EØS økte temperaturen i statsministerduellen


Publisert 20.05.2021 av Henrik Wiedswang Horjen Sjømat Norge Havbruk Industri

Jonas Gahr Støre var i den store statsministerduellen tydelig på at han vil være en garantist for EØS-avtalen. Erna Solberg på sin side mener en utredning av samme avtale, som Støre åpner for, vil være et farlig spill.

– Vi må ikke glemme at EØS er den viktigste næravtalen for norsk sjømat. Gjennom EØS har vi en sømløs handel som gjør at vi slipper test- og grenseproblemer. Men EØS-avtalen gir også økte tollsatser med økt bearbeiding fordi fisken ikke er fullstendig inkludert i EØS-avtalen, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.

– Det må norske politikere ta på alvor. Vår ambisjon gjør at vi må få bedre betingelser i forhold til EØS, ikke dårligere, sier Ystmark under sitt åpningsinnlegg på Sjømat Norges partilederwebinar.

Se hele webinaret i opptak her:

I hver sin åpningstale delte Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, partiledere i henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiet, i stor grad syn på sjømatnæringens rolle som en av Norges viktigste fremtidsnæringer, og hvilke muligheter sjømatnæringen representerer for Norge når det kommer til økt matproduksjon, sjømatens klimabidrag, teknologiutvikling og evne til å skape arbeidsplasser i den grønne omstillingen.

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.
Statsministerkandidatene med store ambisjoner på vegne av sjømaten

Økt bearbeiding og fortsatt styrke sjømatnæringens innovasjonskraft står sentralt hos både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i deres visjoner om sjømatnæringen.  

– Det jeg er opptatt av er at mange tror at veksten i sjømatnæringen har vært av en sånn karakter at man har nådd toppen, og nå går det mot solnedgang. Men det kan vel så være at vi er på starten og at det vi gjør av innovasjon i denne næringen som kan kombinere bærekraft med vekst. Derfor mener vi at verdiskapning fra havbruksnæringen kan dobles på 2020-tallet, sa Jonas Gahr Støre under Sjømat Norges partilederdebatt.  

Eksportverdiene av norsk sjømat har økt jevnt det siste tiåret, og nådde 107 milliarder kroner i 2020. I samme periode har volumene holdt seg relativt stabile.

Mer å hente på bearbeiding

Et eksporteventyr til tross, det har samtidig blitt påpekt at Norge årlig går glipp av 30 milliarder i inntekter fordi fisken ikke bearbeides i Norge. Bearbeiding av norsk sjømat sørger anslagsvis for 20 000 arbeidsplasser i EU.

Både Inger-Marie Sperre og Sigvald Rist, direktør i Insula, var tydelige på at det er mye å hente på mer bearbeiding i Norge, og at forholdene må legges til rette for det.  

Kan ikke undervurdere handelsavtaler

– Vi kan produsere verdens beste makrell, men det er ikke godt nok når andre konkurrenter i nordsjøbassenget kan produsere tilsvarende produkt med bedre handelsvilkår, sier Inger-Marie Sperre, administrerende direktør i Brødrene Sperre.

I sitt innlegg understreket Sperre betydning av handelsavtaler for å realisere veksten.

Inger-Marie Sperre, administrerende direktør i Brødrene Sperre. Bildet er tatt i en annen anledning.

– Vi har en enorm råstoffbase å jobbe ut ifra. Den store utfordringen er hvor mye vi klarer å skape ut fra disse verdiene hjemme i Norge. Vi gir fra oss mulighet for verdiskapning, og for de fleste arter er utviklingen av hvor mye vi bearbeider negativ, sier Sperre. 

Trafikklyssystemet må utvikles

Partilederne var i webinaret tydelige på at de hver for seg har store ambisjoner på vegne av sjømatnæringen.

– Vi skal sikre at norsk sjømat skal være ledende, da må vi styrke kunnskapsgrunnlaget i og rundt næringene. Verden trenger mer og bærekraftig sjømat, og derfor må vi jobbe både med markedsadgang, verdiskapning, nye produkter og investere i å få varene ut med god samferdsel, sa Erna Solberg i sitt åpningsinnlegg.

I debatten utfordret Øyvind Haram Erna Solberg på at produksjonen har vært flat under hennes åtte år som statsminister.

– Vi vil øke, men jeg tror ikke det finnes noen muligheter for å øke produksjonen uten at det er bærekraftig. Det vil være å grave sin egen grav. Derfor har vi etablert trafikklyssystemet for at vi kan øke produksjonen.

Etter første trafikklysrunde var det to områder som havnet i rødt.  

– Vi er enige i at vi skal videreutvikle trafikklysmodellen, men det er det forskerne som må gjøre. Vi har fått gjennom en forutsigbarhet gjennom modellen, og så lenge man holder seg i grønt så vil det bli gitt flere produksjonstillatelser, sa Solberg under debatten.

