Hvorfor bør gravide spise sjømat?


Publisert 02.03.2021 av Henrik Wiedswang Horjen Sjømat Norge

Norges raskeste skøyteløper, Julie Nistad Samsonsen (20) fra Bergen, lurer på hvorfor gravide og ammende rådes til å spise sjømat under svangerskapet.

– Torsk, nei laks, nei torsk – jeg klarer ikke velge for jeg er veldig glad i all fisk.

Etter endt økt i ishallen i Stavanger lider bergenseren av valgets kval i fiskedisken på Madlakrossen. En merkelig sesong, men med flere store milepæler for det lovende skøytetalentet. Samsonsen deltok i sitt første VM og satte personlig rekord på 500m skøyter etter fem uker i «skøyteboblen» i Heerenveen med tiden 38,50.

Julie Nistad Samsonsen har sushi som sin sjømatfavoritt. Unge kvinner er overrepresentert hva gjelder i jodmangel. Fisk og sjømat er en viktig kilde til jod.

Med NM-gull på favorittdistansen befestet hun posisjonen som Norges raskeste kvinnelige skøyteløper.

Julie følger med det som en ny stjerne fra det sterke skøytemiljøet på Fana. Under OL i 2018 sikret tre av skøyteløperne fra klubben OL-gull.

Nå er OL i Beijing det neste store for Fana-jenten.

Bergenseren forteller at sjømat er en viktig del av dietten i et variert kosthold. På skøytelandslaget står de fritt til å spise det de selv velger, men har kostholdseksperter som de kan spørre og gi råd for å optimalisere kostholdet.

– Jeg er veldig glad i alt og spiser sjømat ganske ofte. I hvert fall en gang i uken, men kanskje 2-3 også avhengig av hvor vi er. Måtte jeg valgt en favoritt, ville jeg valgt hummer eller noe for det er så sjelden man får. Men til hverdags er sushi favoritten, sier Nistad Samsonsen.

–  Jeg synes det er kult at Lerøy er med å støtte oss. Det går litt hånd i hånd, sjømat står sterkt i den norske kulturen og det gjør skøyter også.

Se episoden om Julies lagkamerat Håvard Holmefjord Lorentzen her.

Norske kvinner lider av jodmangel

Men tilværelsen som toppidrettsutøver til tross, Nistad Samsonsen tilhører en sårbar gruppe i den norske befolkningen.

Nasjonalt råd for ernæring har konkludert med at jodinntaket er urovekkende lavt i deler av befolkningen. Kvinner i fertil alder, gravide, ammende og små barn er spesielt utsatt.

I fiskedisken spør 20-åringen hvorfor kvinner rådes til å spise sjømat under svangerskapet.

– Det skyldes at vi har veldig få kilder til jod i kostholdet vårt. Fisk og sjømat er en svært viktig naturlig kilde til jod, og da særlig mager saltvannsfisk som torsk, sei og hyse, sier Caroline Jensen, klinisk ernæringsfysiolog og Phd-stipendiat ved Universitetet i Bergen.

Hun har forsket på fiskeproteiner og mulige helseeffekter ved inntak. Gjennom forskningen og sin bakgrunn som klinisk ernæringsfysiolog har hun god kunnskap om hvilke helseeffekter inntak av sjømat kan ha på folkehelsen.

Caroline Jensen er klinisk ernæringsfysiolog og Phd-stipendiat ved Universitetet i Bergen.

Jodmangel ser nå ut til å være et økende problem, og det er ofte få eller ingen symptomer på mangel. Tidligere, før 1950, var spesielt kvinner fra Innlands-Norge utsatt for jodmangel. Lite tilgang til sjømat førte til høye forekomster av struma.  

Fakta om jod

Jod er nødvendig for at kroppen skal kunne lage thyroid-hormonene trijodtyronin (T3) og tyroxin (T4).

Hormonene lages i skjoldbruskkjertelen (thyroidea) som ligger under Adamseplet. Disse hormonene regulerer menneskets stoffskifte (metabolisme). Hos barn er hormonene viktige for normal vekst og for utviklingen av sentralnervesystemet.

​Det er få matvarer i det norske kostholdet som inneholder jod. Hvit saltvannsfisk, melk, yoghurt og brunost er matvarene som bidrar mest til inntaket av jod.

Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende, siden fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. Utviklingen av nervesystemet vil da kunne bli hemmet.

Anbefalt jodinntak er 150 mikrogram/dag for barn over 10 år og voksne, 175 mikrogram/dag for gravide, og 200 mikrogram for ammende.

For mye jod kan være uheldig, og inntak over 600 mikrogram per dag bør unngås.

Kilde: Helse Norge

Selv om man er mer klar over faren ved lavt jodinntak i dag, kommer det frem gjennom den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) at mer enn halvparten av de gravide deltakerne hadde et ugunstig jodinntak.

Mild jodmangel kan gi negative konsekvenser for barnet

Rapporten konkluderte med at det er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel kan ha negative konsekvenser for hjernens utvikling hos barnet.

