Når våre idrettshelter reiser ut for å konkurrere er det svært ofte med et norsk flagg på skulderen og en sjømatlogo på drakten. Som ambassadører for norsk sjømat åpner de nye markeder i verden, og skaper med det liv blant kystens mange sjømatbedrifter. Men hva betyr sjømaten for dem som utøver, og hva er de nysgjerrig på? Vi har derfor spurt; hva lurer du på?
Kanskje har vi allerede svart på ditt spørsmål? Klikk her!
Er det miljøgifter i oppdrettslaks?
I likhet med store deler av maten vi spiser inneholder også oppdrettslaks mindre mengder miljøgifter. Men fordelene ved å spise fisk oppveier klart den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer. Til sammenligning inneholder faktisk oppdrettslaks mindre miljøgifter enn norsk villaks.
Hvordan ser det ut under et oppdrettsanlegg?
Dagens oppdrett medfører utslipp av organisk materiale og næringssalter. Dersom produksjonen er for høy i forhold til bæreevnen på lokaliteten, kan utslippene påvirke miljøet negativt. Dette overvåkes nøye og i følge fiskeridirektoratet er miljøtilstanden under 91,5 % (2018) av alle oppdrettsanlegg "god" eller "meget god".
Ler mer her, og se en video fra hvordan prøvene tas og hvordan det ser ut under et anlegg.
Spiser norsk laks genmodifisert fôr?
Nei, det brukes ikke genmodifiserte råvarer i norsk fiskeoppdrett.
Les mer om forskning på området her
Så vidt jeg har forstått det blir en stor andel fisk eksportert før foredling, er dette riktig?
Ja, det stemmer. Mellom 60-70 prosent av sjømaten blir eksportert til utlandet med lav bearbeidingsgrad.
Sjømat Norge jobber for at vi skal bearbeide mer av fisken her hjemme, og på den måten skape flere arbeidsplasser. Det er et ønske om å å foredle mer av fisken i Norge. Grunnen til at det ikke er mer utbredt skyldes blant annet tollsatser, og at det er høyere tollsatser på bearbeidete fiskeprodukter enn eksport av sjømat med lav bearbeidingsgrad.
Imidlertid ser vi at korana-pandemien har ført til økt etterspørsel etter bearbeidede produkter for salg i detaljhandelen. En stadig større andel av laksen blir videreforedlet i Norge. Eksportverdien for laks i 2020 er den nest høyeste som er registrert, og volummessig er det rekord, ifølge Norges Sjømatråd.
Den høye andelen ubearbeidet fisk viser at vi har et stort potensial for økt verdiskaping i Norge i form av både økt verdi på produktene, ivaretakelse av restråstoff og flere arbeidsplasser.
Er andelen fisk som blir foredlet i Norge større enn det som er lovpålagt?
Nei, det dreier seg ikke om hva som er lovpålagt eller ikke – men mer markedstilpasning. Det er lov å både bearbeide fisken her til lands, samt eksportere den med lav bearbeidingsgrad.
Sjømat Norge ønsker å gjøre det mer attraktivt å foredle mer av fisken innenfor landegrensen.
Merk også at det finnes et eksempel på lovregulering knyttet til bearbeiding. Torsk som kjøpes fra trålere med såkalt tilbudsplikt er underlagt bearbeidingsplikt for 75% av råstoffet som kjøpes.
Det virker som at de fleste store selskapene driver primært med oppdrett, men også foredling (Cermaq, Mowi, Lerøy, Grieg, Norway Royal Salmon, SalMar). Er det riktig at disse hovedsakelig tjener penger på produksjon, altså ikke foredling?
Hvor lønnsomme bedriftene er i de ulike delene av verdikjeden varierer fra aktør til aktør. Men svaret på spørsmålet ditt er i hovedsak ja, lønnsomheten er hos de fleste større innen produksjon enn bearbeiding.
Jeg har funnet Norsk Sjømat, er det flere store selskaper som driver kun/primært med foredling?
Ja, det er flere bedrifter som kun driver med foredling. Norsk Sjømat er en aktør, men det finnes absolutt flere!
