Den siste tidens enkelthendelser krever handling. Da må vi som organisasjon ta grep.
– Havbruk er et kontinuerlig forbedringsarbeid og nå er tiden inne for å ta grep i lys av en rekke enkelthendelser, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.
Sammen med tillitsapparatet har Sjømat Norge jobbet iherdig med en tiltakspakke. Torsdag 23. november møter Ystmark, sammen med tillitsvalgte, statsråd Cecilie Myrseth, Mattilsynet og Sjømatbedriftene.
I møtet presenteres tiltakene, samt at det blir gitt en status for igangsatt arbeid.
– Etterlevelse av regelverket må bli bedre. Havbruk er en gjennomregulert næring. Vår opplevelse er at regelverket er tilstrekkelig, men at etterlevelsen av dette ikke er god nok i alle virksomheter, sier Ystmark.
Sjømat Norge har nå tatt grep for å bedre situasjonen og sikre at regelverket forstås og følges – og det uten unntak.
Brudd på regelverket ser vi på – og har vi alltid sett på – som uakseptabelt. Vi vil også se nærmere på hvordan vi kan tilgjengeliggjøre mer informasjon og bygge en åpenhetskultur for å bygge tillit til oss og vår virksomhet.
Geir Ove Ystmark
Fellesnevneren for flere av sakene den siste tiden, er bruken av bløggebåter i forbindelse med nødslakting.
– På bakgrunn av god dialog med Mattilsynet er vi nå i ferd med å avslutte arbeidet med en skriftlig klargjøring av nødslakteprosessen. Dette for å sikre god regeletterlevelse, sier Ystmark.
Sjømat Norge organiserer blant annet rederier, havbruksbedrifter og slaktebedrifter. Det vil nå igangsettes kursing av medlemsbedrifter i systematisk kvalitets- og risikostyring som vil være relevant for all risikohåndtering bl.a. fiskehelse, fiskevelferd og mattrygghet langs hele verdikjeden.
Fiskehelse og fiskevelferd inkludert reduksjon av dødelighet, jobber næringen kontinuerlig med. For halvannet år siden etablerte Sjømat Norge et topplederforum for bedre biosikkerhet – altså smitteforebygging, for å redusere sjansen for at fisken blir syk.
Sjømat Norge lanserer et måldokument på biosikkerhet, og arbeidet med implementering i regionene er allerede i gang. Rapporten overleveres til Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth torsdag 23. november, og vi vil invitere næringen og media til lanseringswebinar.
Konklusjonene fra rapporten peker på følgende tiltak for å redusere smittespredning mellom anlegg:
Næringen skal sikre:
– Havbruksselskapene skal samarbeide regionalt. Med utgangspunkt i beste praksis og felles mål, skal det utarbeides regionalt forankrede gjennomføringsplaner.
Vaksiner er videre en nøkkel til å unngå at fisken blir syk. Sjømat Norge vil etablere dialog med Statens Legemiddelverk for å effektivisere prosessene med godkjenning av nye vaksiner.
Sakene i mediene den siste tiden har skapt uro og bekymring hos forbrukere.
– Vi forstår godt uroen som har oppstått. Vi ser også at vi burde vært mer konstruktive i måten vi møtte forslaget om bedre merkeordninger, sier Ystmark.
Les også: Full sporbarhet i sjømatnæringen
Sjømat Norge har nå kontaktet Mattilsynet om hvordan vi kan bidra til mer informasjon til forbruker.
– Vi vil først og fremst vite mer om hva forbrukerne ønsker av informasjon og i hvilken form. Derfor har vi og Norges Sjømatråd startet arbeidet med en forbrukerundersøkelse, sier Ystmark.
Les også: Vi tar forbrukeruro på alvor
Innsikten fra denne har til formål å gjøre sjømatnæringen enda bedre i stand til å levere på det forbrukerne vil vite om maten.
Sjømat Norge har også kontaktet Forbrukerrådet og bedt om et møte når nødvendige avklaringer om hvilken informasjon som kan deles med forbrukerne er på plass. Dette i samsvar med reglene om blant annet markedsføring.
– Samtidig vil vi å understreke at vi i dag har et svært omfattende regelverk, og god oppfølging av dette, som bidrar til høy mattrygghet for mat produsert i Norge. Norsk regelverk er det samme som gjelder i EU, sier Ystmark.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Dagens dyrevelferdsmelding viser at fiskehelse må settes i sentrum, sier Sjømat Norge om regjeringens melding.
Sjømat Norge støtter at blikket vendes mot Vestlandet, men forventer at ordningen blir teknologinøytral.
Teknologi- og servicekonferansen endrer navn til SmartSjø