Skiskytterdronningen og klimakampen


Publisert 11.02.2021 av Henrik Wiedswang Horjen Sjømat Norge

Den franske storavisen L’Equipe kåret Marte Olsbu Røiseland fra Froland til verdens fremste kvinnelige idrettsutøver i 2020. Selv går hun i bresjen for klimavennlig matproduksjon.

Med hele verdens øyne rettet mot seg steg Marte Olsbu Røiseland virkelig opp blant de store i skiskyting. Under VM i Anterselva i 2020 tok hun totalt fem gull og totalt syv medaljer. I bildets søkelys på de avgjørende øyeblikkene på standplass: Salmon Eye.

Under VM i 2021 har jenta fra Froland fått en pangstart med gull i første øvelse, blandet stafett.

– Jeg synes det passer godt, og det er kult å ha det på siktet mitt. I Anterselva tok jeg mine første gullmedaljer individuelt, og etter det fløyt det og endte opp med syv medaljer, derav fem gull. Det ble det største jeg noen gang har opplevd, forteller Marte Olsbu Røiseland.  

Prestasjonen under VM i fjor gikk på ingen måte upåaktet hen. I 2020 tok Marte Olsbu Røiseland verden med storm. Den franske storavisen L’Equipe kåret henne til verdens fremste kvinnelige idrettsutøver. For aller første gang har en skiskytter vunnet utmerkelsen. Støtten er ikke mindre på hjemmebane: Fædrelandsvennen kåret 30-åringen til Årets Navn for 2020.

På Sjusjøen er kontrasten stor fra ett år tilbake der hun for fulle tribuner i skiskyttermetropolen Anterselva. Med base på Lillehammer har hun sammen med ektemann og trener Sverre levd i sin egen boble gjennom skiskyttersesongen og frem til VM i Slovenia – som er sesongens store mål. Det blir som resten av sesongen uten tilskuere på banen.

Les også: Håvard Holmefjord Lorentzen – oppdretteren som vant OL-gull

Marte Olsbu Røiseland har fem gull å forsvare under VM i Pokljuka.

– Jeg har gjort gode forberedelser i år, og føler meg veldig sterk og klar.

Internasjonalt forteller hun at det titt og ofte hender at hun blir spurt om hva Salmon Eye er for noe. Selv er hun full av lovord om tilknytningen hun har til sjømaten.

– Jeg prøver å spise ganske variert på grunn av at jeg er idrettsutøver. Sjømat faller naturlig for meg gjennom det ernæringsmessige og at man trenger fisk, men tenker også på det ved at jeg er glad i fisk – både rødfisk og hvitfisk, sier skiskytterdronningen.

Verdens første klimanøytrale lakseoppdretter
På toppen av skiskytterverden er heller ikke selskapet hun representerer noen novise i sjømatnæringen. Familiebedriften i Eikelandsosen kan som første oppdrettsselskap i verden tilby sine kunder en fullstendig karbonnøytral laks.

– Vi er en liten bedrift med en hårete visjon. Vi skal sette standarden for fremtidens havbruk, sier Sondre Eide, sjef i vestlandsoppdretteren Eide Fjordbruk.

Eide Fjordbruk produserer rundt 13.000 tonn med laks i året. Kjennskapen til Sondre Eide kommer fra nettopp skiskyting, fra den tiden der vestlandsoppdretteren selv var aktiv innen idretten.

Sondre Eide og Marte Olsbu Røiseland kjenner hverandre fra tiden der Eide selv var aktiv innen idretten.

Selv er Eide klar på at visningssenteret har til hensikt å belyse fotavtrykket som laksen har, både mulighetene matproduksjon i sjø bidrar til, men også utfordringene som vi må løse.

Olsbu Røiseland understreker at nettopp klimaarbeidet er viktig for henne, og at det i seg selv er en av hovedgrunnene til matchen med Eide Fjordbruk. Etableringen av Salmon Eye har som kongstanke å bidra til kunnskap om laksen på en fremtidsrettet måte.  

– Jeg fikk med en gang et bra inntrykk av Sondre Eide, Salmon Eye og Eide Fjordbruk. Jeg gjør alt det jeg kan for å bli best mulig i skiskyting, og fikk en forståelse av at de satser på samme måte innen lakseoppdrett. De har lyst til å bli ledende, og de har lyst til å bli best innenfor det. Det synes jeg er kult å kunne samarbeide med en bedrift som er så på og gira på å bli best innen sin bransje, sier Olsbu Røiseland.

