Nye fôrråvarer skal redusere klimautslippene for norsk laks


Publisert 11.12.2020 av Henrik Wiedswang Horjen Sjømat Norge

Miljøstiftelsen Bellona, Sjømat Norge og syv selskaper i fiskefôrindustrien går sammen for å forbedre klimafotavtrykket til norsk laks. Gjennom lanseringen av initiativet «Råvareløftet» ønsker partnerne å akselerere utviklingen av nye råvarer til fiskefôr.

Målet er at den nye satsingen skal bidra til store kutt i klimagassutslipp, skape nye norske arbeidsplasser og videreutvikle havbruksnæringen.

Havbruksnæringen spiller en viktig rolle i Norges grønne omstilling. Fôr til norsk laks står for omtrent ¾ av alle klimagassutslippene for laks som ikke fraktes til markedet med fly. Den sentrale utfordringen for fiskefôrindustrien frem mot 2030 vil være å levere stabil tilgang på tilstrekkelige volum av ernæringsmessig riktige råvarer til fiskefôr, samtidig som man sikrer lavere klimagassutslipp og økt bærekraft.

Derfor etablerer Miljøstiftelsen Bellona, Sjømat Norge, Aker Biomarine, BioMar, Calanus, Cargill, Hordafor, Skretting og Mowi samarbeidsplattformen «Råvareløftet».

Om Råvareløftet

Formålet med Råvareløftet er å fremskynde innfasing av nye og bærekraftige råmaterialer til fiskefôr for å muliggjøre økt produksjon av sjømat og redusere det samlede klima- og miljøfotavtrykket til havbruksnæringen. Råvareløftet vil fokusere på bærekraftige råvarer med kommersielt potensiale, og som er ernæringsmessig riktig for fiskens velferd og vekst. Kandidatene til fremtidens fôrråvarer er mange og inkluderer alt fra alger, krill, raudåte og insekter til produkter fra sopp og bakterier og animalske og vegetabilske biprodukter.

Kan bli et grønt industrieventyr

«Vi har tro på at norsk produksjon av nye råvarer til fiskefôr kan være starten på et norsk grønt industrieventyr. Derfor er det svært spennende å kunne trekke på all kompetansen i næringen for å finne de nye, gode løsningene», sier Joakim Hauge, Leder for Bellonas bioprogram og prosjektansvarlig for Råvareløftet.

Fôrspørsmålet kan ikke løses av enkeltaktører alene, men vil kreve samspill mellom næringsliv, myndigheter, forskningsmiljøer og andre aktører innen miljø og bærekraft.

Geir Ove Ystmark , administrerende direktør i Sjømat Norge.

«Den norske sjømatnæringa har et viktig samfunnsoppdrag i å produsere bærekraftig og sunn mat til en økende verdensbefolkning. Dette tar vi på alvor og med Råvareløftet tar vi nå et viktig steg inn i en enda grønnere fremtid», sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge. «I Norge må det skapes 250 000 nye arbeidsplasser innen 2030 for å sikre velferdsstaten videre. Vi vil gjøre vårt for at de jobbene skapes i det grønne skiftet som skjer i de blå næringene.»

Les også: Statsministeren løftet frem sjømat i havpanelet

Fiskeri- og sjømatministeren roser initiativet

«Råvareløftet er et kjempespennende samarbeid som kan gi klimagevinst, nyetableringer og arbeidsplasser. For Norge vil det være en vinn-vinn situasjon om vi kan erstatte de store volumene importert soya med alternative fôrråvarer basert på norske ressurser. I vår ble det bevilget 20 millioner kroner ekstra til forskning på utvikling av fiskefôr basert på norsk råstoff som en del av koronatiltakene. Vi er også avhengig av en privat sektor som er villig til å satse. Jeg gleder meg derfor over det initiativet næringen og Bellona nå tar gjennom råvareløftet», kommenterer Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen fullroser Råvareløftet. Her sammen med Rune Tronstad, praksisstudent i Sjømat Norge.

Alle samarbeidspartnerne bidrar med ekspertise, data og ressurser inn i Råvareløftet. Bellona skal bidra med å tenke ut nye løsninger og identifisere muligheter sammen med næringen, og sikre at næringsliv, politikk og virkemiddelapparat spiller på lag i dette arbeidet. Gjennom sin strategi «Bærekraftig Havbruk 2030» har Bellona pekt på betydningen av at det etableres brede samarbeid for nye og mer bærekraftige råvarer til fiskefôr.

 «Vi er glade for engasjementet, ambisjonene og kunnskapen Sjømat Norge og sentrale aktører innen fôrbransjen bringer inn i samarbeidet. Sammen skal vi legge grunnlaget for utvikling av nye fôrråvarer med lavere utslipp og mindre miljøpåvirkning. Gjennom Råvareløftet inviterer vi myndigheter, FoU-miljøer, samfunnsaktører og industri til å ta del i en satsing for å bygge nye arbeidsplasser, verdiskaping og kutte klimagassutslippene i samsvar med Parisavtalen», uttaler Joakim Hauge fra Bellona.

Raudåte kan bli en vesentlig ny råvare til laksefôret. FOTO: Laura Hidalgo Lopez

«Med Råvareløftet viser vi for alvor hvordan sjømatnæringen bidrar til å nå FNs bærekraftsmål. Vi er en fremtidsnæring som vil sikre at Norge beholder ledertrøya som verdens fremste og mest bærekraftige havnasjon», understreker Ystmark i Sjømat Norge.

Om Bellona

Miljøstiftelsen Bellona er en uavhengig ideell stiftelse som arbeider for å løse verdens klimautfordringer blant annet gjennom å identifisere og gjennomføre bærekraftige klimaløsninger. Stiftelsen har som formål å arbeide for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse, og skal igangsette tiltak som fremmer dette formålet. Bellona samarbeider med næringsliv, akademia og andre offentlige og private institusjoner om allmennyttige tiltak med betydelig, positiv innvirkning på klima og miljø. Miljøstiftelsen Bellona ble opprettet i 1986, og har i dag 61 ansatte og kontorer i Oslo, Brussel, Murmansk, St. Petersburg og London.

Vil du vite mer?

 
Geir Ove Ystmark
Geir Ove Ystmark
Administrerende direktør
Mobil: 481 27 155
Henrik Stenwig
Henrik Stenwig
Direktør miljø og helse
Mobil: 918 20 072

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Behov for eierkonsentrasjonsregler i kystfiskeflåten?

Slik fordeles havbruksmilliarden

Enighet om Norsk-Russisk kvotefordeling

Den nye regjeringen satser på sjømaten

Statsbudsjettet: Muligheter for sjømaten som del av den grønne omstillingen

Nord i Sør

Medlemsmøte Havbruk Nord i Svolvær

Årssamling i Havbruk Nord

Medlemsmøte hvitfisk

Teknologi og servicekonferansen 2021: – Vi må fortsette å gjøre en forskjell for klima