Nye dødlighetstall i laksenæringen  

Årets risikorapport for norsk fiskeoppdrett viser fortsatt høge dødlighetstall. – Vi er enige at tallene er for høge, sier adm.dir i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.  

Havforskningsinstituttet la onsdag frem sin årlige rapport om hvordan instituttet mener det står til med oppdrettsfisken. Rapporten ser nærmere på miljøpåvirkningen fra næringen. Innsamlingen av data viser blant annet at dødeligheten har økt med 7 millioner fra 2022.  

– Tallene er for høye. Vi jobber for at dette skal ned, sier adm.dir i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.  

Sjømat Norge har i lang tid satt søkelys på hvordan en kan få ned tallene. Stikkordet er biosikkerhet. Ystmark legger vekt på at noe av utfordringen er at dette tar tid.  

– I snitt tar det nærmere tre år å fø fram en slakteklar laks. Derfor er det vanskelig å nå se umiddelbare resultater, selv om vi har lansert en lang rekke med initativ og tiltak, sier Ystmark.  

For selskapene utgjør høye dødelighetstall også store økonomiske tap.  

– Det er dyrt å tape fisk. Selskapene har store tap når fisk   dør lenge før den har vokst seg frem til det som skulle være rett slaktevekt.

Maneter

Havforskningsinstituttet trekker særlig frem utfordringen med perlesnormaneter som en årsak.  

– Tre millioner fisk døde som følge av angrepet fra denne maneten i fjor. Dette er biologiske forhold i sjøen som er vanskelig å sikre seg mot. Vi jobber derimot med forebyggende tiltak, for å kunne håndtere dette bedre i fremtiden.  

Vintersår og flere tilfeller av sykdommen PD, gjør og at tallene har steget noe fra 2022.  

Samarbeid

– Vår dialog med myndighetene er god . Biosikkerhetsarbeidet står øverst på agendaen for 2024, sier Ystmark.  

Sjømat Norge har jobbet tett med både kunnskapsinstitusjonene og forvaltningen for å redusere dødeligheten.  

– De regulatoriske incentivene for redusert dødelighet har vi på plass.  Nå blir det vår jobb fremover og få ned tallene, sier Ystmark.