Statsbudsjettet 2027: – Regjeringen følger ikke opp Stortingets vedtak for havbruket

Stortinget har vedtatt at Normprisrådet skal avvikles fra 2027 og har bedt regjeringen innføre en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning for havbruk.  

I statsbudsjettet for 2027 leverer regjeringen ikke på noen av delene slik Stortinget har bedt om. – Regjeringen kan være uenig med Stortinget, men den kan ikke ignorere vedtakene som er gjort, sier administrerende direktør, Geir Ove Ystmark, i Sjømat Norge. 

– Det er arrogant mot både Storting og en hel næring, sier Ystmark.  

I juni vedtok Stortinget at regjeringen skal legge frem forslag om å avvikle ordningen med normpris og Prisrådet for havbruk med virkning fra og med inntektsåret 2027. 

-Regjeringen kan være uenig med Stortinget, men den kan ikke se bort fra vedtakene som er gjort. Stortinget har ikke bedt regjeringen vurdere om Normprisrådet bør avvikles. Stortinget har bedt regjeringen legge frem et forslag om å avvikle det fra 2027. Det er en ganske vesentlig forskjell, sier Ystmark. 

– Kan skattlegges for inntekter de aldri har hatt 

Sjømat Norge har over tid vært sterkt kritisk til Normprisrådet. Rådet fastsetter bindende priser som brukes ved beregningen av grunnrenteskatten for havbruk. 

– Med Normprisrådet risikerer selskaper å betale skatt på inntekter de aldri har hatt. Hvilken næring kan akseptere det? Rådet må avvikles fra 2027, slik Stortinget har bestemt. Skatten må bygge på reelle og dokumenterbare markedspriser. Det har vi klart tidligere, og det kan vi klare igjen, sier Ystmark. 

Miljøfleksibiliteten lar fortsatt vente på seg 

Det er ikke det eneste stortingsvedtaket om havbruk Sjømat Norge mener regjeringen ikke følger opp. 

Stortinget har bedt regjeringen etablere en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som skal gi oppdrettere sterkere insentiver til å ta i bruk teknologi som reduserer miljøpåvirkning og lusepress. 

Regjeringen har etablert en begrenset ordning hvor produksjonskapasitet som er trukket ned som følge av rødt trafikklys, kan benyttes i anlegg med nullutslipp av lakselus. Den bredere, teknologinøytrale miljøfleksibilitetsordningen Stortinget har bedt om, er fortsatt ikke på plass. 

– Her har Stortinget gitt regjeringen en tydelig bestilling om å legge til rette for investeringer i teknologi som kan redusere miljøavtrykket og samtidig skape utvikling og vekst. Næringen er klar til å investere. Da er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen bruker så lang tid på å gi oss verktøyene som Stortinget har bedt om, sier Ystmark. 

– Samme refreng igjen og igjen 

For Sjømat Norge føyer de to sakene seg inn i et større bilde av uforutsigbare rammevilkår for havbruksnæringen. 

– Det er det samme refrenget igjen og igjen: mer usikkerhet og mindre forutsigbarhet. Bedriftene skal investere og planlegge mange år frem i tid. Da må de kunne stole på at politiske vedtak faktisk blir fulgt opp, sier Ystmark. 

Han etterlyser en tydeligere ambisjon for en av Norges største eksportnæringer. 

– Vi trenger en regjering som vil satse på havbruk og styrke konkurransekraften til en av Norges viktigste eksportnæringer, ikke en som stadig legger nye byrder og ny usikkerhet på bedriftene, sier han  

Positivt at avgiften på tapt fisk legges bort 

Sjømat Norge trekker samtidig frem at det er positivt at den varslede avgiften på tapt fisk ikke blir innført. 

– Det er et av de små lysglimtene i budsjettet. Ingen andre matprodusenter ilegges en egen avgift fordi dyr dør, og vi har vært svært usikre på om en slik avgift ville hatt den effekten regjeringen ønsket. Det viktigste er å fortsette arbeidet med å få dødeligheten ned, sier Ystmark. 

Forventer at stortingsflertallet står ved vedtakene 

Sjømat Norge forventer nå at flertallet som sto bak vedtakene, sørger for at de blir fulgt opp i behandlingen av statsbudsjettet. 

– Når stortinget har bestemt at Normprisrådet skal avvikles fra 2027, forventer næringen at at dette skjer i budsjettbehandlingen, sier Ystmark.  

Vil du lese mer?