Bedre algeovervåking og utvidede beredskapsplaner er de direkte forbedringene som myndighetene, oppdrettselskapene og Sjømat Norge har kommet frem til etter giftalgeangrepet i våres.

– Det har vært konstruktive møter med myndighetene, og jeg vil rose dem for å ha tatt grep. Det har vært en tøff situasjon vi har vært gjennom, men jeg opplever nå at vi står vesentlig sterkere rustet dersom lignende tilfeller skulle oppstå, sier Marit Bærøe, regiondirektør nord i Sjømat Norge.

13 000 tonn laks døde i Nordland og Sør-Troms som følge av algeangrepet i våres. Nofima-rapporten «Kartlegging av hendelsesforløp og beredskap under giftalgeangrepet våren 2019» konkluderer med et behov for å oppskalere beredskapsplanene, samt sørge for enda bedre overvåkingssystemer.

Bærøe har sammen med Mattilsynet, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet vært sentral i arbeidet der man i fellesskap har nedfelt to arbeidsgrupper som skal jobbe videre med overvåking og beredskap.

Gir ros til myndighetene

– Vi vil benytte anledningen av å skryte av myndighetene i den tøffe situasjonen vi har vært gjennom. Møtene vi har vært i etterkant av utbruddet har vært svært konstruktive. Med bedre overvåking og klarere kommandolinjer vil vi kunne både oppfatte situasjonen tidligere og varsle raskere, sier Bærøe.

I rapporten fra Nofima heter det at det synes hensiktsmessig at Mattilsynet og Fiskerirektoratet varsles samtidig dersom tilfeller med akutt dødelighet skulle oppstå. En rask varsling vil være avgjørende for å straks sette i gang beredskapen for å minimere skadeomfanget av en akutt hendelse. Denne beredskapen skal involvere berørte myndigheter, samtlige selskap i området og avklarte ressurser som må inn.

Behov for bedre overvåking og varslingsrutiner

Et bedre overvåkingssystem som omfatter algeoppblomstring mer generelt og på sikt vil kunne gi enda raskere respons. I rapporten heter det at man da trenger en metode som raskt kan konstatere om vannet inneholder giftige alger.

– Situasjonen vi var gjennom har gitt oss en del læringspunkter. Blant annet har vi sett behovet for bedre varslingssystemer. I rapporten foreligger det klare anbefalinger om å oppskalere beredskapsplanene, samt etablere toveis varslingsrutiner.  Det vil vi nå gått i gang med, sier Bærøe.

Den oppskalerte beredskapsplanen skal stå før algeoppblomstringen starter til våren, og vil første omgang gjelde for alger. Bærøe poengterer samtidig at en beredskapsplan skal gjelde for alle mulige akutte hendelser, slik at en er rustet. Det vil si at dersom kystverket trykker på knappen for varsling av andre akutte hendelser, skal samme varsling benyttes.

Arbeidsgruppen for overvåkingen skal ledes av Havforskningsinstituttet, mens Sjømat Norge skal lede arbeidet med å forbedre beredskapsplanene.

Vil du vite mer?

 
Henrik Wiedswang Horjen
Henrik Wiedswang Horjen
Kommunikasjonssjef
Mobil:
Marit Bærøe
Marit Bærøe
Regionsjef havbruk Nord
Mobil: 905 41 042

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Nytt helsesertifikat

Millioner til opplæringsprogram

Sjømat Norge søker rådgiver havbruk

Endeleg havbrukstekniker

Verdens første helelektriske oppdrettsanlegg

Bred enighet om skatteregime

Covid 19 påvirker ikke sjømaten

Slik kan sjømat prioriteres internasjonalt

Positivt at kommunene og fylkene får mer