Spørsmål og svar om fiskehelse og mattrygghet


Publisert 16.11.2023 av Henrik Wiedswang Horjen Fiskevelferd Havbruk Nord Sjømat Norge Havbruk Havbruk Midt Havbruk Vest

Hva lurer du på om fiskehelse, fiskevelferd og mattrygghet? Her finner du spørsmål og svar du måtte ha knyttet til fiskehelse, mattrygghet og merkeordning for laks.

Fiskehelse og fiskevelferd

Q: Hvordan vil dere selv betegne fiskehelsetilstanden i havbruksnæringen?

A: Hendelser vi har sett bilder av den siste tiden gjør dypt inntrykk. I vårt samfunnsoppdrag som matprodusenter er det en ting som skal være helt klart: Utgangspunktet er en forsvarlig håndtering av fisken vår. Det er udiskutabelt.

Fra 2000 og frem til i dag er produksjonen av laks tredoblet. Snittdødeligheten for bransjen har ligget stabilt rundt 14-16 prosent. Bransjen er entydig på at vi skal ned fra det nivået.

Q: Kan dere akseptere at fisken lider på denne måten?

A: Nei. Vi har et forbedringspotensial, og det forbedringsarbeidet er satt i gang. Nå er målet også å kunne vise effekten til allmenheten.

Vi oppdretter fisk i havet og naturen er noen ganger nådeløs. For villaksen som forlater elva for første gang, kommer i snitt bare fem av 100 tilbake. I beskyttede merder overlever i snitt 84 av hundre frem til fangst.

Sykdom er noe som kan dukke opp, uansett hvilken form for fisk og dyreproduksjon en har. Det betyr ikke at en aksepterer det, men en må selvsagt gjøre alt en kan for å prøve å forhindre det. Uforutsette hendelser kan oppstå, så er det vår oppgave å sørge for at det skjer så sjeldent som mulig.

Q: Hva gjør havbruksnæringen for å bedre fiskehelsen?

A: Det er et stort spørsmål som krever et grundig svar. Vi tar ikke lett på denne oppgaven. Det vies store ressurser i at fiskehelsen gjennomgående skal bli bedre enn hva den er i dag.

Grunnlaget for fiskens overlevelsesevne dannes i de tidlige livsfaser. Avl og genetikk er derfor vesentlig. Arbeidet for å øke kunnskap rundt settefiskproduksjon intensiveres også for å sikre at det settes ut en levedyktig smolt hver gang. Av tiltak satses det blant annet på på utsett av større fisk i sjø, såkalt post-smolt. Fordelene med post-smolt, er i første rekke at fisken er sterkere. Dessuten reduserer man eksponeringstiden i sjø og dermed sannsynligheten for luseeksponering og smitteoverføring fra andre anlegg.

På teknologisiden er flere omfattende prosjekter igangsatt. Sensorer, måledata og kunstig intelligens er verktøy som kan brukes for å gi hver enkelt fisk i merden en egen oppfølging og mer målrettet behandling. Det vil på populasjonsnivå kunne gi store positive utslag for både fiskehelse og velferd.

Det arbeides med å få på plass varslinger fra sensorer om forhold i sjøen som kan gi katastrofale utfall. Det er utviklet skjørt som kan slås rundt merder for å hindre innsig av lus og alger. Lusefeller og luselasere er tatt i bruk av flere for å hindre lusepåslag på laksen. Det samme gjelder nedsenkbare merder, hvor foreløpig lovende resultater viser at de helt kan forhindre forekomster av lus.

På bransjenivå har Sjømat Norge det siste halvannet året arbeidet med å konkretisere en plan for å redusere smittespredning i næringen. Oppgaven krever store ressurser å få gjennomført, men er nå i ferd med å iverksettes langs kysten. Dette er tiltak som kommer i tillegg til kravene i regelverket.

Les også: Fiskehelse i høysete

Q: Vil dere erkjenne at fiskehelsen er et problem i havbruksnæringen?

