Lavere dødelighet i 2024

Antall fisk som døde i merdene viser en tilbakegang i 2024. I Vestland er nedgangen redusert med nesten en fjerdedel, sammenlignet med 2023.

Ser vi på de fire produksjonsområdene (PO1-PO4) som dekker produksjonen fra Agder til Vestland, er nedgangen på solide 22 prosent, ifølge de siste tallene fra Fiskeridirektoratet.

Ser vi på fylker, er nedgangen størst i Nordland, som kan vise til en nedgang i antall døde fisk på nær 25 prosent. Vestland er fylket som har den største nedgangen i antall fisk, med en nedgang i antall døde fisk på 23 prosent.

– Selv om tallene her indikerer en god utvikling, er fremdeles situasjonen den at for mange fisk dør i produksjonen. Det er likevel lov å tro og håpe at det er begynnelsen på en trend, for selskapene har virkelig gjort en omfattende innsats over tid for å få ned dødeligheten. Det arbeidet fortsetter med uforminsket styrke, sier Krister Hoaas, regionsjef i Sjømat Norge Havbruk Vest.

Hoaas poengterer at dette er foreløpige tall, og at ett år med nedgang ikke kan tolkes som en trend.

– Antallet døde fisk på Vestlandet er det laveste siden 2016 og dette er første gang på lenge at antallet fisk som dør under produksjon i sjø går riktig vei. Dette er svært gledelig, og ekstra gledelig er det selvsagt at nedgangen er så stor, sier Hoaas.

Les også: Strammer skruen om fiskevelferd i nord

Bred front mot lavere dødelighet

Hoaas peker på en rekke forhold som samlet kan forklare nedgangen. Selskapene har fra hver sin kant valgt ulike strategiske grep, hvor dypdrift, satsing på storsmolt og omlegging fra laks til ørret har vært tre overordnede valg som har skilt seg ut. 

– I tillegg må vi trekke frem nye og bedre vaksiner, ny teknologi og utstrakt bruk av luseforebyggende teknologier. Behandlingsmetodene mot lakselus har utviklet seg til å bli mer skånsomme er alle forhold som trolig har bidratt, sier Hoaas

Les mer: Store forbedringer innen bruk av termisk avlusning

– Forbedringen er nok resultatet av summen av tiltak fra en næring som har jobbet beinhardt. I tillegg vil det alltid være en risiko når vi opererer i åpen sjø for å bli utsatt for forhold vi ikke er herre over, som angrep fra perlesnormaneter kan være et eksempel på.

Tallene inkluderer døde laks og ørret. De er ikke beregnet opp mot antall fisk som har stått i merdene, men ser vi på antallet fisk satt ut i 2023 og 24, er det et relativt høyt antall. Med andre ord er det ikke noe i de tallene som tilsier annet enn at vi også vil se en anselig nedgang i dødeligheten målt som prosentandel av utsatt fisk.

Les også: Fiskehelse i høysete

Nasjonal nedgang

– Tallene fra Fiskeridirektoratet samsvarer godt med tilbakemeldinger fra en rekke selskaper i vest, som har rapportert om vesentlig bedre overlevelse i 2024 enn i tidligere år.

Det er derfor gode argumenter for å legge til grunn en solid nedgang i dødeligheten i Sør- og Vest-Norge i 2024. Tallene fra Fiskeridirektoratet viser også en nedgang i antall døde fisk for landet samlet, der utviklingen i Nordland skiller seg ut med positivt fortegn.  

Ytterligere luse-reduksjon

I tillegg kommer det gjennomgående gode arbeidet selskapene har lagt ned for å holde lave nivåer av lakselus i merdene. Lusetallene var gjennomgående lave i 2024, og i mange fjordsystemer rekordlavt under utvandringsperioden for villakssmolt.

– Da er det verdt å peke på at oppdretterne i området fra Nordhordland til Stad reduserte antall lus i anleggene med 41,9% og oppdretterne fra Karmøy til Øygarden med 34,4% i perioden 2017-2023. I 2024 var det altså trolig ytterligere reduksjon, påpeker Hoaas.   

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?