Om dere tror at det kan bli investert i produksjon av cellebaserte fiskeprodukter i Norge i løpet av de neste 10-14 årene?
Det kan absolutt godt hende! Sjømatnæringen er i rivende utvikling, og nye innovasjoner skapes i alle deler av verdikjeden.
Episode 1: Håvard Holmefjord Lorentzen – oppdretteren som vant OL-gull
OL-gull og Olympisk rekord på 500m skøyter. 19. februar 2018 gjorde oppdrettssønnen Håvard Holmefjord Lorentzen det ingen nordmenn hadde gjort før han på 70 år.
– Familien min har drevet med fiskeoppdrett i snart 50 år. Jeg har ikke fått jobbet på anlegget mer enn et par uker på sommeren, men har vokst opp med industrien. Jeg har en god tilknytning til sjømatindustrien, og skal ikke se bort ifra at jeg kommer til å jobbe der en dag, sier Lorentzen.
I hvor mange land spises norsk sjømat?
Sjømatrådet gir svar på Håvards spørsmål her.
Episode 2:
Salmon Eye og verdens fremste kvinnelige idrettsutøver
Skiskytterdronningen fra Froland. Med fem gull og totalt syv medaljer under skiskytter-VM i Anterselva tok Marte Olsbu Røiseland verden med storm i 2020: Den franske storavisen L’Equipe kåret henne til verdens fremste kvinnelige idrettsutøver. På siktet hennes står det “Salmon Eye”.
– Mange spør meg hva the Salmon Eye er for noe. Jeg er selv utrolig glad i sjømat og spiser det mye. Det er stor stas å ha Salmon Eye på siktet mitt, jeg gleder meg veldig til visningssenteret er ferdig og jeg kan se det selv, sier Olsbu Røiseland.
I 2021 skal Olsbu Røiseland representere Norge under VM i Pokljuka.
Hva er mest miljøvennlig av lakseoppdrett på land eller i vann?
Nofima gir svar på Martes spørsmål her.
Episode 3:
Hvorfor bør gravide spise sjømat?
– Det jeg lurer på er hvorfor gravide bør spise sjømat under svangerskapet, spør Julie Nistad Samsonsen, Norges raskeste kvinnelige skøyteløper.
Jod er sentral for utviklingen av nervesystemet og hjernen hos fosteret, og jodmangel kan være uheldig under svangerskapet. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder jodmangel, og det er ofte få eller ingen symptomer på mangel.
Dersom en gravid kvinne har jodmangel, kan dette gi alvorlige, permanente skader hos fosteret. Det er ikke så mange matvarer i det norske kostholdet som inneholder jod, men særlig hvit saltvannsfisk har et høyt innhold av jod.
Spørsmålet om hvorfor fisk er så bra for gravide har fenget mange, og NY Times skrev i 2019 saken Why Children (and Pregnant Women) May Want to Eat More Fish.
Les mer om trygg sjømat for deg som er gravid her.
Episode 4: Med laks i ryggen: Gutta fra Bodø som gjorde det umulige mulig
Har noe lag norsk fotballag opplevd en så unison hyllest som det årets suverene seriemester kommer til å få?
Ordene tilhører VGs sportskommentator Leif Welhaven, og setter delvis ord på Bodø/Glimts eventyrlige bragd i 2020. Beskrevet som “the perfect underdog” er Bodø-guttas bragd av NY Times betegnet som årets beste fotballhistorie i Europa i 2020.
Men Bodø/Glimt er så mye mer enn et eventyrlig fotballag.
Nord-Norges historie handler først og fremst om fisk, hvilket er en av grunnene til at alle som er glad i sjømat trykker bodøværingene så tett til sitt bryst.
I ti år har sjømatnæringen stått last og brast med Bodø/Glimt. Med en gigantisk laks plassert på Aspmyra og verdens største sushimosaikk har få vært en tydeligere ambassadør for sjømatnæringen enn Bodø/Glimt.
Caroline Jensen, klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Bergen, svarer på Glimt-spillernes spørsmål om hvorfor fotballspillere rådes til å spise sjømat for å prestere bedre.
Se episoden her.
