Det var under Sjømat Norges fiskeindustriseminar i Oslo at statsråd Skjæran kom med den klare beskjeden til fiskeindustrien. I mars i år la det såkallte Tveiteråsutvalget frem sin rapport som retter søkelyset mot fiskeindustrien og hvordan en kan ha økt bearbeiding langs kysten. Skjæran var tydelig i sitt møte som ble arrangert i Næringslivets hus.
– For regjeringen er det viktig å ivareta arbeidsplasser i distriktenene. Vi skal ha flere av dem. Samfunnskontrakten skal styrkes. I det ligger at fiskeflåten også ma ta hensyn til industrien, sa Skjæran fra talerstolen.
I løpet av de siste 20 årene har det vært lagt frem en rekke rapporten som omhandler rammevilkårene for fiskeindustrien i Norge. Sjømat Norge mener de fleste av disse rapportene er blitt lagt i en skuff og ingenting er gjort med forslagene.
– Det er mange gode forslag i den siste rapporten fra det bredt sammensatte utvalget. Det har det og vært i mange av de tidligere rapportene. Jeg har etterlyst tiltak. Svært mye ligger klart, regjeringen kan bare sette i gang, sier direktør for industri i Sjømat Norge, Stine Akselsen.
Statsråden kvitterte ut i møtet at det var mange gode forslag som er lagt fram av utvalget.
– Det er forslag i rapporten om både sammensetning av råfisklagenes styre, omsetningsform og et forventingsbrev er spennende og gode forslag, sa Skjæran.
En av bekymringene til Sjømat Norge har vært at rapporten forsvinner inn Kvotemeldingen og fiskeindustrien lett blir usynlig.
En rekke sjømatselskap var tilstede under Sjømat Norges seminar. Flere av aktørene la vekt på at det er absolutt mulig å bearbeide mer, men at regjeringen da og må se nærmere på svært utfordrende markedsmuligheter.
– Vi kan gjøre langt mer, men har en toll på en rekke produkt. Det er nesten slik at med det samme du tar hånda i en hel rund fisk, så slår ulike former for toll inn når en skal eksportere det til EU, sa konsernsjef i Insula, Olav Dyrnes-Holst.
Statsråden la vekt på at myndighetene nå forhandler med EU om forlengelse av tollfrie kvoter og en ikke kan spå om hvordan forhandlingene vil ende.
De siste ukenes store samtaleemne i sjømatnæringen, grunnrenteskatten, ble også tema under seminaret i Oslo. Flere av selskapene på industri er både eid og har hentet store mengder kapital til nødvendige investeringer, fra havbruk.
– Jeg skal være helt ærlig med dere, vi hadde aldri vært der vi er i dag uten penger fra Gustav Witsøe og hans penger fra laksen. Uten disse investorene som ønsker å bygge i sjømatnæringen, hadde det vært tynt mange steder, sa Olav Holst-Dyrnes.
Samfunnskontakt i Lerøy Seafood, Stig Nilsen holdt og foredrag.
– Våre investeringer på hvitfisk i Nord-Norge hadde ikke vært mulig uten penger fra havbruk.
Sjømat Norge er svært bekymret dersom skattebyrden blir så stor at en ikke lenger kan investere. Bare i løpet av få uker har selskaper langs kysten satt investeringer for nærmere 28 milliarder på vent som følge av regjeringens grunnrenteforslag.
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.