Det er godt dokumenter at alvorlig jodmangel hos mor under svangerskapet kan føre til negative helsekonsekvenser hos både fosteret og barnet. En svært alvorlig jodmangel kan føre til kortvoksthet og påvirkning på hjernefunksjoner.

Nylig har vi fått mer kunnskap om at også mild til moderat jodmangel kan føre til negative helsekonsekvenser. Det er vist i noen studier at et lavt jodinntak under svangerskapet kan ha sammenheng nedsatt kognitiv utvikling hos barnet. Man har sett sammenhenger mellom lavt jodinttak og forsinket språkutvikling, redusert finmotorikk og dårligere skoleferdigheter. 

Anbefalt jodinntak

Kvinner som planlegger å bli gravid, men som spiser lite hvit fisk og har et lavt inntak av melk- og meieriprodukter, er anbefalt å ta jodtilskudd.

Mer spesifikt er unge kvinner i fertil alder anbefalt et daglig kosttilskudd med 100 mikrogram jod/dag dersom de:

  • Spiser hvit saltvannsfisk regelmessig, men har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt
  • Spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig har et lavere daglig inntak av enn 5 dl melk/yoghurt.

Viktige forklaringene på det lave jodinntaket blant de gravide var lavt inntak av meieriprodukter og sjømat, og at kvinnene ikke brukte kosttilskudd med jod.

Nasjonalt råd for ernæring mener man bør igangsette tiltak som sikrer adekvat jodstatus i hele befolkningen og spesielt i sårbare grupper.

Anbefalingene fra Jensen er ikke til å ta feil av:

– Det er minst like viktig å ha et godt jodinntak før man blir gravid. I tillegg til sjømat er meieri og melkeprodukter viktige kilder, men det er et faresignal vi nå konsumerer mindre melk og meieriprodukter enn tidligere og vi spiser for lite fisk. Kun 30 prosent av kvinnene når anbefalingen om å spise sjømat to-tre ganger i uken.

Caroline Jensen, klinisk ernæringsfysiolog og Phd-stipendiat ved Universitetet i Bergen

Hun legger til videre:

– Vi skal heller ikke glemme omega-3 fettsyrene som er viktig for hjernens vekst og utvikling, og der er laks og fet fisk gode kilder, sier Jensen.  

Drømmen om OL-gull

Tilbake i ishallen forteller Julie om en allsidig idrettsbakgrunn der hun drev med både tennis, fotball og skøyter fra barndommen av. VM-deltakelse og Norgesmester til tross, skøyteløperen forteller at sitt beste minne fra idrettsbanen er fremdeles da hun vant sitt første landsmesterskap som 13-åring.

– Jeg vil fortsatt sette den opplevelsen veldig høyt, det er et så godt minne at det skal litt til å toppe det. Det var første gang jeg skjønte at jeg kunne bli ordentlig god på skøyter. Som en liten jente betyr det mye å få til noe sånt. For da er det å hevde seg i sin aldersklasse i Norge det største, sier Julie.

Julie Samsonsen er Norges raskeste kvinnelige skøyteløper. Her fra istrening i Stavanger. OL-mester og klubbkamerat Sverre Lunde Pedersen foran.

Syv år senere konkurrerer Samsonsen med verdenseliten. Hege Bøkko, skøyteekspert for Viasport og tidligere lagvenninne er full av lovord om den ambisiøse bergenseren.

– Julie er et veldig stort talent, og hun kan bli så god som hun bare vil. Hun er sterk og spenstig, og det er et veldig godt utgangspunkt for å bli en god sprinter. Hun er ikke mer enn 20 år og går i a-gruppa. Allerede nå er hun blant verdens beste sprintere, og er på god vei til å havne i den ytterste verdenseliten, sier Bøkko.

Bøkko mener at VM-gullet til Ragne Wiklund, det første noensinne til en norsk kvinnelig skøyteløper, viser hva de norske skøyteløperne er kapable til.

– Vi skal ikke undervurdere det at Ragne har satt standarden. Det var utrolig gøy at vi endelig fikk en endelig en norsk jente som får det til skikkelig. Det var en overraskelse for alle, men det viser at det absolutt er mulig å gå til topps i ung alder. Julie har et idrettshode som skjønner hva som må leggs ned. Og det vi så skjedde for Ragne kan plutselig skje for Julie også, sier Viasat-eksperten.

Julie på sin side er åpen om hvor hun sikter:

– Drømmen er OL-gull – på 500m. Det tror jeg hadde toppet landsmesterskapet for 13-åringer.

Vil du vite mer?

 
Henrik Wiedswang Horjen
Henrik Wiedswang Horjen
Kommunikasjonssjef
Mobil: 982 65 219

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Lanserer BioMarint Forum i Arendal

God sommer!

Webinar: Gjennomgang av veileder fra Skatteetaten om verdifastsettelse

Teknologi- og servicekonferansen 2022

Lokale forhandlinger

Kurs: Digital miljørapportering

Hva er et miljøregnskap?

Færre laks rømmer

Enige med Industri Energi

– Nå må det handles!