Dilemma i forhandlingene

Stridens kjerne ligger i stor grad på handelsavtalene som nå er i spill: Forhandlingene om handelsavtalene med Storbritannia har pågått siden høsten 2020.  

Geir Ove Ystmark er tydelig på at i forhandlingene må sjømatnæringen få redusert tollsatsene på bearbeidete produkter.

Storbritannia er et kjempeviktig marked for reker, røkelaks, fish & chips og for å få mer bearbeidete produkter i markedet. Derfor må Regjeringen få sluttført forhandlingene, og prioritere sjømatnæringen i sluttspurten.  

Statsminister Erna Solberg vedgår at det er et dilemma som utspiller seg i forhandlingene.

Erna Solberg mener at det vil være umulig å utrede et alternativ til EØS-avtalen.

– Det er utfordrende at vi er et frihandelsland. Vi har ikke så mange andre områder hvor vi har toller og tariffer på annet enn i landbruksektoren. Det gjør at det er noen dilemmaer mellom to distriktsnæringer på som vi må være ærlig om at eksisterer. Det gjør at det ikke er noen enkel situasjon ved å gi innrømmelser uten at vi gir noe til andre, sier Solberg.

På direkte spørsmål sier Gahr Støre at han gjerne ville fjernet bearbeidingstoll, men at det samtidig er vanskelig å kritisere da vi beskytter oss selv på egne utsatte områder.

Men du ville hatt det vekk egentlig?

– Ja, absolutt. Jeg mener vi må ha en utålmodig holdning til å bedre de avtalene, og se på muligheter til å komme inn. Når vi vil skape arbeidsplassene her så må vi forbedre regelverket og WTO-regelverket og EØS-regelverket for hele tiden ha ambisjonen om å bedre det.

Sjømat Norge merker seg at både Solberg og Støre er helt tydelige på at de ønsker mer bearbeiding i Norge av sjømaten vi høster og dyrker. Det er et godt utgangspunkt, men det er uklart hvor langt de ønsker å gå for at vi skal lykkes. Solberg trekker frem utvikling av ny fryseteknologi som ett viktig verktøy hvor det er bevilget penger til mer forskning.

Ystmark var i åpningsinnledningen tydelig på at fiskeindustrien har kommet i en skvis mellom en sterk flåte og kraftige aktører i sluttmarkedet. Han understreket at det må gjøres endringer som skaper mer industriell samhandling i verdikjeden, ellers frykter han at fiskeindustrien mer blir rene mottak for flåten, og stadig mer sesongbasert.

En istykkerrevet EU ett mareritt

– Storbritannia gir nye muligheter, men erfaringene derfra forteller stort sett hvor utfordrende det vil være om EU bryter opp. Det vil gi utfordringer i forhold til både forvaltning og markedsadgang. For Norge vil det være et mareritt om Europa begynner å gå i oppløsning, sier Støre med henvisning til hvor krevende forhandlingene har vært.   

Er dere en garantist for EØS-avtalen, også med en grønn samarbeidspartner?

–100 prosent. Vi sitter ikke i en Regjering som setter EØS-avtalen i spill, sier Støre.

Solberg mener en utredning av EØS-avtalen vil kunne skape usikkerhet for store deler av annet industrirelatert næringsliv hvor investorene vil måtte vurdere hvor Norge er på vei. En større usikkerhet vil kunne være uheldig, mener Solberg.

Les også: Statsministerkandidatene proklamerer teknologinøytralitet

På spørsmål om teknologinøytralitet, og at det ikke skal stilles krav til det var både Støre og Solberg klare på at sjømatnæringen må få spillerom til å utvikle ulike teknologiformer. 

– Teknologinøytralitet vil i seg selv være utviklende. Det vi må sette krav om er bærekraft, utslipp og klimaavtrykk, men at vi kan ligge i front med ulike former på det. Det kan være nye drivstoffalternativer, til lukkede eller åpne anlegg på land i havet og helt til havs. Det er variasjonen i det som gjør det spennende, sier Gahr Støre.

I debatten var Støre tydelig på at det vil være utviklende å sette seg krevende mål, hvilket har blitt gjort i olje- og gassektoren.

– Det å sette seg krevende mål ligger det arbeidsplasser, energi og eksportmuligheter.

– Vi skal være teknologinøytrale, men også teknologiutviklende. Det vil alltid være noen form for offentlig privat samarbeid om å få utviklet energiteknologi fremover, sier Solberg. 

Solberg var tydelig på at innen enkelte teknologier vil det være naturlig å ha et offentlig privat samarbeid for å stimulere til utvikling i ønsket retning, blant annet innen energi og hydrogen.  

