Statsbudsjettet 2027 oppsummert

Regjeringen viderefører grunnrenteskatten og Prisrådet i 2027, til tross for at Stortinget har bedt om avvikling fra samme inntektsår. Tapsavgiften kommer ikke 1. januar. Her er de viktigste sakene for sjømatnæringen i regjeringens forslag til statsbudsbudsjett. 

• Statsbudsjettet 2027: – Regjeringen følger ikke opp Stortingets vedtak for havbruket
• iLaks: Sjømat Norge-sjefen går til frontalangrep på regjeringen: – Neglisjerer Stortingets vedtak
• Intrafish: Sjømat Norge reagerer særlig på to ting i statsbudsjettet: – Det er svært arrogant

Havbruk

Prisrådet er hovedsaken. Stortinget ba 5. juni (anmodningsvedtak nr. 883) om forslag om å avvikle normpris og Prisrådet for havbruksnæringen fra inntektsåret 2027. Et mål Sjømat Norge har hatt siden innføringen av grunnrenteskatten. Regjeringen velger likevel å videreføre bindende normpriser hele 2027, sender ny modell på høring våren 2027 og tar sikte på behandling i statsbudsjettet for 2028.  

Et anmodningsvedtak er ikke rettslig bindende, men er et formelt uttrykk for stortingsflertallets vilje. Stortinget kan fastholde 2027 under budsjettbehandlingen, noe Sjømat Norge forventer blir gjort.  Mer utdypende om våre kommentarer til dette forslaget fra regjeringen kan dere lese i vår pressemelding, som ligger her.  

Den andre saken, som også kommenteres ytterligere i pressemeldingen, er fraværet av en lavutslipps miljøfleksordning, slik Stortinget vedtok, med regjeringspartiets stemmer, i forliket om Havbruksmeldingen juni 2025. Denne skulle komme innen utgangen av 2026. Det er ingen spor av den i forslaget til budsjett. Forutsigbarhet forutsetter også at næringen kan stole på de politiske beslutningene som faktisk blir fattet. 

Andre punkter i forslaget til statsbudsjett: 

• Grunnrenteskatt uendret: 32,1 prosent formell sats (25 prosent effektiv), 47 prosent samlet med selskapsskatt. Bunnfradrag 70 millioner kroner per konsern. 
• Høyere avgift: Produksjonsavgiften foreslås økt fra 0,985 til 1,01 kroner per kilo.  
• Strammere fradrag: Produksjonsavgiften skal bare trekkes fra grunnrenteskatt for ordinære matfisktillatelser, ikke for særtillatelser. Regjeringens beregner det til å gi netto proveny på om lag 30 millioner kroner. 
• Tapsavgift, som i fjor ble varslet fra 1. januar 2027, utsettes, men utredes videre.  

Fiskeflåte  

• Lettelser: Produktavgiften går fra 1,6 til 1,2 prosent, trygdeavgiften fra 7,6 til 7,4 prosent. 
• CO₂-avgiften forslås økt 5,13 kroner per liter i nære farvann og 1,14 i fjerne. Kompensasjonen for 2026 settes til 475 millioner kroner (640,6 i fjor). Stortingsflertallet har imidlertid vedtatt at avgiften skal avvikles fra 1. januar 2027, noe Sjømat Norge har jobbet for over tid. Vi forventer at det følges opp i Stortinget og tas inn i budsjettet før det vedtas.  
• Produktavgiften for fiskeri-, hval- og selfangst reduseres fra 1,6 % til 1,2 % av førstehåndsverdien.  
• Trygdeavgiften for næringsinntekt fra fiske og fangst reduseres fra 7,6 % til 7,4 %. Særfradraget for fiskere videreføres med 30 %, maksimalt 160 000 kroner.  

Toll, handel og råvarer 

• Toll avvikles på de siste sju varenumrene for fisk og marine produkter. Dette gjelder i hovedsak fiskeavfall og fiskeoljer til dyrefôr samt enkelte andre marine produkter. Varene har i praksis allerede kunnet få tollsatsen satt ned til null, slik at endringen først og fremst innebærer administrativ forenkling. 
• Fra 1. juli 2026 ilegges landbruksvarer og kunstgjødsel fra Russland og Belarus 50 % tilleggstoll av tollverdien. Norsk import i denne kategorien har i hovedsak vært fiskefôr og råvarer til fiskefôr. Dette er relevant for råvaretilgang og kostnader i fôrindustrien.  

Industri og marked 

• Sjømat Norge ønsker at fiskeripolitikken favner hele verdikjeden velkommen, og mener det nå må settes ned et lovutvalg for markedsplassen for fisk. 
• Andøya Space: Sjømat Norge advarer om at aktiviteten båndlegger viktige fiskefelt og at ekstrabevilgningen kan skjerpe konflikten. 

Maritim 

Svekkelse av tilskuddsordningen for norske sjøfolk

Sjømat Norge reagerer på at regjeringen lar tilskuddsordningen for sjøfolk svekkes ved ikke å prisjustere den. 

– Det henger dårlig sammen med regjeringens ambisjoner om økt sikkerhet, beredskap og kompetanse. Skal vi beholde norske sjøfolk og maritim kompetanse, må ordningen ikke svekkes, sier Ystmark. 

Ny maskinistutdanning i Haugesund

Sjømat Norge ønsker regjeringens satsing på en ny maskinoffiserutdanning ved Høgskolen på Vestlandet i Haugesund velkommen.  

Den nye utdanningen med 30 nye studieplasser er et viktig skritt, men behovet for maritim kompetanse er større. Vi forventer at regjeringen følger opp med ytterligere tiltak for maritim utdanning i arbeidet med ny maritim stortingsmelding. 

EØS arbeid og miljøovervåkning  

• EU/EØS blir stadig viktigere. Klima- og Miljødepartementet (KLD) peker på at nytt klima- og miljøregelverk fra EU blir mer sektorovergripende og komplekst, og understreker behovet for tidlig norsk påvirkning og vurdering av konsekvenser for norske interesser. Dette er særlig relevant for IED/BREF, utslipp, avfall og sirkulærøkonomi. Dette er noe Sjømat Norge har etterlyst i lang tid.   
• Kunnskap, kartlegging og miljøovervåking prioriteres. Dette er viktig for havbruk fordi miljødata inngår i kunnskapsgrunnlaget for miljøforvaltningens råd og beslutninger. Økning på 34 millioner totalt. 

Vil du lese mer?