Hvordan bør 2,9 milliarder disponeres?

Vekst i havbruksnæringen har ført til enorme inntekter til myndighetene i løpet av de siste dagene. Bare på to dager har havbruksselskapene brukt 2,9 milliarder for å kjøpe tilsammen 14 945 tonn i økt produksjonskapasitet, langs deler av Norskekysten.

– Det er svært viktig for hele kysten at summene fordeles på en god måte, sier Geir Ove Ystmark.

Sjømat Norges administrerende direktør mener de store inntektene viser at det ikke er behov for en ny særskatt på havbruksnæringen, slik det har vært diskutert i vår.

Havbruksbedriftene har bydd på vekst langs deler av kysten. Nærmere bestemt i de områder som er farget grønne etter trafikklyssystemet. Selskapene som la inn høyest bud i de ulike sonene sikret seg vekst på antall tonnasje. De var i alt 14 945 tonn som på forhånd fordelt i de ulike produksjonssonene.

Forutsigbarhet for kommunene
Fordelingen etter de siste dagers auksjoner og tildelingsrunden i mai, sikrer stat, havbrukskommuner og fylkeskommuner hele 2,9 milliarder kroner. Utbetalingene til vertskommunene skjer uavhengig av om de er rød, gul eller grønn sone, og fordeles etter en fastsatt fordelingsnøkkel. Summen skal etter planen utbetales senere i år. Sjømat Norge har tidligere tatt til ordet for å samle alle inntekter i et eget havbruksfond med et årlig utbytte.

– Slik fordelingen og auksjonsprinsippet nå fungerer, vil det gi enorme utbetalinger til de  kommunene som er vertskap for havbruksselskapene. Sjømat Norge har vært positive til at kommunene får glede av vederlaget for vekst. Slike friske midler sikrer bosetting og gir ny næringsaktivitet, sier Ystmark.

– Vi må dessuten ikke glemme at bedriftene allerede gir arbeidsplasser, lokale investeringer og skatteinntekter. Utfordringen med dagens auksjoner er kommuner som ikke har havbruksbedrifter. De har verken bedrifter eller får utbetalinger. Det kan gi svært store forskjeller i inntektene mellom kommunene, og maner til en viss nøkternhet når det gjelder hvordan pengene deles ut.

Etter planen skal det gjennomføres tilsvarende salg annethvert år, men inntektene kan variere ut fra hvor mange produksjonsområder som får grønn farge og ut fra konjunkturene i næringen.

– Et fond, med en årlig avsatt sum, ville gjøre dette langt mer forutsigbart, sier Ystmark.

Sjømat Norge har foreslått at det eksempelvis betales ut en større årlig sum fra et fond. Dette vil sikre alle parter en forutsigbar inntekt, noe blant annet kommunene selv har tatt til ordet for at de ønsker.

Ikke favorisering
Lisensen for å produsere et tonn lakseproduksjon ble omsatt helt opp til 252.000 kroner, viser oversikten fra Nærings- og Fiskeridepartementet. Sjømat Norge har vært opptatt av at det skal bli lagt til rette for vekst både for små, mellomstore og store selskap.

– Vi er glade for det er selskap i alle disse kategoriene som har kjøpt vekst, sier Ystmark som forklarer prisnivået med historikk.

– Næringen har jo ikke hatt muligheten til å kjøpe normal vekst på mange år, og med det kunne bruke av overskuddet til å legge til rette for nye aktivitet.

Sjømat Norge mener og at en høyere andel av salget burde skjedd direkte til bedriftene til en pris som bidro til å premiere bedrifter i grønne områder.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?