EØS økte temperaturen i statsministerduellen

Økt bearbeiding og fortsatt styrke sjømatnæringens innovasjonskraft står sentralt hos både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i deres visjoner om sjømatnæringen.  

– Det jeg er opptatt av er at mange tror at veksten i sjømatnæringen har vært av en sånn karakter at man har nådd toppen, og nå går det mot solnedgang. Men det kan vel så være at vi er på starten og at det vi gjør av innovasjon i denne næringen som kan kombinere bærekraft med vekst. Derfor mener vi at verdiskapning fra havbruksnæringen kan dobles på 2020-tallet, sa Jonas Gahr Støre under Sjømat Norges partilederdebatt.  

Eksportverdiene av norsk sjømat har økt jevnt det siste tiåret, og nådde 107 milliarder kroner i 2020. I samme periode har volumene holdt seg relativt stabile.

Mer å hente på bearbeiding

Et eksporteventyr til tross, det har samtidig blitt påpekt at Norge årlig går glipp av 30 milliarder i inntekter fordi fisken ikke bearbeides i Norge. Bearbeiding av norsk sjømat sørger anslagsvis for 20 000 arbeidsplasser i EU.

Både Inger-Marie Sperre og Sigvald Rist, direktør i Insula, var tydelige på at det er mye å hente på mer bearbeiding i Norge, og at forholdene må legges til rette for det.  

Kan ikke undervurdere handelsavtaler

– Vi kan produsere verdens beste makrell, men det er ikke godt nok når andre konkurrenter i nordsjøbassenget kan produsere tilsvarende produkt med bedre handelsvilkår, sier Inger-Marie Sperre, administrerende direktør i Brødrene Sperre.

I sitt innlegg understreket Sperre betydning av handelsavtaler for å realisere veksten.

Inger-Marie Sperre, administrerende direktør i Brødrene Sperre. Bildet er tatt i en annen anledning.

– Vi har en enorm råstoffbase å jobbe ut ifra. Den store utfordringen er hvor mye vi klarer å skape ut fra disse verdiene hjemme i Norge. Vi gir fra oss mulighet for verdiskapning, og for de fleste arter er utviklingen av hvor mye vi bearbeider negativ, sier Sperre. 

Trafikklyssystemet må utvikles

Partilederne var i webinaret tydelige på at de hver for seg har store ambisjoner på vegne av sjømatnæringen.

– Vi skal sikre at norsk sjømat skal være ledende, da må vi styrke kunnskapsgrunnlaget i og rundt næringene. Verden trenger mer og bærekraftig sjømat, og derfor må vi jobbe både med markedsadgang, verdiskapning, nye produkter og investere i å få varene ut med god samferdsel, sa Erna Solberg i sitt åpningsinnlegg.

I debatten utfordret Øyvind Haram Erna Solberg på at produksjonen har vært flat under hennes åtte år som statsminister.

– Vi vil øke, men jeg tror ikke det finnes noen muligheter for å øke produksjonen uten at det er bærekraftig. Det vil være å grave sin egen grav. Derfor har vi etablert trafikklyssystemet for at vi kan øke produksjonen.

Etter første trafikklysrunde var det to områder som havnet i rødt.  

– Vi er enige i at vi skal videreutvikle trafikklysmodellen, men det er det forskerne som må gjøre. Vi har fått gjennom en forutsigbarhet gjennom modellen, og så lenge man holder seg i grønt så vil det bli gitt flere produksjonstillatelser, sa Solberg under debatten.

På spørsmål om teknologinøytralitet, og at det ikke skal stilles krav til det var både Støre og Solberg klare på at sjømatnæringen må få spillerom til å utvikle ulike teknologiformer. 

– Teknologinøytralitet vil i seg selv være utviklende. Det vi må sette krav om er bærekraft, utslipp og klimaavtrykk, men at vi kan ligge i front med ulike former på det. Det kan være nye drivstoffalternativer, til lukkede eller åpne anlegg på land i havet og helt til havs. Det er variasjonen i det som gjør det spennende, sier Gahr Støre.

I debatten var Støre tydelig på at det vil være utviklende å sette seg krevende mål, hvilket har blitt gjort i olje- og gassektoren.

– Det å sette seg krevende mål ligger det arbeidsplasser, energi og eksportmuligheter.

– Vi skal være teknologinøytrale, men også teknologiutviklende. Det vil alltid være noen form for offentlig privat samarbeid om å få utviklet energiteknologi fremover, sier Solberg. 

Solberg var tydelig på at innen enkelte teknologier vil det være naturlig å ha et offentlig privat samarbeid for å stimulere til utvikling i ønsket retning, blant annet innen energi og hydrogen.  

– Vi vil ikke avvise et offentlig privat samarbeid for å få broket gjennom nye teknologiformer. For å bygge opp et hydrogenmarked vil det kreves for at noen etterspør hydrogen, og da må staten kunne ta en rolle, sier Solberg.

Tre fjerdedeler av klimaavtrykket til laksen kommer fra fôret. For å redusere importen av innsatsfaktorer til fôret satses det nå på nye råvarer.

I desember kunngjorde Miljøstiftelsen Bellona, Sjømat Norge og syv selskaper i fiskefôrindustrien går sammen for å forbedre klimafotavtrykket til norsk laks. 

– På ni år skal vi kutte klimagassutslippene våre med 50 prosent. Det innebærer en voldsom omstilling, sier Joakim Hauge i Bellona.

Les mer: Nye fôrråvarer skal redusere klimagassutslippene for norsk laks

Sjømat Norge, Bellona og aktører i fiskefôr og fôringrediensindustrien gjør for å løfte frem økt satsing på marine råvarer som kan redusere bruken av vegetabilier som soya, mais og raps. 

– Bærekraften er kvaliteten vår, og vi må samtidig jobbe for å styrke innovasjonskraften for å få utslippene ned både ved et råvareløft og ta i bruk nye energikilder, sa Støre i debatten med Solberg.  

Både Solberg og Støre uttrykte unison støtte til prosjektet som nå er i gang. Råvareløftet har til hensikt til å støtte opp under fangst og dyrking av råvarer til fiskefôr fra raudåte, krill, zooplankton og andre marine ressurser.

– Vi må satse på den vinneren havnæringen er. Vi skal doble eksporten på 20-tallet, og halvere utslippene fra klima. Det er en stor oppgave, men vi må få til mer verdiskapning fra sektoren, sa Støre.

–  Verden vil trenge mer proteiner. Fisken og havet er en del av det, sier Solberg som også tidligere har uttrykt støtte til nye fôrråvarer gjennom sin rolle i Havpanelet.

Les også: Statsministeren løftet frem sjømat i havpanelet