A: Ja. Vi har, som alle andre næringer, uten tvil utfordringer. Problemet må likevel nyanseres, i det vi rent faktisk kan og skal forebygge, og der ny kunnskap gjør at vi må få tid til å finne de rette tiltak. Som bransje har vi gjort vanvittige fremskritt på de ca. 50 år oppdrett har vært en næring, øvrig husdyrnæring har eksistert i flere 1000 år.

Oppdrett er forbundet med risiko, både økonomisk og biologisk. Det tar omtrent tre år for en oppdrettslaks å nå slaktevekt, mens det for de vanligste norske kyllingetyper tar omtrent 1-3 måneder, og 6 måneder for slaktegrisen.

Mye kan skje underveis. Spesielt massedød-situasjoner kan ha elementer av uflaks og være et resultat av naturgitte forhold som rask og uventet algeoppblomstring, oksygendropp som følge av temperatursvingninger i vannsøylen eller krevende værforhold.

Andre ganger skyldes det dårlig planlegging, systemsvikt eller menneskelige feil. Utbrudd av klinisk sykdom, spesielt sår eller andre infeksiøse lidelser, krever kunnskap om komplekse biologiske prosesser gjennom hele produksjonskjeden. Også på dette området jobbes det stadig mer systematisk for å redusere frekvens og alvorlighetsgrad av slike hendelser.

Søkelyset vi har fått mot oss som bransje i høst, viser at vi har et stort forbedringspotensial.

De aller beste opererer med god fiskehelse og en dødelighet per generasjon på rundt fem prosent. Det er en pekepinn på hva som er mulig.

Les også: Vil bidra til at riksrevisjonens arbeid følges opp

Q: Hva definerer dere selv som god fiskehelse? Hvilket måltall har dere satt dere når dere kommer til andel dødfisk i produksjon? Hva vil dere selv være fornøyd med?

A: De aller beste opererer med god fiskehelse og en dødelighet per generasjon på rundt fem prosent. Fiskehelsen avhenger av flere forhold, og sykdom kan spres mellom anlegg.

Snittdødeligheten for bransjen har ligget stabilt rundt 15-16 prosent siste årene. Andel av fisk som dør før planlagt slakting, er en av flere indikatorer for om produksjonssyklusen har foregått som planlagt, eller om det må gjøres forbedringer.

Det er bred enighet om målsetningen om å sørge for at andelen dødfisk i lakseproduksjonen skal signifikant ned fra dagens nivå. 

Q: I sommer gikk dere ut med en uro på bakgrunn av sårproblematikk. Vi vet at gjellesykdommer og hjertesprekk er sykdommer som er i stor grad utbredt langs kysten. Hvordan vil dette utvikle seg fremover? Er det grunn til å tro at vi vil se bedring?

A: Det tar omtrent tre år for en oppdrettslaks å nå slaktevekt, og i den konteksten må vi forventningsstyre på at forbedringsreisen vi er på tar tid.

Det siste halvannet året har Sjømat Norge arbeidet med å konkretisere en plan for å redusere smittespredning i næringen. Oppgaven krever store ressurser å få gjennomført, men er nå i ferd med å iverksettes langs kysten. Dette er tiltak som kommer i tillegg til regelverkskrav.

Så er det sånn at den viktigste jobben gjøres på merdkanten.

Les mer: Urolig for sårproblematikk

Q: Hvorfor ser vi dette gang på gang? Hvor lenge må en akseptere dette her?

A: Slike bilder en har sett i mediene er noe en absolutt ikke aksepterer. Det går dypt inn på alle som jobber i næringen, og særlig de på merdkanten som må håndtere slike krevende situasjoner.

Sykdom oppstår, uansett hvilken form for fisk og dyreproduksjon en har. Det betyr ikke at en aksepterer det, men en må selvsagt gjøre alt en kan for å prøve å forhindre det.

Algesituasjonen i nord, våren 2019, er et godt eksempel på uforutsette hendelser kan oppstå. Da døde millioner av laks brått som følge av kvelning ved at algen med vannmassene forflyttet seg i merdene. En viktig lærdom fra den hendelsen var betydningen av å ha gode beredskapsvarslingssystem på plass.

