Biomarint forum lanserte mandag en ny fagrapport om havbasert havbruk. En næring som kan bli Norges neste industrieventyr innen lakseoppdrett og leverandørkjeden. Menon og SINTEF har laget en omfattende analyse som dokumenterer muligheten for store ringvirkningene og nye arbeidsplasser i hele verdikjeden. Rapporten er laget på oppdrag fra NHO, LO, Fellesforbundet, Sjømat Norge, Norsk Industri og Biomarint forum
– Med denne nye industrigrenen innen havbruk legges grunnlaget for ny sysselsetting og verdiskaping, slår NHOs viseadministrerende dir. Anniken Hauglie fast.
– Dette er et industriprosjekt som vil skape verdier langt utover selve lakseproduksjonen.
Hun viser til den øvrige verdikjeden fra smoltproduksjon, fôrproduksjon, havbruksrederier og slakterier. De biomarine næringene har en helt avgjørende betydning for å mette verden med sunn proteinrik mat og bidra til bedre matsikkerhet, ernæring og bærekraftig matproduksjon. Rapporten er også tydelig på hva som skal til for lykkes. Jeg vil særskilt peke på behovet for langsiktige og forutsigbare rammevilkår og at det må etableres et bredt parlamentarisk vedtak på skatt, sier hun videre.
I rapporten kommer det frem at det er svært problematisk å avvente en innføring av en grunnrenteskatt med begrunnelsen om at man ønsker å se an om det blir lønnsomhet i næringen, ettersom det i praksis etablerer en forventning om at oppsiden av å lykkes med havbruk til havs kan være begrenset for investorer.
– For at vi skal nå potensialet, må rammebetingelsene i næringspolitikken understøtte utviklingen av norsk industri. Staten må bidra til at det skapes et hjemmemarked for norsk industri ved å stille krav til lokalt innhold for tildeling av prosjekter, sier Kine Asper, nestler i Fellesforbundet.
– Vi må bruke kompetansen vi har opparbeidet oss til å lage konstruksjoner og båter som tåler de tøffe værforholdene. Og vi må sikre at fisken kommer til land i Norge og bearbeides her før den sendes videre til utlandet. Vi er også avhengig av god fiskehelse. Her trenger vi mer kunnskap. Forskning, et velfungerende partssamarbeid og en tilknyttet foredlingsindustri, kan sammen med innføring av grunnrente kunne utløse investeringer i havbruk til havs, legger Asper til.
Menon har antatt en mulig produksjon til havs på 480 000 tonn laks ved full produksjon fra og med 2033. Dette tilsvarer i en tredel av dagens produksjon av laksefisk i kystnært havbruk. I den oppskaleringsfasen som beskrives i rapporten foretas det betydelige investeringer og produksjonen vil øke gradvis i årene fremover.
– Når det gjelder verdiskapingen i havbruk til havs (produksjonen i sjøfasen) vil den ifølge rapporten kunne generere 8 millioner kroner per sysselsatt, sier Knut E. Sunde, direktør i Norsk Industri.
– Vi er et høykostland, vi må skape arbeidsplasser som har høy produktivitet. Det har vi en fantastisk mulighet til her. Men dette er viktig, ikke bare for selve produksjonen av laks, men også for maritim industri og utvikling av f.eks. av nye fartøystype, i tillegg til små og store tjeneste og- utstyrsløverandører langs kysten, også de store offshoreverftene som i dag primært leverer til olje og gass, sier Sunde,
Havbruk til havs kan skape store verdier hos produsentene, men også via et vidt spekter av ringvirkninger gjennom hele verdikjeden og videre ut i samfunnet.
– Det er et viktig utgangspunkt. LO er glad for at rapporten er så tydelig på at for å lykkes, så er arbeidsmiljø og ansattes helse og sikkerhet helt avgjørende i alle ledd. De som skal arbeide med havbruk til havs har krav på gode og trygge arbeidsforhold. Gode arbeidsforhold for de ansatte er en strengt nødvendig forutsetning, sier Terje Olsson, LO-sekretær, Landsorganisasjonen i Norge
Det samlede investeringsbehovet for å realisere denne verdiskapingen er estimert til om lag 100 milliarder kroner. Halvparten vil gå til utvikling og konstruksjon av havbruk til havs-anlegg og den andre halvparten er rene ringvirkninger som fordeler seg på de øvrige leddene i verdikjeden, herunder bygging av nye smoltanlegg, nye brønnbåter med mer.
Rapporten beskriver et potensial for en årlig verdiskapning på 14 mrd. kroner og en sysselsetting på 7400.
– Dette illustrerer betydningen av en satsing på havbruk til havs. På lengre sikt, hvis vi lykkes, kan nok tallet bli enda større, sier Geir Ove Ystmark, adm. direktør i Sjømat Norge.
Han minner om at det satses på havbasert havbruk i flere land, og at Norge må være frempå hvis vi skal forbli i førersetet. Ystmark mener at er mulig å øke sjømatproduksjonen på land, langs kysten og i havet. Han sier at det viktig at de skattemessige rammevilkårene tydelig blir avklart, og at det må avsettes mer areal til satsing på havbasert havbruk.
– Både kystnært og ute i havet må vi prioritere sjøarealene for å få økt matproduksjon, sier Ystmark videre.
Det er Biomarint Forum som koordinerer arbeidet med rapporten. Daglig leder, Jørn Prangerød har fulgt spent med på arbeidet.
– Vi står på terskelen til en ny industri som kan representere en verdiskaping tilsvarende omtrent 30 prosent av dagens havbruksnæring. Dette er stort, og kan bli et industrieventyr vi rett og slett ikke kan la gå fra oss. Skal vi lykkes må alle med og de må gå i takt; havbruket, leverandørindustrien, det maritime og myndighetene. Den viktigste rammebetingelsen som må avklares raskt er hva næringen skal forholde seg til når det gjelder spørsmålet om grunnrenteskatt, sier Prangerød, daglig leder i Biomarint forum.
Biomarint forum har vært tydelige overfor Stortinget om at grunnrente i havbruk til havs ikke er utredet godt nok slik det er gjort i Statsbudsjettet, og en ber derfor om at det settes ned et ekspertutvalg som må utrede om havbruk til havs skal omfattes av grunnrente eller ikke, og avklare dette spørsmålet i løpet av våren. Der bør også partene i arbeidslivet være med.
Biomarint forum mener og det er selvsagt at utviklingen av havbruk til havs skal gjøres på en måte som ikke går på bekostning av utviklingen av våre viktige tradisjonelle fiskerier.
– Menon og Sintef har lagt frem en god rapport og et godt faglig grunnlag som viser vei og blir viktig for oss i den videre jobben med å realisere mulighetene som ligger i økt verdiskaping gjennom bærekraftig matproduksjon og å skape flere kompetansearbeidsplasser i en ny verdikjede for havbruk til havs, avslutter Prangerød.
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.