Vi tar forbrukeruro på alvor

Havbruksnæringen i Norge driver et kontinuerlig arbeid for trygg mat og god fiskehelse. Mediesaker om negative enkelthendelser den siste tiden, tar Sjømat Norge på høyeste alvor.

– Den siste tiden har havbruksnæringen vært i søkelyset på grunn av svært uheldige enkelthendelser. Dette tar vi på høyeste alvor, sier direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum.

Sjømat Norge har den siste tiden hatt en rekke møter, blant annet et ekstraordinært møte i topplederforumet for biosikkerhet. Dette forumet består av toppledere innen fiskehelse som i over ett år har jobbet målrettet for å utvikle og iverksette tiltak i næringen som skal styrke ivaretakelsen av fiskens helse.

– Vi kommer til å ta initiativ til møte med forbrukermyndighetene, Sjømatrådet og Mattilsynet om hvordan vi kan øke informasjonen til forbrukerne om fiskehelsen og fiskevelferden i norsk havbruksnæring, sier adm.direktør Geir Ove Ystmark.

Les også: Full sporbarhet i sjømatnæringen

Hvordan jobber vi for å ta vare på fisken?

– Vi forstår at rapportene om sykdom og dødelighet i havbruksanlegg skaper bekymring og uro. Vi tar både hendelsene og hvordan de skaper uro, på alvor. Selv om dødeligheten i laksenæringen blir stadig lavere, er det alltid en risiko for kritiske hendelser, legger Ystmark til.

Havbruksnæringen jobber kontinuerlig med tiltak for å forebygge at fisken smittes av sykdom. For Norges største sjømatorganisasjon, er det svært viktig å ha åpenhet rundt fiskehelse og hvilke tiltak som iverksettes. Næringen er også positive til flere og uanmeldte tilsyn i havbruksnæringen. Åpenheten øker også forståelse for kompleksiteten som gjelder alle former for dyrehold og matproduksjon og om hvilke krav myndighetene setter til havbruksaktørene.

Biosikkerhetsarbeidet er knyttet til to hovedområder: 

• 1. Redusere «passiv smitteoverføring», som handler om at sykdomssmitte spres med vannmassene. Det viktigste tiltaket i den sammenheng er å organisere produksjonen i områder slik at disse kan tømmes helt for oppdrettsfisk i en periode. Dette innebærer en betydelig omorganisering av produksjonen i produksjonsklynger, og en organisering basert på modeller med utgangspunkt i hvordan vannstrømmer flytter smitte. 
  
  2. Det andre hovedområdet er «aktiv smitteoverføring», som handler om overføring av smitte fordi fisk eller utstyr flyttes mellom områder. Her pålegger næringen seg selv betydelige restriksjoner i mulighet for å flytte fisk og utstyr. 

Mattrygghet og merking

Medieoppslag med bilder av fisk med sårskader eller store mengder død fisk i merd, berører alle. Dette er det verste som kan inntreffe oppdretteren. Sjømat Norge er svært tydelige på at selvdød fisk ikke skal brukes til menneskemat. Det er dessuten forbudt. Selvdød fisk blir destruert og håndtert på samme måte som selvdøde dyr i annen matproduksjon. Ofte blir det brukt til formål som biogassproduksjon.

Les også: Fiskehelse i høysete

– Vi har forståelse for at forbrukere er urolig for å spise mat fra dyr som kan ha vært syke. Fisk som kan representere risiko for folks helse skal ikke, og blir ikke, brukt som mat, sier Ystmark.

Sjømat Norge forstår at forbrukerne ønsker god informasjon om maten. Mye informasjon ligger allerede åpent tilgjengelig, men den kan gjøres lettere tilgjengelig for forbrukerne. Det er et arbeid som næringen nå vil intensivere i samarbeid med myndighetene.

Sjømat Norge har vært tvilende til at en merkeordning for hver enkelt fisk, fordi det ikke lar seg gjennomføre med troverdighet. Derfor er vi glade for at Forbrukerrådet har avklart at de ønsker frivillige ordninger for informasjonsdeling og på et sporingsnivå knyttet til sted og produksjonsanlegg. Det er for oss en viktig avklaring, som nyanserer forslaget. 

– Nye informasjonskanaler, økt frekvens på tilsyn, bedre selvrapportering og økt forskning på fiskehelse, er alle tiltak som vi både ønsker velkommen og hvor vi ønsker å bidra til reell og praktisk utforming, sier direktør havbruk, Jon Arne Grøttum.