Q: Hva vil dere gjøre for å hindre at hendelser som massedød som vi har sett bilder av skjer igjen?

A: Uforutsette situasjoner med massedød kan oppstå, vi kan aldri kontrollere biologi og sykdomsutbrudd fullt ut.

Derfor startet vi arbeidet for over ett år siden med å samle topplederne i havbruksnæringen. Vårt hovedmål er å bedre fiskevelferden generelt, og derigjennom redusere sannsynligheten for at massedød oppstår gjennom forebyggende arbeid.

For å være konkret. Selskapene må bli flinkere til å snakke sammen, koordinere drift og gå tettere på forskningsmiljøene.

Så er det et viktig poeng her. Dette handler om biologi. Vi har vært ute for tilsvarende alvorlige sitasjoner før som vi har lykkes med å håndtere, og det samme skal vi klare nå.

Q: Nå har vi sett gjentakende situasjoner med dårlig fiskevelferd. Bør man bremse opp og ta ned produksjonen?

A: Vi er ikke tilfredse med sånn det er i dag, og derfor vi har satt både fiskehelse og fiskevelferd øverst på agendaen. Det er et uønsket tap når fisk dør.

Løpende vekst kan gå hånd i hånd med positiv utvikling av velferd og helse gjennom systemtenkning. Da blir det klarer hvor i produksjonen det er utfordringer, og hvor det finnes forbedringspotensialer.

Sjømat Norge har iverksatt et bransjeprosjekter for systemer for å heve standarden ytterligere på fiskehelse og fiskevelferd, noe som bransjen er enig om er en forutsetning for at næringen kan vokse.

Som næring må vi satse enda mer på forebygging, men også bedre overvåkning av fisken underveis for å sikre god helse og velferd i hele livsperioden.

Q: Havbruksnæringen har i lang tid klaget på manglende vekst. Hvordan mener dere det hengersammen med fiskevelferdssituasjonen? Er det klokt med vekst gitt den fiskehelsesituasjonen som er nå?

A: Realiteten er at med dagens regulering blir det ikke vekst hvis man ikke har god kontroll med fiskehelsen. Ingen straffes mer enn oppdretteren, og det er vår plikt å levere på fiskevelferd og fiskehelse.

Da vi lanserte Sjømat 2030 proklamerte vi at det er et premiss at veksten skal skje på bærekraftige vilkår. Det står seg fortsatt, og inkluderer selvsagt fiskehelse.

Perlesnormaneter

I høst har det blitt rapportert om uvanlig mye forekomster av perlesnormaneter. Maneten har forårsaket forøket dødelighet, og Sjømat Norge har uttrykt bekymring for utviklingen.

Les mer: Manetangrep skaper sterk bekymring

Q: Hva skyldes det pågående manetangrepet? Hvorfor er det så intenst i år? 

A: Perlesnormaneten er et såkalt nesledyr med neslegift som de bruker til å lamme og drepe byttedyr eller fiender. Denne neslegiften kan skade fiskens gjeller, hud og øyne. Flere anlegg langs hele kysten er påvirket av perlesnormanet de siste ukene, og vi observerer alt fra mild til mer alvorlig påvirkning.  

Maneten driver passivt med havstrømmene og kan bli opptil 30 meter lang. Normalt holder den til i varmere farvann. Årsaker til større problemer i år enn tidligere kan henge sammen med klimaendringer, da arten normalt har sin utbredelse i sørligere områder.    

Perlesnormaneten utgjør en trussel for oppdrettsfisk.
FOTO: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet

Q: Hvorfor er maneten farlig for oppdrettsfisk? 

A: Der villfisken kan rømme unna den giftige maneten, er oppdrettsfisken stengt inne på et begrenset areal.  

Perlesnormaneten er egentlig en koloni av mindre individer, der noen individer har ansvaret for reproduksjon, andre for bevegelse og navigasjon, og noen sørger for mat. Kolonien kan brytes opp ved kontakt med merdene, og når disse kommer i kontakt med fisk (eller mennesker) vil det skade vevet.  

