Manetangrep skaper sterk bekymring

Perlesnormaneter utgjør en trussel for oppdrettsfisk langs kysten. Nå uttrykker Sjømat Norge bekymring etter at manetangrepet tiltar i styrke.  

– Angrep fra perlesnormanet er et biologisk fenomen utenfor vår kontroll, og det er vondt å se hvilke lidelser det påfører fisken. Nå vurderer vi situasjonen fortløpende. Vi er absolutt bekymret over det vi ser, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.  

Etter at de første varslene om perlesnormaneter fant sted tidlig i høst har angrepet tiltatt i styrke de siste ukene.  

Ifølge tall fra Aquacloud skyldtes 8,6 prosent av dødeligheten i november angrep fra maneter. Flere selskap har meldt om akutt dødelighet, og i desember har dødelighetsandelen som følge av maneter økt ytterligere.  

Les også: Spørsmål og svar om fiskehelse, perlesnormaneter og mattrygghet

Uvanlige angrep

Fisken dør som regel av å få maneter i gjellene, men kan også dø som følge av stressreaksjonen angrepet medfører. I likhet med brennmaneten, har perlesnormaneten nesleceller med gift, som kan medføre brannskader på fisken. Maneten kan også ha andre indirekte effekter på fisken, blant annet redusert appetitt. 

Flere av aktørene som er rammet melder om at manetene kan forårsake sårdannelser etter at angrepet tilsynelatende er overstått. Særlig fisk med underliggende sykdom er utsatt.  

I 1997 og 2001 var det to episoder med perlesnormaneter på Vestlandet og Trøndelag, begge tilfellene var i november-desember. Årsaker til større problemer i år enn tidligere kan henge sammen med klimaendringer, da arten normalt har sin utbredelse i sørligere områder.  

Maneten lever i hele vannsøylen fra overflaten og helt ned til 1000 meters dyp. Maneten driver passivt med havstrømmene og kan bli opptil 30 meter lang.  Når den treffer notveggen deler den seg, og skader fisken ved kontakt.  

Vanskelig å forsvare seg mot

Der villfisken kan rømme unna den giftige maneten, er oppdrettsfisken stengt inne på et begrenset areal. Angrepet minner på mange måte om algesituasjonen våren 2019 i Nordland og Sør-Troms da 14.000 tonn fisk brått døde etter oppblomstring av algen Chrysochromulina leadbeateri. 

Les mer: Tar grep for å bedre algeberedskapen

– Selskapene uttrykte da en maktesløshet mot giftalgene. De samme beskrivelsene har blitt gjengitt nå fra de selskapene som har blitt rammet. Det er vanskelig å forsvare seg når maneten først er der. Situasjonen beskrives som akutt, men lokal, sier Ystmark.  

Der algeangrepet var avgrenset til et begrenset geografisk område er det selskap langs hele kysten som er truffet i høst. Men alvorlighetsgraden varierer, i noen områder er det høyere konsentrasjoner av maneten enn i andre områder.

– Vi operer på lag med naturen, på godt og vondt. Dette er en relativt ny situasjon for oss. Vi er opptatt av å overvåke situasjonen for å vite hva som skjer. Det vi lærte i forrige runde med giftalgene var betydningen av en god beredskap dersom en massedød skulle inntreffe for flere selskap samtidig.

Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge

Manetangrepene kan sammenlignes med forbrenning som skjer hos oss mennesker. Forbrenning kan variere, akkurat som det skjer hos oss, fra første til tredjegrads forbrenning.

Webinaret Sjømat Norge arrangerte med FHF og NCE Aquacluster hadde til hensikt å gi status og innsikt i hvordan man skal forholde seg til maneten. I implementeringen av algeovervåkning, vil Sjømat Norge nå vurdere om dette kan omfatte maneter og andre organismer. 

– Det er viktig å få på plass overvåkning og forebyggende tiltak for å være forberedt om dette problemet utvikler seg, sier Grøttum.

Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfinansiering (FHF) er i gang med å planlegge prosjekter for å gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å håndtere denne maneten i fremtiden.