, norskeide selskapene langs kysten som har båret den tyngste byrden, sier Ystmark.  

– De har ikke store compliance-avdelinger. Det er ikke tilfeldig at bredden i næringen, og ikke minst de mindre selskapene, har ønsket rådet avviklet. Den samlede rapporteringsbyrden har også vært en driver for konsolidering i næringen – noe som er stikk i strid med politiske mål om mangfold og kystbasert eierskap. 

Vil du lese mer?