Kolonien kan bli opptil 30 meter lang. Bølger, turbulens og fysiske barrierer – som havbruksmerder – kan splitte kjeden. Ifølge Havforskningsinstituttet er også de små bitene er problematiske. Enkelte av disse individene har sterk neslegift for å beskytte kolonien. 

Om et individ med nesleceller kommer inn i merden, skader de fisken i gjeller og gir brannskader ved kontakt. Manetangrepene kan sammenlignes med forbrenning som skjer hos oss mennesker. Forbrenningen kan variere fra første til tredjegrads forbrenning. 

Angrepet minner på mange måte om algesituasjonen våren 2019 i Nordland og Sør-Troms da 14.000 tonn fisk brått døde etter oppblomstring av Chrysochromulina leadbeateri. Dødsårsaken til fisken var da kvelning.  

Det kan tyde på at regnbueørreten tar mye mindre skade fra perlesnormaneten enn laksen, men årsaken til dette er ikke kjent. Forklaringen kan være tykkere slimlag eller at fisken klarer å se maneten. Her er det behov for mer forskning. 

Finnes det overvåkning av perlesnormaneter?  

A: Havforskningsinstituttet mener at det er behov for en kvantitet overvåking av maneter. I implementeringen av algeovervåkning, vil Sjømat Norge nå vurdere om dette kan omfatte maneter og andre organismer. Det er viktig å få på plass overvåkning og forebyggende tiltak for å være forberedt om dette problemet utvikler seg. 

Observasjoner av perlesnormanet langs kysten. Kilde: Dugnadforhavet.

Q: Hva kan man gjøre ved et manetangrep?  

A: Det er relativt få tiltak per i dag som kan settes inn ved observasjon av perlesnormanet. Skjerming, som skjørt og lignende, kan være et tiltak, samtidig går manetene langt dypere enn det skjerming ved hjelp av skjørt gir, opplyser Åkerblå. Per i dag har vi ikke nok kunnskap om bruk av skjørt ved observasjoner av perlesnormaner fører til at fisken skjermes, eller om skjørtene hindrer maneter i å følge med vannstrømmen ut av merden.  

Det kan se ut til at det er gunstig og at man kan redusere skadepotensialet om en kan få fiskegruppen til å stå lavt i vannsøylen, unngå fôring, håndtering og behandling. Effekten av å utsette fôringen kan være forbigående om manetsituasjonen vedvarer. Det vil også være utfordrende å utsette nødvendige behandlinger mot lakselus over lang tid. Et viktig tiltak er å unngå/utsette notspyling dersom det observeres en del perlesnormanet som ligger mot nota. Både for å hindre at manetene brytes opp i små biter, og i tillegg unngå den ekstra påkjenningen det er på fiskens gjeller med partikler som frigjøres. 

FHF har utlyst midler til kunnskapssammenstilling og beste praksis for å forebygge og unngå skader fra perlesnormaneter. 

Tiltak for å unngå skader fra perlesnormaneter på oppdrettsfisk (fhf.no) 

Q: Hvordan reagerer fisken på angrepene?  

A: I flere påvirkede anlegg observeres dårlig appetitt og avvikende atferd. Kontakt med perlesnormanet er trolig smertefullt for fisken, og maneter inne i merden kan føre til at fisken stresser, som kan føre til større oksygenbehov og risiko for at fisk skader seg på notveggen. Manetene har nesleceller og en sterk neslegift som kan føre til skade på fisk. 

Der villfisken kan rømme unna den giftige maneten, er oppdrettsfisken stengt inne på et begrenset areal. Angrepet minner på mange måte om algesituasjonen våren 2019 i Nordland og Sør-Troms da 14.000 tonn fisk brått døde etter oppblomstring av algen Chrysochromulina leadbeateri.  

Les også: Fakta om “dødsalgene” 

I etterkant av algeangrepet i 2019 etablerte Sjømat Norge en egen algeovervåkning. I hvilken grad overvåkes manetforekomster i dag?  