Lakseoppdrett på land eller i vann mest miljøvennlig?

I møtet med Olsbu Røiseland er hun selv nysgjerrig på fremtidens lakseoppdrett, og hva som er mest miljøvennlig er lakseoppdrett på land eller i vann. Bare i Norge er det ifølge Norsk Fiskerinæring 30 landbaserte prosjekter i Norge som har til hensikt å produsere 650 000 tonn laks per år.

Når vi sender spørsmålet til matforskningsinstituttet Nofima, så peker de på følgende skille mellom landbasert på sjøbasert oppdrett.

– Landbasert har fortrinn på å unngå utslipp av næringsstoffer via slam. Det er jo heller ikke noe rømming fra landbasert. Men om det er RAS på land vil denne typen kreve mer energi enn sjøbasert, sier Åsa Espmark, seniorforsker i Nofima.

Undersøkelser gjennomført av NTNU, Sintef og SNF i 2018 at «Klimaregnskapet viser at laks produsert i landbaserte oppdrettsanlegg kan ha et klimaspor på ca. 5,1 kg CO2 ekvivalenter per kg matfisk produsert.» Det er et utslipp som er tilnærmet dobbelt så høyt som merdbasert oppdrett.

Landbasert oppdrett er på fremvekst med mange nye prosjektetableringer. Men det er fremdeles sjøbasert oppdrett som er det mest dominerende.

Når det gjelder sjøbasert poengterer Espmark at det er større risiko for rømming og utslipp av næringsstoffer via avføring og fôrrester.

– Men det går an å tilpasse fôrene og fôring slik at man unngår mye fôrrester. Dersom laksen går deler av livet i semilukkede anlegg er det teknologi tilgjengelig som samler opp slam, og rømming er ikke et problem. Så det er ikke noe fasitsvar på hva som er mest miljøvennlig, men det avhenger av hvordan man drifter og hva man måler etter, konkluderer Espmark.

Sammenlikner man lakseoppdrett med annen kjøttproduksjon, så er lakseoppdrett mer miljøvennlig.

Men det betyr ikke at man kan bli enda bedre: Sintef konkluderte i sitt klimaregnskap for norsk sjømat at man kan bli enda bedre, blant annet ved å Minimere transportbehov og finne alternativer til flytransport. Økt energieffektivitet og overgang til fornybare energikilder er også identifisert som forbedringsområder, heter det i rapporten.  

Går for gull i Beijing
Uavhengig av framveksten av landbaserte anlegg, så er Eide Fjordbruk på sin side klar på at de vil fortsette sin reise innen sjøbasert oppdrett. Det har nøye sammenheng med Salmon Eye, der kongstanken fra ideen ble født har vært å spre kunnskap om lakseoppdrett.  

– Jeg synes det er viktig at de tenker på miljø og klima, og jeg synes de jobber på en bra måte Eide Fjordbruk. Jeg gleder meg veldig til visningssenteret er ferdig og jeg kan se det selv, sier Olsbu Røiseland.

Om ett år står OL i Beijing for turen. Innen den tid skal også Salmon Eye visningssenteret åpnes.

– Jeg tok en individuell sølvmedalje sist OL, og har lyst til å oppgradere den til gull, sier Olsbu Røiseland.

Først står VM i Pokljuka for tur. Der har Marte fem gull å forsvare.

Marte Olsbu Røiseland, her hos Eide Fjordbruk ved Hågardsneset.

Vil du vite mer?

 
Henrik Wiedswang Horjen
Henrik Wiedswang Horjen
Kommunikasjonssjef
Mobil: 982 65 219

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Hvorfor bør gravide spise sjømat?

Nå kommer de nye lærlingene

Sjømatnæringen og EUs taxonomi

Nygaard Grøntvedt ny regionsjef i Sjømat Norge

Legemidler er fremdeles viktig i lusebehandling

Arbeidstilsynet: Fiskeindustrien tar smittevern på alvor

Forslag på nytt styre for Sjømat Norge

Skiskytterdronningen og klimakampen

Framtidig forvaltning ILA

Håvard Holmefjord Lorentzen: Oppdretteren som tok OL-gull