Mer kunnskap, skånsom bruk og tilpasninger i siste generasjons teknologi, gjør at termiske lusebehandlinger ivaretar bedre fiskevelferd enn da de første modellene ble tatt i bruk i 2017. I 2024 er termisk behandling mot lakselus mer skånsom for fisken enn tidligere.
Bruken av termisk avlusning går ned, men antall ikke-medikamentelle behandlinger går opp. Behandlingsdødeligheten går ned, og termisk teknologi brukes i større grad i kombinasjon med ferskvann. Det er hovedlinjene i hvordan avlusningen i havbruksnæringen foregår per januar 2024.
– Det har vært store forbedringer i bruken av termisk behandling i dag kontra da metoden først ble tatt i bruk. Den ivaretok ikke fiskevelferden godt nok, sier Henrik Stenwig, direktør for helse og miljø i Sjømat Norge.
Det var i 2017 man så en bratt økning i bruken av termisk avlusning i norsk havbruksnæring. I februar 2017 ble regelverket for bruk av legemidler mot lakselus endret med mål om å redusere miljøpåvirkningen, hvilket førte til en nær dobling i bruken sammenlignet med 2016.
Etter to års vurdering konkluderte Mattilsynet i 2021 at metoden som inkluderer behandling mot lakselus i lunkent vann fremdeles ville være tillat. Det under forutsetning av at den gjennomføres slik at fiskevelferden blir tilfredsstillende ivaretatt.
Slik foregår en avlusning: Se episode nedenfor fra SinkabergHansen
For alle typer dyrehold gjelder lovens krav om at “Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger”. Animalsk matproduksjon, enten den foregår over eller under vann, vil alltid ha utfordringer knyttet til sykdommer, inkludert forekomst av parasitter. I all animalsk matproduksjon vil det alltid være tap av dyr ved at de dør før de slaktes.
– Behandlinger mot lakselus betyr som regel at fisken må håndteres, og det er en påkjenning i seg selv. Denne påkjenningen er større for fisk som i ulik grad har symptomer på sykdom. Det er ofte tilfelle når fisken i en merd skal behandles mot lakselus. Derfor er det viktig at ikke bare nye behandlingsmetoder, men også de som er tatt i bruk, optimaliseres med tanke på ivaretakelsen av velferden.
Henrik Stenwig
– Valg av metode når fisken skal behandles, må vurderes nøye ut ifra fiskens helsestatus både fordi behandlingen kan forverre annen sykdom slik at fisken kan risikere å ikke overleve behandlingen, fortsetter han.
Som Mattilsynet angir i sin veileder om bruk av ikke-medikamentelle behandlinger, er praksis og metoder for behandling med ikke-medikamentell behandling er under utvikling og forbedres hele tiden.
Havbruksnæringen har derfor selv initiert og finansiert forskning for å innhente kunnskap som kan lede til velferdsmessig bedre behandlinger. I tillegg brukes det store ressurser på å utvikle flere og mer effektive behandlingsmetoder metoder av og metoder for å forebygge av lakselus på fisken.
Det gjelder eksempelvis FHF-prosjektet TermVel, som har til formål å gi beste praksis for å forbedre termisk avlusning. Et annet eksempel er Lusepraksis som skal utvikle en beste praksis for forebygging og kontroll av lakse- med ivaretakelse av god dyrehelse og dyrevelferd.
En av rapportens hovedkonklusjoner er betydningen av at laksen er robust før metoden benyttes. I rapporten heter det blant annet:
“Laks som ikke er restituert, eller har andre iboende svakheter, har økt risiko for dødelighet med økt behandlingstemperatur. Resultatene fra forsøk underbygger at hvis fisken er i god stand behøver det ikke opptre dødelighet etter termisk avlusing.”
Fra første til tredje generasjons termisk avlusning, er så og si alle de tekniske komponentene erstattet med mer skånsomme og velfredstilpassede elementer. Å kombinere termisk behandling med andre teknologier som ferskvann og flush gjør også at behandlingen kan gjennomføres effektivt på lavere temperaturer enn det som er mulig med den opprinnelige modellen.
I tillegg har oppdrettsselskapene lært mer om hvilke biologiske forhold som må være på plass for at termiske behandlinger kan gjennomføres på en velferdsmessig forsvarlig måte. Fiskens robusthet vurderes nøye, og sjøtemperaturene kan ikke være for lave.
Som et resultat, er dødelighet etter behandling mer enn halvert.
– Det er gledelig å se metodene foredles og forbedres. Det er vårt selvsagte mål videre når det kommer til hvordan vi i fremtiden vil behandle og avluse fisken, sier Stenwig.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.