A: Havforskningsinstituttet mener at det er behov for en kvantitet overvåking av maneter. I implementeringen av algeovervåkning, vil Sjømat Norge nå vurdere om dette kan omfatte maneter og andre organismer. Det er viktig å få på plass overvåkning og forebyggende tiltak for å være forberedt om dette problemet utvikler seg. 

Mattrygghet

Q: Hvilke prosesser går fisken gjennom fra den slaktes til den havner i butikken?

A: Hovedparten av slaktemoden fisk fraktes fra merden til slakteriet. En mindre andel fisk slaktes via enten bløggebåt eller slaktebåt.

Fisken blir først bedøvd og utblødd. Prosessen er nøye overvåket, hvor fisken kontrolleres både manuelt og automatisk flere steder. En del av slakteriene er innredet slik at fisken selv svømmer inn i avlivningsenheten. Daglig gjøres kontroller av at avlivningsutstyret fungerer som tiltenkt.

Etter avlivning bløgges fisken. Fisk som ikke utviser normal utblødning kasseres.

Heretter følger kvalitetssorteringer, før fisken sløyes og eventuelt fileteres før den pakkes og er klar til å forlate fabrikken.

Q: Fisk som har vært syk, hva skjer med den? Kan den havne i butikken?

A: Fisk som ikke oppfyller kravene til trygghet, skal ikke bli brukt som mat.

Dette inkluderer selvdød fisk – som selvsagt ikke brukes til menneskemat, men går til blant annet biogassproduksjon. Noe annet er et klart lovbrudd. Sjømat Norge tar klart avstand fra lovbrudd

På slakteriene er det både automatiske og manuelle kontroller som sørger for at disse strenge reglene følges.

Q: Kan dere garantere at selvdød ikke blir solgt til forbruker?

A: På slakteriene er det både automatiske og manuelle kontroller som sørger for å kontrollere kvaliteten på fisken, og at regler følges.

Fisk som slaktes via bløggebåter og slaktebåter går i egne varestrømmer om de landes på et ordinært lakseslakteri. Fisken går da igjennom slakteriets kvalitetskontroll og måles på flere indikatorer som stivhet, utbløgging og kvalitet på fileten.

Fisk som ikke oppfyller kravene til trygghet blir ikke til mat. Dette inkluderer selvdød fisk – som selvsagt ikke brukes til menneskemat, men går til blant annet biogassproduksjon.

Q: Hva vil skje dersom selvdød fisk ville gått ut til markedet?

A: Det er i produksjonsprosessen flere steder der det er kontroller som vil sortere fra selvdødfisk, eller fisk som an andre årsaker ikke er egnet for konsum. Fisk som ikke oppfyller kravene til trygghet blir ikke brukt som mat. Det er å anse som et lovbrudd.

Fisk er svært lett fordervelig. I forhold til f.eks. storfe der lange modningsprosess gjør kjøttet mørt, vil fisken fort avsløre seg selv gjennom lukt og utseende om den ikke er egnet til konsum.

Les også: Vi tar forbrukeruro på alvor

Q: Kan dere garantere for mattryggheten?

A: Først og fremst inneholder laks en rekke viktige næringsstoffer som blant annet vitamin D, omega-3 fettsyrer, selen og proteiner av god kvalitet. Det finnes en rekke studier som har dokumentert helsegevinstene ved å spise sjømat.

Mattryggheten er, og vil alltid være, det aller viktigste for oss som produserer sjømat. Mattilsynet fører tilsyn med næringen og følger opp et strengt regelverk som definerer hva som er trygt og tilhørende kontrollregime. Laks er trygt å spise.

Løfter man blikket ser man at hver dag spises det 16,8 millioner laksemåltider verden over. Vi legger vår stolthet i laksen vi produserer er av god kvalitet, det er for oss et eksistensielt spørsmål.

Vitenskapskomiteen for Mat og miljø (VKM) sier entydig at laks er sunt, alle aldersgrupper bør spise mer og ikke mindre av laks. Helsefordelene av å øke inntaket av fisk og spise to – tre måltider i uken, oppveier risikoen for negative helseeffekter av å få i seg miljøgifter fra fisk. Det gjelder for alle aldersgrupper.