– Vi vil ikke avvise et offentlig privat samarbeid for å få broket gjennom nye teknologiformer. For å bygge opp et hydrogenmarked vil det kreves for at noen etterspør hydrogen, og da må staten kunne ta en rolle, sier Solberg.

Solberg og Støre støtter oppom Råvareløftet

Tre fjerdedeler av klimaavtrykket til laksen kommer fra fôret. For å redusere importen av innsatsfaktorer til fôret satses det nå på nye råvarer.

I desember kunngjorde Miljøstiftelsen Bellona, Sjømat Norge og syv selskaper i fiskefôrindustrien går sammen for å forbedre klimafotavtrykket til norsk laks. 

– På ni år skal vi kutte klimagassutslippene våre med 50 prosent. Det innebærer en voldsom omstilling, sier Joakim Hauge i Bellona.

Les mer: Nye fôrråvarer skal redusere klimagassutslippene for norsk laks

Sjømat Norge, Bellona og aktører i fiskefôr og fôringrediensindustrien gjør for å løfte frem økt satsing på marine råvarer som kan redusere bruken av vegetabilier som soya, mais og raps. 

– Bærekraften er kvaliteten vår, og vi må samtidig jobbe for å styrke innovasjonskraften for å få utslippene ned både ved et råvareløft og ta i bruk nye energikilder, sa Støre i debatten med Solberg.  

Både Solberg og Støre uttrykte unison støtte til prosjektet som nå er i gang. Råvareløftet har til hensikt til å støtte opp under fangst og dyrking av råvarer til fiskefôr fra raudåte, krill, zooplankton og andre marine ressurser.

– Vi må satse på den vinneren havnæringen er. Vi skal doble eksporten på 20-tallet, og halvere utslippene fra klima. Det er en stor oppgave, men vi må få til mer verdiskapning fra sektoren, sa Støre.

–  Verden vil trenge mer proteiner. Fisken og havet er en del av det, sier Solberg som også tidligere har uttrykt støtte til nye fôrråvarer gjennom sin rolle i Havpanelet.

Les også: Statsministeren løftet frem sjømat i havpanelet

Debattleder Øyvind Haram loset statsministerkandidatene Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) gjennom en rekke temaer. Kandidatene var begge tydelig på at vi bør få til mer bearbeiding innen landets grenser, og støttet i tillegg sjømatnæringens vekstanslag.

Uenige om EØS-tilpasning

– Jeg mener vi ikke trenger den usikkerheten. Jo mer vi svekker EØS-avtalen ved vetoer og si nei til ulike områder, jo mer svekker vi vår forhandlingsposisjon overfor EU når det gjelder å motta noe, sier Solberg før hun legger til:  

– Det jeg er mest redd for er å være garantist for EØS-avtalen, men hvor man samtidig undergraver samme avtale. Ikke det at jeg tror Jonas vil si opp avtalen, men at hans venner i Regjering kommer til å svekke den, sier Solberg.

Gahr Støre avviser bekymringen.

– Det er helt uaktuelt. Men vi bør være åpne for å utrede handlingsrommet vi har under EØS-avtalen.

Arbeiderparti-lederen påpekte at eksporten under Solbergs ledelse har falt med 400 milliarder kroner. Et mål for Arbeiderpartiet skal øke eksporten med 50 prosent innen 2030.

– Da er selvfølgelig våre viktigste eksportmarkeder EU og EØS helt avgjørende. EØS-avtalen ligger fast, sier Gahr Støre.

Han er samtidig klar på at man må være åpen for å tilegne seg mer kunnskap for en fremtidig tilpasning.

– Utrede alternativer til EØS-avtalen vil være umulig, fordi det er et forhandlingsspørsmål. Jo mer vi spiller opp denne type spørsmål, dess større er faren for at man skaper usikkerhet, sier Solberg.   

Vil du vite mer?

 
Aina Valland
Aina Valland
Direktør samfunnskontakt
Mobil: 971 45 777
Geir Ove Ystmark
Geir Ove Ystmark
Administrerende direktør
Mobil: 481 27 155
Henrik Wiedswang Horjen
Henrik Wiedswang Horjen
Kommunikasjonssjef
Mobil: 982 65 219

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Lær kidsa havet!

Støre må sikre det grønne skiftet

Webinar om rømmingssikkerhet ved avlusningsoperasjoner

Hvordan være sprek 100 åring?

Støtter NFDs arbeid for bekjempelse av fiskerikriminalitet

Sjømat Norge inngår samarbeid med studentorganisasjonen Springbrettet

Sjømat Norge søker fagsjef for Industri og Handel

Debatt om sjømatens politiske fremtid

Etablering av nytt Akrim senter i Troms og Finnmark – Positivt!

Sjømat Norge i samtaler om grensekontroll med britisk minister