Verdiskapingen fra havbruksnæringen har mer enn doblet seg i løpet av de siste ti årene. Hvert årsverk i matfiskoppdrett gir 4,6 millioner i verdiskapning, ifølge NOFIMA.
Havbruksnæringen er selve blodpumpa i distriktene og i flere kystsamfunn. Det er en av hovedkonklusjonene etter NOFIMA-rapporten Havbruksnæringens ringvirkninger. Inkludert ringvirkningene hadde havbruksnæringen en verdiskaping på 75,7 milliarder kroner i 2022.
Siden 2010 har verdiskapningen i havbruksnæringen økt med 220 prosent. Fra 2021 til 2022 økte den alene med 50 prosent, ifølge NOFIMA.
– Det er gledelig å se hvilket sosialt og økonomisk avtrykk havbruksnæringen gir til våre kystsamfunn. Vi kommer ingen vei utenom å gjøre ting i pakt med naturen, og for vår del handler det om å produsere sunn og trygg mat fra havet med et så lavt klimaavtrykk som mulig, sier Krister Hoaas, regionsjef i Sjømat Norge.
Ringvirkningsanalysen viser at hver ansatt i havbruksnæringen skaper verdier for 2,4 millioner kroner. Aller mest kommer fra de ansatte på merdkanten. I matfiskoppdrett gir hvert årsverk 4,6 millioner i verdiskaping, noe som er om lag fire ganger mer enn gjennomsnittet for norsk industri.
Totalt er det 52.500 sysselsatte i næringen inkludert ringvirkningene. Om lag 19.500 jobber i kjernevirksomheten (havbruk, slakteri/foredling og salgsselskaper), mens det kommer om lag 34.000 sysselsatte som ringvirkninger.
Havbruksnæringen har satt ny omsetningsrekord i 15 av de 20 siste årene, og 2022 var intet unntak. Denne høye økonomiske aktiviteten skaper overskudd og sysselsetting, og dermed også grunnlag for skatteinntekter til staten.
Samlet selskapsskatt fra havbruksnæringen utgjorde 7,0 milliarder kroner. Det representerer hele 5,7 % av Norges samlede selskapsskatt når vi ser bort fra petroleumsnæringen.
– Denne rapporten befester hvilken posisjon og betydning havbruksnæringen har hatt før en periode med mye usikkerhet preget bransjen. Vår jobb ligger i å hele tiden strebe etter forbedringer og utvikling av denne næringen som er så viktig for kysten. Og kysten er viktig for Norge.
Krister Hoaas, regionsjef i Sjømat Norge havbruk vest.
Og det er nettopp Vestland, regionen der Hoaas har sitt falkeblikk over, som dominerer listen. Sysselsettingen er størst i Vestland, fulgt av Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark. Over 82 % av sysselsettingen finnes i de fem fylkene med størst oppdrettsaktivitet, men det skapes også betydelig sysselsetting i de andre fylkene.
Men det er ikke bare kystsamfunnene havbruksnæringen er viktig for. Oslo er Norges nest største havbrukskommune målt etter sysselsetting, i hovedsak grunnet ringvirkninger. Bergen er Norges tredje viktigste havbrukskommune.
Bergen har ikke like mye ringvirkninger som Oslo, men mer sysselsetting i kjernevirksomhet, i foredling, salg og administrasjon. Vi ser også at Ålesund, Trondheim og Tromsø kommer inn på lista over de 20 største kommunene. Ellers er det kommuner med store oppdrettsselskaper lokalisert i kommunen, og ikke minst stor sysselsetting i foredling, som kommer på de neste plassene.
Med sine 1800 sysselsatte ut av kommunens 4500 innbyggere er Frøya ifølge statistikken den viktigste havbrukskommunen i landet. Kommunen mottok fra Havbruksfondet 43 millioner kroner i 2023. Siden fondet var opprettet i 2016 er det utbetalt nærmere 400 millioner kroner til Frøya.
Men det er ikke bare i Frøya utbetalingene fra Havbruksfondet kommer godt med.
Dyrtiden treffer kommuner akkurat som husholdningene. Økte renteutgifter, økte pensjonskostnader og økte lønnskostnader trefferuten at det er kommet mer fra regjeringen for å veie opp for dyrtiden.
I Bø i Vesterålen utgjorde de 10 millioner kronene kommunen fikk fra Havbruksfondet nok til å finansiere gratis barnehager i kommunen, skriver VOL.
I 2023 var det utbetalt 1,4 milliarder kroner fra fondet til kommunene langs kysten. For hele perioden 2017-2023 er det utbetalt 12,2 milliarder kroner fra Havbruksfondet til kystkommuner.
Hele oversikten finner du her.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Marin, maritim og staten skal nå få fart på den grønne omstillingen.
Sjømat Norge understreker viktigheten av en bærekraftig og forutsigbar forvaltning av snøkrabben som en ny og verdifull...
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?