Episode 5: Are Strandli & Kristoffer Brun:
The last dance
Are Strandli og Kristoffer Brun. Rosportens Knoll & Tott. Duoen har tilhørt verdenstoppen i den tøffe båtklassen lettvekt dobbeltsculler i snart et tiår. De vant EM-gull i 2018, OL-bronse i 2016 og har ellers stort sett holdt til på pallen i alle mesterskap og verdenscupregattaer.
Det var på forhånd bestemt at OL i Tokyo i 2020 skulle bli deres siste mesterskap. Da OL ble utsatt måtte de ta en omkamp for å finne ut om de var villig til å forlenge karrieren med enda ett år.
Til alle mesterskapene vi har jobbet mot har dette vært det vanskeligste. Det har vært ille, skikkelig ille. Særlig fordi det dreier seg om et partnerskap. Motivasjonen for å gå for enda ett år så satt det langt inne.
Strandli satt ikke i båten mellom mars og august. Først i september bestemte han seg. Det er på tide å lukke et kapittel, men ikke minst var det viktig å gi historien en ordentlig slutt.
– Det er den siste dansen, og det er viktig å ta den siste dansen. I stedet for at det skal fade ut i ingenting, men at vi får en avslutning. Vi tok bronse sammen i sist OL, og vi følte at det bodde mer i oss. Nå får vi en siste sjanse til å vise nettopp det, sier Strandli.
Se hele episoden her.
Episode 6: Olaf Tufte –
den sterkeste av dem alle
Vår beste roer heter Olaf Tufte. 44-åringen har fire medaljer i OL, hvorav to gull. I Tokyo i 2021 vil han i sitt siste mesterskap ro sitt syvende OL. Det har ingen nordmann gjort før ham.
Sjømat er det vi har levd av i tusenvis av i år, og i sin opprinnelse var de beste roerne også de beste fiskerne. Vi må ikke lengre tilbake enn til starten av forrige århundre for fiskerne var diskvalifisert for å ro i konkurranser av den grunn at de rett og slett var for sterke.
– Jeg er veldig opptatt av at det jeg står frem med er noe jeg kan klappe meg på brystet å si at jeg er stolt av. Så det å kunne ha sjømat på brystet, det er jeg veldig glad for. Sunn mat produsert i Norge er fundamenter for å lykkes.
Olaf Tufte
Hardheten og barskheten. Våre OL-utøvere forteller at det hviler en kulturarv fra fiskerne til roerne.
– Vi identifiserer oss med fiskerne. Før i tiden rodde de milevis, og de ga seg ikke selv om det var ruskete vær som det gjerne kan være langs kysten, sier Are Strandli.
Se hele episoden her.
Episode 7:
Søppeldykkeren som skal til OL
Når Martin Helseth ikke forbereder seg til OL i dobbeltfireren med Olaf Tufte, rydder han søppel fra havbunnen.
Helt siden han var liten gutt har Martin bedrevet fridykking. Da OL ble utsatt i mars 2020 brukte han heller våren og sommeren på å plukke søppel fra havbunnen.
– Det er bra for hodet å ha en friplass hvor konkurranser og trening kobles helt ut. Under vann er det bare deg og elementene.
Det som begynte som en undervannsjakt for å finne fisk til middag utviklet seg til en regel om at han skulle ta med minst like mye søppel som han tok med fisk opp fra havet. I 2020 ryddet han opp nærmere syv tonn søppel fra havbunnen.
Lidenskapen for rene hav skinner gjennom for hele det norske landslaget i roing. Under OL i Rio i 2016 var vannet så skittent og forurenset at de slet med å holde årene.
– Allerede etter første økt på vannet skjønte vi at det forurensede vannet kunne ødelegge hele mesterskapet vårt. Det ville være umulig å prestere uten å finne en løsning som ga oss bedre grep om årene i det forurensede vannet, forklarer Tufte.
Hva roerne måtte gjøre for å få grep om årene og hva sjømatnæringen gjør for rene hav kan du lese mer om her.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Høringssvar markedsføring mat til barn
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Høringssvar akvakultur på land
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Høringssvar forvaltningsplan havområdene
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.