Sjømatnæringen er klimavinneren på Vestlandet

Kun 5 av de 50 største selskapene på Vestlandet kutter klimautslipp i tråd med Parisavtalens 1,5°-mål. Alle fem selskapene representerer havbruksnæringen.

Søkelyset mot havbruksnæringen har den siste tiden vært er både sterkt negativt og oppløftende på samme tid.

Den siste tiden har vi sett eksempler fra produksjonen i norsk havbruksnæring som ikke har vært slik den skal være. Vår matproduksjon skal selvsagt foregå med en forsvarlig håndtering av fisken og ingen har større interesse for og fordel av å få redusert andelen fisk som dør før den er klar for slakt og markedet. Målet er selvsagt at antallet og andelen dødfisk i lakseproduksjonen skal signifikant ned fra dagens nivå.  Lavere dødelighet vil indikere bedret fiskevelferd, det vil gi bedre arbeidsvilkår for våre ansatte, bedre produksjon, høyere inntjening og lavere klimautslipp.

Klimasaken er vår tids viktigste sak. Verdens klimaforskere er tydelige på at skal vi stanse den globale oppvarmingen, må verdens utslipp kuttes dramatisk. For å nå det målet, ligger mye av ansvaret hos næringslivet, og nettopp på området kutt i klimautslipp har vi den siste tiden fått dokumentert havbruksnæringen er helt i front. I august la PWC fram sin klimaindeks hvor de ser hvordan landets 100 største selskaper kutter i sine klimautslipp. Av de hundre er det kun ni som kan vise til kutt i tråd med Parisavtalens Parisavtalens 1,5°-mål. Det er et nedslående tall, som viser samtidig at brorparten av næringslivet ikke kutter tilstrekkelig, skal vi nå målene i Parisavtalen. For havbruksnæringen isolert er undersøkelsen oppløftende, for blant de ni selskapene som PwC kårer til klimavinnere er fire fra havbruksnæringen.

Denne måneden la PwC fram Klimaindeks Vest.

Av Vestlandets 50 største selskaper, er det kun fem som kutter klimautslipp i tråd med Parisavtalen og 1,5°-målet. Samtlige fem er selskaper i havbruksnæringen. Det viser at det neppe er mange andre næringer her til lands som er kommet lengre i sitt klimaarbeid. Både på Vestlandet og nasjonalt går havbruksnæringen foran.

Krister Hoaas

Les også: Spørsmål og svar om fiskehelse og mattrygghet

En bedret fiskehelse vil gi sjømatnæringen et enda bedre klimaregnskap enn det vi allerede har. I det ligger også vårt samfunnsoppdrag. Verdens forskere og FNs matvarorganisasjon (FAO) peker på at mer av maten vi spiser må komme fra havet. Det er press på landarealet, mens i havet, som dekker 70% av jordens overflate henter vi kun to prosent av det vi spiser. For nok sunn og næringsrik mat til en voksende verdensbefolkning, vil man trenge mer sjømat, men fra naturens egenproduksjon av villfisk er det ikke mye mer å hente. Der høster vi omtrent det vi kan. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal ha havbruk, men hvordan vi produserer maten på best mulig måte. Og alle våre feil og mangler medregent, er norsk havbruk i den absolutte verdenstoppen i alle ledd av dyrking av mat fra havet.

Les mer: Klar tale i fra FN og FAO under åpningen av Salmon Eye

Dette er et samfunnsoppdrag som tas på det største alvor. I en artikkel fra Mohnsenteret ved Høgskulen på Vestlandet, publisert i år, forteller at man i havbruksnæringen er mer opptatt av samfunnsansvar og miljømessig bærekraft, enn i andre næringer. En ringvirkningsanalyse utført av NHHS Consulting på oppdrag fra Bergen Næringsråd, viste at mer enn hele overskuddet til sjømatselskapene i Vestland, gikk til skatt og til investeringer. Altså en tydelig vilje til å bygge samfunn.

Ferske tall fra den nasjonale ringvirkningsanalysen fra Nofima, viser at sjømatnæringen er nøkkelen til arbeidsplasser og levedyktige lokalsamfunn mange steder langs kysten. Her på Vestlandet utgjorde den samlede verdiskapingen nesten 20 milliarder kroner i 2022. Med det er Vestland Norges nest viktigste sjømatfylke og vi er landets største havbruksfylke, målt i produksjon.

Vi kommer ingen vei utenom å gjøre ting i pakt med naturen. Klimakrisen er den største krisen verden står overfor. Da er det næringslivets jobb å gå foran. Vår jobb er å produsere sunn og trygg mat fra havet med et så lavt klimaavtrykk som mulig. Gårsdagens standarder vil sjelden være gode nok i morgen. Derfor vil vi hele tiden strebe etter forbedringer og utvikling av denne næringen som er så viktig for kysten. Og kysten er viktig for Norge. Det vet alle her i vest.