Sjømat Norge vil etablere system for bedre fiskehelse

– Ser vi ti år frem i tid har vi etter all sannsynlighet har en vesentlig større produksjon enn hva vi har i dag. Det kan føre til at det blir enda tettere mellom anleggene. Derfor starter vi nå for å sikre en fornuftig drift og utnyttelse av areal og dermed gjøre det lettere å nå bærekraftsmålene for 2030, sier Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge.

Våren 2018 lanserte Sjømat Norge gjennom «Sjømat2030 – Et Blått taktskifte» ambisiøse mål for norsk sjømatnæring med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. Den nye rapporten, ”Områdesamarbeid for robust fiskehelse og beredskap”, bidrar med viktige premisser for hvordan havbruksnæringen skal nå noen av disse målene.
Med inntog av nye teknologiske plattformer i tillegg til stor investeringsvilje på utvikling av bedre lusemetoder kan produksjonen fra norsk havbruk være doblet i løpet av ti år.

Les mer: Dette er Sjømat 2030

Vil begrense smittespredning

Hovedprinsippet bak områdesamarbeidet er at vi ønsker å fremme sykdomsforebyggende samhandling innen områdene f.eks. brakklegging og begrense aktivitet mellom områder, slik at man forebygger sykdom innen områdene og reduserer sannsynligheten for smittespredning ut av områdene ved sykdomsutbrudd. – Først og fremst dreier det seg om fiskehelse. Dersom vi kan organisere produksjonen i områdene på en smartere måte for at fisken skal få det bedre er det vår plikt å gjøre det. Vi har stor tro på at denne måten å jobbe sammen på vil være bedre for fisken, sier Grøttum.

– Vi fikk en skikkelig prøve da algeutbruddet sto på som verst i fjor vår. Det var en akutt situasjon som oppsto og det var vanskelig å være forberedt på omfanget. Områdesamarbeidet er et svar på hvordan vi kan også kan sikre god beredskap for å håndtere krisesituasjoner bedre i fremtiden, sier direktør for havbruk i Sjømat Norge Jon Arne Grøttum.

Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge. FOTO: Sjømat Norge.

Norge står foran store omstillinger. FN peker på at mulighetene i havet kan bli en del av løsningen som bidrar til en sunnere matproduksjon til verdens befolkning.

Les mer: FN-topp: Teknologi og sjømat viktige klimabidrag fra Norge

Setter biologien først

Rapporten er utarbeidet av et utvalg nedsatt av Sjømat Norge, ledet av professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger. Han er klar på at hverken selskaps- eller områdetilhørighet kan være noe hinder for samarbeid om man har mål om å bedre den biologiske delen av produksjonen.

– Vi må begynne med biologien. En videreutvikling av norsk havbruksnæring forutsetter en god kontroll på fiskehelse, og at det på områdenivå etableres samarbeids- og beredskapsplaner på tvers av eierskaps- og selskapsstruktur, sier utvalgsleder Ragnar Tveterås.
Tveterås poengterer at ettersom vannstrømmene kan gi smitte mellom anlegg, er godt samarbeid en forutsetning mellom aktørene som driver i de samme områdene.

– Alle ser til Norge når det kommer til havbruk og hvordan utarbeide en effektiv og robust matproduksjon. Vi har kommet langt, men vi kan ikke stå stille, fordi utfordringene er store. Skal næringen vokse på en bærekraftig måte når det gjelder fiskehelse må vi videreutvikle både det systemet og samarbeidet som har gjort at vi har kommet dit vi er i dag, sier Tveterås.

Organiseringen av arbeidet må drives og forankres hos aktørene i de enkelte områdene. Sjømat Norge er klar på ønsket om å være en pådriver og tilrettelegger for den videre fremdriften.

– Det er ulike former for områdesamarbeid i dag langs kysten, og det er naturlig nok også ulike tilnærming til dette arbeidet ut fra geografi og selskapssammensetning. Vi har selvfølgelig ambisjon om å etablere de beste samarbeidene for hensiktsmessige soner, områder og regioner, sier Grøttum.

Les rapporten her: SJØMAT2030_områdesamarbeid