Dramatisk dag for havbruksnæringen og kystbefolkningen

Tirsdagens overraskende grunnrenteskatt på havbruk, vekker sterke reaksjoner i havbruksnæringen. Administrerende direktør, Geir Ove Ystmark, mener dette får alvorlige konsekvenser.

– Arbeidsfolk tvinges til å henge arbeidsdressen på kroken. Det regjeringen i realiteten foreslår er å slakte ut en av Norges viktigste fremtidsnæringer. Det er de fremtidige arbeidsplassene for folk flest som står i fare.

Allerede innført

Havbruksnæringen fikk innført en grunnrenteskatt i form av produksjonsavgift etter et bredt stortingsforlik i 2021. I tillegg betaler bedriftene for vekst slik at forventet grunnrente tas ut i forkant.

– Har regjeringen ikke forstått dette, spør Ystmark? En ny grunnrenteskatt slik det nå foreslås er dramatisk og svært skummel. Fisken er ikke avhengig av norsk sjøvann.

Sjømat Norge mener geografinøytral havbruksteknologi skjerper den globale konkurransen. Verden trenger ikke norsk sjøvann for å produsere laks. Havbruk er med andre ord en mobil næring.

– Vi tar heller ikke ut en ressurs slik f.eks. petroleumsnæringen gjør. Fjordene kan ikke flyttes, men de kan være tomme for havbruksanlegg. Da får ikke de norske leverandørene, slakteriene eller de øvrige selskapene tilknyttet havbruksnæringen nyte godt av ringvirkningene, sier Ystmark.

–  Dette er en gavepakke til våre konkurrenter i utlandet. Nye arbeidsplasser vil ikke skapes i Norge, men i utlandet.

Geir Ove YSTMARK

Et grønt skifte med større kostnader

Næringslivet står overfor massive kostnader knyttet til det grønne skiftet og havbruket er ikke noe unntak. I tillegg gjør den ekstraordinære situasjonen verden står i, at alt blir dyrere.

– I en slik tid må vi ha forutsigbarhet og en ansvarlig regjering som også sikrer bærekraft når det kommer til skatter og avgifter. Vi vet at man kan klippe sauen hvert år, men kun slakte den en gang, sier Ystmark.

Havbruksnæringen mener derfor at en ny grunnrenteskatt vil svekke norsk konkurransekraft og investeringsevne. Resultatet er tapte inntekter til Norge og at mange fremtidige arbeidsplasser aldri skapes. En slik særskatt vil også bety en voldsom overføring av verdier fra kystsamfunnene til sentrale strøk. 

– Kystsamfunnene tappes med dette for både kapital og folk. Det er vanskelig å fatte at noen ønsker en slik utvikling, påpeker Ystmark.

Et annet moment i saken er at det regjeringsoppnevnte Torvikutvalget legger frem sin NOU om fremtidens skatte- og avgiftssystem allerede 16. desember i år.

– Det er derfor oppsiktsvekkende at regjeringen nå foreslår så store omlegginger i skattleggingen av norsk havbruksnæring, sier Ystmark.

Selvsagt betaler næringen skatt

Havbruksnæringen betaler i dag alle ordinære skatter og avgifter på lik linje med alle andre næringer. Sjømat Norge mener at det er rett og rimelig at havbruksnæringen betaler for tilgangen på naturressursene. Derfor betaler næringen i dag for vekst som går til staten, havbrukskommunene og fylkene. I tillegg kommer produksjonsavgiften til kommunene og fylkene, også kalt lakseskatten, som ble innført i 2021. I praksis innebærer provenyet som innkreves for vekst og produksjonsavgift at det betales grunnrenteskatt allerede i havbruket. 

Norsk havbruksnæring består av selskaper med et stort mangfold når det kommer til eierskap. Vi trenger dette mangfoldet for å utvikle næringen på best mulig vis.

– Derfor er regjeringens forslag dramatisk for hele norsk havbruksnæring selv om dette kan slå ulikt ut for våre medlemmer, sier Ystmark. Nå skal vi bruke tid på å gå grundig gjennom konsekvensene forslaget vil ha.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?