Fisk som ikke oppfyller kravene til trygghet, skal ikke bli brukt som mat. Noe annet er et klart lovbrudd.

En må og kunne legge til at det tas over 15.000 prøver av laks årlig. Prøvene, som tas av Havforskningsinstituttet, viser at laks er trygt å spise uten funn av fremmedstoffer

Merking av laksens helsetilstand

Q: Hva er grunnen til at dere har snudd i saken om merking av laksens helse, slik Forbrukerrådet tok til orde for?

A: Først av alt vil vi uttrykke forståelse for at forbrukerne kan være urolig for å spise mat fra dyr som kan ha vært syke. Fisk som kan representere risiko for folks helse skal ikke, og blir ikke, brukt som mat.

Vårt poeng har aldri vært å undervurdere hva forbrukerne måtte ønske av informasjon om hvordan fisken vår har hatt det. Et detaljert sporbarhetssystem om fiskens liv er hos de fleste selskaper allerede både etablert og integrert.

Vi har stilt oss tvilende til at en merkeordning for hver enkelt fisk, fordi det ikke lar seg gjennomføre med troverdighet. Derfor er vi glade for at Forbrukerrådet har avklart at de ønsker frivillige ordninger for informasjonsdeling og på et sporingsnivå knyttet til sted og produksjonsanlegg.

Det er for oss en viktig avklaring, som nyanserer forslaget. 

Les også: Full sporbarhet i sjømatnæringen

Q: Hvordan vil dere angripe den saken videre?

A: Vi tar forbrukernes ønske om mer informasjon om dyrehelse og bærekraft på alvor. Fra før av ligger mye informasjon allerede åpent tilgjengelig, men den kan gjøres lettere tilgjengelig for forbrukerne.

I selskapenes interne sporingssystemer inngår relevante fiskehelseparametere som behandling, medisinering, avlusninger o.l.

Å tilgjengeliggjøre denne informasjonen er et arbeid som næringen nå vil intensivere i samarbeid med myndighetene.

Listeria

Q: Hva er listeria?

A: Listeria er en såkalt miljøbakterie som finnes overalt hvor det er organisk materiale, og kan forekomme i næringsmiddelvirksomheter. Bakterien har “spesialisert” seg i å nedbryte organisk materiale, og har dermed sin plass i økosystemet, og trives godt der det er kjølig (kjøleskaptemperatur) og fuktig.

Det finnes ulike stammer av listeria-bakterien, og mange er helt ufarlige for mennesker. Det er stammen Listeria monocytogenes (LM) som kan føre til sykdom hos immunsvekkede og være problematisk for gravide.

Nyere forskning tyder i tillegg på at det innad i LM-stammene er store forskjeller på om stammen fører til sykdomsutbrudd hos mennesker eller ikke.

Q: Hva er Listeriose?

A: Listeriose er sykdommen man får, dersom man blir syk av listeria. Listeriose kan være alt fra milde symptomer til mer alvorlig hjernehinnebetennelse, og i verste fall dødelig. Det er i utgangspunktet kun risikogrupper som er spesielt utsatt for alvorlige listeriose-tilfeller. Med risikogrupper menes eldre (typisk over 80 år) og immunsvekkede. I tillegg er listeria en av mange årsaker til at gravide kan abortere.

Q: Hvordan smittes man med listeria?

A: Det er spesielt to forhold som må være oppfylt. Det ene er at listeria bakterien rent faktisk må være til stede i maten. Det andre er tiden fra eventuelt tilførelse av bakterien og til maten spises.

Spiseklare produkter, det vil si mat som spises kaldt, anses som risikoprodukter. Det er likevel ikke all spiseklar mat som er et egentlig risikoprodukt. Mat som er saltet og/eller tørket er for eksempel produkter der listeria ikke kan vokse. Rå laks (sushi) anses ikke som en vesentlig kilde til listerioseutbrudd, da laks til sushi typisk har kort holdbarhetstid.

