Havbruksutvalgets mye omtalte utredning ble lagt frem torsdag. Den 193 sider lange rapporten kommer med en rekke forslag til hvordan konsesjonssystemet rundt havbruket bør være. Sjømat Norge har fredag morgen hatt en første runde med drøfting av rapporten i styret.
– Vår første reaksjon er at dette er en utredning som i all hovedsak bygger på det systemene vi allerede har. Ikke revolusjon slik vi har opplevd på skatteområdet. Det er bra, og i tråd med den norske måten å gjøre det på, sier direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum.
Overordnet mener Sjømat Norge at det er mange positive endringsforslag i rapporten.
– Vi er imidlertid bekymret for at kapasiteten i departementet er for liten, sier Grøttum. Han viser til at det er mye arbeid som skal gjøres før denne rapporten fører til reelle endringer i forvaltningen.
Han sier at vi har registrert et ønske om å endre formålsparagrafen.
– De setter langsiktig verdiskapning og bærekraft høyere. Slik vi ser det, betyr det at en ønsker en videreutvikling fordi næringen har stor verdi, sier Grøttum.
Sjømat Norge har vært opptatt av at utvalget vurdere havbruksproduksjon i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
– Med det mener vi at det samfunnsøkonomiske regnskapet også må inkludere den positive betydningen norsk sjømatproduksjon har i forhold til de store globale miljøutfordringene, matsikkerhet og nasjonal verdiskapning og sysselsetning. Det opplever vi at utvalget har hatt fokus på.
Sjømat Norge har i lang tid vært opptatt av forenkling og tilgjengelighet av areal. Mens matproduksjon på land er underlagt jordvern for å gi matproduksjon fortrinnsrett, er forvaltningen av havbruksnæringen fragmentert, og uten noen forkjørsrett.
– Det er noen forslag om å effektivisere deler av forvaltningen, og forslag om hvordan lokalitetene skal forvaltes. Det er svært viktig. Vi skal lese nøye og vurdere dette grundig sammen med våre medlemmer, sier Grøttum. Overordnet peker han på at det er positivt at det tas grep for å gi havbruket en nasjonal og enhetlig forvaltning. Det er i tråd med innspill Sjømat Norge har gitt myndighetene over tid.
– I dag er forvaltningen av havbruksnæringen fragmentert, underlagt en rekke statlige sektormyndigheter, forvaltet av fylkeskommuner og kommuner. Det er et sterkt behov for en opprydding. Det opplever vi at utvalget også ser, og at det ligger til grunn for at de foreslår statlig forvaltning av næringen, sier Grøttum.
Han legger til at han savner mer tydelige grep for koordinering av forvaltningen mellom de ulike sektormyndighetene.
– Vi vil i vårt høringssvar komme med konstruktive innspill til hvordan forvaltningen kan bli mer enhetlig.
Den gang trafikklysmodellen ble innført var Sjømat Norge svært kritiske til at vekst og nedtrekk i tillatelsene ble gjort kollektivt.
– Vi savnet incitament som treffer den enkelte bedrift. Slik det fungerer i dag kan en bedrift levere svært godt på håndtering av lakselus, men likevel bli straffet ved at det gis kutt i tillatelsene til alle bedrifter som driver i områder som får rødt lys. Det opplevde vi som en urimelig kollektiv straff.
Utvalget foreslår at nedtrekk nå skal fjernes, og at det istedenfor skal innføres en gulrot hvor bedrifter kan få økt produksjon hvis de bruker lav- eller nullutslippsteknologi.
– Det at lavutslippsteknologi gir automatisk økt kapasitet kan være et godt grep. Vi må likevel fremheve at dette er en umoden teknologi. Det betyr at det være nødvendig med andre incitamenter, noe også utvalget viser til.
Derimot er Grøttum mer avventende til utvalgets forslag om å innføre kvoter for lakselus i kombinasjon med en luseavgift.
– Isolert sett kunne det fungert, men skattetrykket på havbruksnæringen har tatt helt av. Vi betaler grunnrenteskatt ved å kjøpe tillatelsene på auksjon. Det foreslås videreført. I tillegg har vi fått økt produksjonsavgift og det er innført en grunnrenteskatt på toppen av dette. Skal det innføres nye avgifter må det ses i sammenheng med dette bakteppet. Det gjør det påkrevd at en ny regjering etter valget i 2025 tar en grundig gjennomgang av skattleggingen av havbruket, slår Grøttum fast.
Utvalget sier at de prinsipielt er for tidsavgrensning av tillatelser, men de ser at produksjon av laks, ørret og regnbueørret er en moden verdikjede, og at det over lang tid har vært en ordning med varige tillatelser. I tillegg argumenterer de for at innføring av grunnrenteskatt gjør det naturlig å videreføre salg av varige tillatelser.
Grøttum sier at det er bra at utvalget ikke har rotet mer med å innføre tidsavgresning med tilbakevirkende kraft, og at han støtter utvalgets konklusjon om å videreføre dagens praksis for laks, ørret og regnbueørret.
– For å sikre forutsigbarhet bør regjeringen veldig tydelig slå fast at det ikke er aktuelt å endre på dette i fremtiden, sier han. Havbruksdirektøren er skeptisk til at utvalget foreslår tidsavgresning på for tillatelser for andre arter.
– Hadde det gitt en garanti mot at torskeoppdrettere og andre oppdrettere i fremtiden blir utsatt for skattesjokk slik laksenæringen fikk i fjor, så kunne det vært et diskusjonspunkt. Grøttum opplever imidlertid ikke at det er gitt en slik garanti.
Sjømat Norge har i dag sekretariatet for Forum for visningsanlegg i havbruk, med 31 medlemmer. To sentre er i tillegg under bygging. Forslaget om å avvikle visningskonsesjonene skaper stor frustrasjon blant disse bedriftene. Forumet har og sendt ut en egen pressemelding, der en mener avviklingen vil gjøre havbruk mindre tilgjengelig
Sjømat Norge mener og at særtillatelser har spilt en viktig rolle i dagens regulering, og er et viktig incitament for å rekke tiltak for næringen som omdømme bygging, kunnskap og avl.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.