Strammer skruen om fiskevelferd i nord

Mer enn hundre medlemsbedrifter var samlet til årssamlingen til Havbruk Nord i Tromsø.

– Alt er sagt, alt er på bordet. Derfor er det også rart å forstå hvorfor det ikke er bedre. Samtidig er vi der at det kan bare bli bedre. Jeg har aldri kjent en bedre felles konsensus om at dette skal bli bedre, uttalte Bård Skjelstad fra Mattilsynet.

På det som er den største møteplassen for havbruksnæringen i Nord-Norge, var det debatten om vekst versus velferd som var det store samtaleemnet foran de 460 fremmøtte på Radisson SAS.

I debatten med statssekretær Even Sagebakken (Ap) fra Nærings- og fiskeridepartementet fremhevet Skjelstad at det har vært et krafttak fra bransjen. Fra scenen demonstrerte Trollvika Drift, Lerøy Aurora og Flakstadvåg Laks hvordan de har tatt grep for å bedre fiskevelferden.

Lerøy Aurora fortalte at de ved å minimere kontakt har kommet opp i en overlevelse på mer enn 95 prosent.

I Dyrevelferdsmeldingen står det formulert at man skal ha en målsetning om å komme ned mot fem prosent dødelighet. Det er betydelig ned fra nivået som bransjen har ligget på de siste årene.

– Min opplevelse er at vi jobber nå enda tettere på problemstillingene, og vi ser at selskapene på flere fronter tar tak og gjør tiltak som fungerer. Dyrevelferdsmeldingen har blitt godt tatt imot av bransjen. Vi støtter oss til hovedbudskapene i meldingen, sier Karoline Skaar Amthor som i sitt innlegg presenterte flere suksesshistorier på hvordan bransjen systematisk har jobbet med velferdsspørsmålet.

Les også: Viktig dag for fiskevelferden

Regionsjef og arrangør Kine Mari Karlsen, som fulgte seansen fra salen, opplever en annen samtale selskapene mellom nå enn før med et tydelig målrettet arbeid.

– Det er klart vi har vært gjennom to tøffe år med et skarpt søkelys på oss. På scenen i Tromsø var det godt å få frem hvordan bransjen nå jobber, sier Karlsen og viser blant annet til bransjens biosikkerhetsarbeid.

Les mer: Slik skal vi jobbe med smitterisiko

2025 går inn som et spesielt avgjørende år for havbruksnæringen med en forestående havbruksmelding ventet i løpet av våren, samt Stortingsvalg i september. Det reflekteres også i den store interessen for arrangementet.

– Det har blitt en god tradisjon der vi kick-starter havbruksåret i Tromsø. Interessen er formidabel, og hvert år har vi vært fulltegnet. Vi har i år hatt en enormt venteliste, og vi skulle gjerne hatt plass til alle. Men vi får ta det som et godt tegn at interessen er stor, sier Karlsen.

Venter svak tilbudsvekst

Havbruksnestor Alf-Helge Aarskog poengterte i sin samtale med Øyvind André Haram at det er lus som forårsaker de store velferdsproblemene.

Tallene for 2024 antyder en tilbudsvekst i Norge på 2 prosent. Med mer enn 30 års fartstid i bransjen mener den tidligere MOWI-sjefen nå at en vei ut for å kunne øke produksjonen er å skille lus fra laks kostnadseffektivt.

– Det har ikke vært laksens startfase som har vært prioritert. Fokuset har ligget på lus, og det er heller ikke så rart, uttalte Aarskog fra scenen.

– I løpet av min tid i bransjen har vi prøvd det som finnes av stoff mot lus. Uten lus ville man hatt en dødelighet på 5-7 prosent i åpne merder.

For å nå vekstpotensialet som ligger i bransjen mener han at man nå står ved et veiskille. Aarskog poengterte fra scenen at han heier på all type teknologiutvikling, men han advarte mot å bli for isolert.

– Det vil kreve penger, innsats og samarbeid med myndigheter og FoU-miljøet. Vi må se på hele livsløpet til laksen, og forbedre smoltkvaliteten, sier Aarskog.

Les også: Fiskehelse i høysete

Verdien av sjømaten underestimert

Han får langt på vei støtte av Line Ellingsen. Fasiten for 2024 er at sjømatnasjonen Norge enda en gang satte eksportrekord med eksportinntekter på 175 milliarder kroner. Det til tross for at volumene ligger omtrent på samme nivå som i 2010, med en viss omfordeling mellom sektorene.

Samtidig viser utviklingen at verdien av sjømaten har økt formidabelt, og at vi allerede nå er på god vei til å nå 2050-målene om en femdobling av sjømatnæringen målt i verdi.

På spørsmålet fra NRK om det er mulig å doble produksjonen i løpet av ti år svarer Ellingsen:

– Det kan være mulig, men da er vi nødt til å løse en del utfordringer. Da trenger vi drahjelp, for næringen er villig til å gjøre investeringer og er villig til å gjøre det arbeidet som kreves.

På spørsmålet om det vil være bærekraftig å doble produksjonen etterlyser styremedlemmet i Sjømat Norge drahjelp fra myndighetene  

– Ikke med dagens måte å produsere på, vi må nok gå på en kombinasjon av å drive tradisjonelt samt ta i bruk nye metoder som dypvannsdrift, lukket og semi-lukket. Vi er også avhengig av å produsere større smolt på land, sier hun før hun legger til:

– Men ikke minst er vi avhengig av at myndighetene spiller på lag med oss. 

Se innslaget på NRKs distriktsnyheter her.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?