- Flere grønne soner vil skape mer vekst og inntekter, men vi må få de to røde over på rett farge, sier havbruksdirektør Jon Arne Grøttum i Sjømat Norge om regjeringens trafikklyssystem for havbruksnæringen.

– Så stor andel av grønnfarging betyr flere arbeidsplasser, skatteinntekter og eksportinntekter til Norge, sier Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge. FOTO: Sjømat Norge.

– Vi er selvsagt positive til grønnfargen i ni soner, en mer enn ved forrige vurdering. Samtidig er to røde soner er to for mye. I de neste to årene skal vi jobbe videre for å nå målet om at sone fire og fem skal bli grønn. Havbruksnæringen har de siste årene gjort store investeringer i teknologi som skal få bukt med lakselus-utfordringene, og vi forventer å se effekt av investeringene i tiden som kommer, sier Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge.

Regjeringen slo på Trafikklyssystemet i 2017, og ved vurderingen i 2020 gir Regjeringen i ni av landets tretten produksjonsområder får grønt lys. To områder får gult lys: Karmøy til Sotra og Andøya til Senja. To områder får rødt lys: Nordhordland til Stad og Stadt til Hustadvika.

Hensikten med systemet er at havbruksnæringens miljøpåvirkning er avgjørende for om næringen skal tilbys økning i produksjonskapasiteten eller ikke. Sammenlignet med forrige runde er det en endring i at en ekstra sone går i grønt. Der det sist var tre gule og to røde soner, er det nå to gule og to røde soner.

Sjømat Norges beregning viser at om en regner en snittproduksjon på 150 000 tonn i PO4 vil det ha en verdi på 7,5 mrd NOK. Rødt lys gir nedtrekk på seks prosent. Det innebærer 9 000 tonn redusert produksjon, hvilket innebærer 450 mill. kr i tapt omsetning.

For PO5 vil nedtrekket medføre en reduksjon på 8 000 tonn, og et omsetningstap på 400 millioner kroner.

Betaler for vekst
– I høringen før jul ba Sjømat Norge om at fire prosent av veksten skulle gå til eksisterende tillatelser som har bidratt til at ni av områdene har gått i grønt. Det er beklagelig at disse kun får kjøpe en prosent av veksten til fastpris, sier Grøttum.

Han viser til at det var sentralt å lage en ordning som premierer kollektive tiltak for å redusere nivåene av lakselus. Når en så liten del av veksten avsettes til bedriftene som har gjennomført forbedringer blir incitamentet svekket.

Ved sist utbetaling fra Havbruksfondet i 2018 medførte salg av konsesjoner over 2,7 milliarder kroner i inntekter til rundt 160 kommuner og ti fylkeskommuner. Ytterligere 1,2 milliarder kroner tilfalt staten for salg av konsesjonene, hvilket i sum gjorde 3,9 milliarder kroner.

– Trafikklysordning er et bevis på hvordan havbruksnæringen betaler for vekst, og at veksten kommer kommune, stat og fylkeskommune til gode der det drives miljømessig forsvarlig. Grønnfarging av ni av tretten soner langs kysten betyr flere arbeidsplasser, skatteinntekter og eksportinntekter til Norge,

Vekst gjennom salg av konsesjoner førte i 2017 til 2,7 milliarder ekstra til kommuner, stat og fylke. Foto: Sjømat Norge.

Forbedringspotensial for reguleringen
– Sjømat Norge støtter en trafikklysordning, men har ved flere anledninger vist til reguleringen kan og bør forbedres. Dagens trafikklys ordninger baserer seg på modeller som ikke kvantifiserer hvilken populasjonsregulerende effekt lus fra oppdrett har på vill laksefisk. Med tanke på hvilke store samfunnsøkonomisk effekter konklusjonen fra denne modellen har så er det et stort behov for å gjennomføre en uavhengig evaluering av modellen. Fremover er vi nødt til å se på hvordan trafikklysordningen kan videreutvikles for å gjøre den mer treffsikker, sier Grøttum.

Fargeleggingen innebærer at ni av tretten soner vurderes som så miljømessig bærekraftig at vekst kan tildeles.

Vil utvikle Havbruksfondet
I høringsuttalelsen om grunnrentebeskatning i havbruksnæringen har en rekke instanser gitt sin støtte til å beholde Havbruksfondet, deriblant KS, Næringsalliansen for Trøndelag, Nettverk for Fjord- og Kystkommuner.

Sjømat Norge mener at Havbruksfondet, der inntektene kommer fra salg av konsesjoner, skal ligge fast, men at fondet gjøres om til et reelt fond. I tillegg bør fondet fylles på ved at kommunene tilføres en moderat arealleie/avgift basert på produksjonen på havbrukslokalitetene.

– Vi ser hvilken forskjell utbetalingene fra havbruksfondet utgjør for kystkommunene. Kystkommunene og havbruksnæringen går hånd i hånd, og vi har derfor talt til fordel for en ordning som gjør at kommunene som setter av sjøareal til havbruk skal sikres stabile og forutsigbare inntekter. Det vil ha stor betydning både for havbruksnæringen og kystkommunene, sier Grøttum.

Vil du vite mer?

 
Henrik Wiedswang Horjen
Henrik Wiedswang Horjen
Kommunikasjonssjef
Mobil:
Jon Arne Grøttum
Jon Arne Grøttum
Direktør havbruk
Mobil: 920 41 804

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Ny mateksportforskrift

Kuttet fraværet i fjor, er med på IA-prosjekt i år

Nytt helsesertifikat

Millioner til opplæringsprogram

Sjømat Norge søker rådgiver havbruk

Endeleg havbrukstekniker

Verdens første helelektriske oppdrettsanlegg

Bred enighet om skatteregime

Covid 19 påvirker ikke sjømaten