Røykelaks, rakfisk, kjøttpålegg og upasteurisert melk er eksempler på spiseklar mat har ført til listeriautbrudd. Det har også vært tilfeller knyttet til fryste grønsaker som spises rått.

Q: Hvor stor er risikoen for å bli smittet av listeria?

A: Generelt er risikoen for å få listeriose lav i Norge i forhold til andre land vi vanligvis sammenligner oss med. Bildet nedenfor viser antall tilfeller av listeriose per 100 000 innbygger, hvor raten ligger på 0,10 til 0,49 i Norge for de seneste dataene fra ECDC, det europeiske smittevernbyrå.

Ser man nærmere på fordelingen av sykdommer forårsaket av næringsmiddelbårne bakterier i Norge, er Listeriose den som forekommer sjeldnest i statistikken til MSIS, Folkehelseinstituttets statistikkbank.

Antall forekomster per på har de siste årene ligget rundt 20-30 tilfeller.


Q: Hva kan man selv gjøre for å unngå listeriose?

A: Det viktigste rådet er å følge myndighetenes anbefalinger, les mer her.

Utfordringen med listeria er spesielt at den kan vokse ved kjøleskaptemperaturer. Det aller viktigste er å ha god kontroll med kjøleskaptemperaturen hjemme. Risikogrupper bør dessuten spise maten så fersk som mulig, dvs. unngå spiseklarmat som nærmere seg slutten av eller har overskredet holdbarhetstiden. Man bør også være varsom med å spise mat fra pakninger som har vært åpne lenge, og mat som har vært mye inn og ut av kjøleskapet, eller for eksempel stått ute lenge i forbindelse med søndagsfroksten eller i julehøytiden. Mat som varmebehandles rett før den spises er ikke et problem.

Det er i utgangspunktet kun risikogrupper som må være varsomme. Andre i husholdningen kan godt spise maten.

Q: Hva gjør sjømatprodusentene?

A: Alle næringsmiddelvirksomheter som produserer spiseklar mat, er forpliktet til å innføre et listeria-overvåkningsprogram. Lakseslakteriene har dessuten gjennom tiden utarbeidet et omfattende listeria-overvåkningsprogram. Hygiene er viktig. Dette både når det gjelder renhold generelt, men også i de ulike krav som stilles til virksomhetens hygieniske innretning fra håndteringen av den levende laksen til en ferdig skåret røykt lakseskive.

Jo nærmere produktet er å bli ansett spiseklart, jo strengere krav er det til innretning og utstyr. Man kan hverken slakte eller høste sterile (bakteriefri) råvarer. Derfor er det ulike krav til utstyr og tiltak fra aller første håndtering av dyret i slaktefasen til maten er ferdig pakket. Dette er en styrt prosess fra start til slutt. For hvert trinn som gjøres blir kravene løpende strengere og strengere.

Virksomhetene overvåker for listeria i både miljøet og i produktene. Avhengig av hvor man finner listeria blir det satt inn relevante tiltak. Finner man listeria i maskinen på et slakteri eller i fabrikk blir det satt i gang en omstendelig rengjøringsprosess der maskinen demonteres fullstendig.

I tillegg til strenge krav til hygiene er produktutvikling et selvstendig spor. Ved hjelp av pakkegass, tilsetningsstoffer eller andre tiltak kan man både redusere og eventuelt hemme at listeriabakterien kan vokse i produktet, dersom listeria skulle være til stede.

Vil du vite mer?

 
Henrik Stenwig
Henrik Stenwig
Direktør miljø og helse
Mobil: 918 20 072
Lone Flyvholm
Lone Flyvholm
Fagsjef miljø og helse
Mobil: 986 62 017

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Brudd i forhandlingene i Havbruksoverenskomsten

Hyse vs brosme 1-0

Høring: Nasjonale kostråd for god helse og gode liv

Viktig for fiskeindustrien

Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene

Permitteringsregler i fiskeindustrien

Enighet i forhandlingene med NNN

– Svaret er Ja!

Følg seminaret fra Grand

Vårens lønnsoppgjør