Sjømat Norge foreslår midlertidig overgangsordning til ny lakseskatt


Publisert 01.12.2022 av Hanna Rørtveit Sjømat Norge Havbruk

– Næringen vil bidra. Men staten må ta seg tid til å finne riktig skattemodell. Derfor foreslår vi en overgangsordning for 2024, sier Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge. 

– Regjeringen og bransjen har sammenfallende ambisjoner om vekst, utvikling, eksportinntekter og merbidrag til fellesskapet. Vi ber om et møte med statsministeren for å komme med konkrete forslag til veien videre i denne saken. Det haster med å finne en løsning, understreker Ystmark

Ønsker et møte med statsministeren

I et brev til statsminister Jonas Gahr Støre kommer organisasjonen derfor med to veldig konkrete innspill til veien videre for «lakseskatten»:  

  • 1. SIKRE FELLESSKAPET DE SAMME INNTEKTENE som ved innføring av skatt med tilbakevirkende kraft som forfaller til betaling i 2024. 
  • 2. UTSETTE INNFØRINGEN: Bruke mer tid på å behandle og vedta en framtidig skattemodell for havbruksnæringen. Vi mener skatten må utformes før den kan vedtas og at den må vedtas før den kan innføres. 

 – Det har ikke vært noen tvil om at næringen ønsker å bidra. Dette har vi understreket i møter med Finansministeren og Fiskeri- og havministeren, men vi opplever likevel at budskapet ikke når igjennom, sier Ystmark.

Nå vil vi også i møte med Statsministeren foreslå en løsning der vi kan sikre at utsettelsen ikke fører til at staten taper penger. En overgangsordning vil kunne sikre at vi får en helt annen forutsigbarhet, fortsetter han.   

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge
Det haster med å finne en løsning, sier Geir Ove Ystmark, adm.dir. i Sjømat Norge. Foto: Sjømat Norge

Regjeringens forslag

28. september 2022 avholdt regjeringen pressekonferanse hvor det ble foreslått innføring av grunnrenteskatt på produksjon av laks, ørret og regnbueørret. De foreslår 40% kontantsstrømskatt utover selskapsskatt på 22%. Dette er en tredobling av skattenivået. I tillegg kommer økt formuesskatt som inkluderer økt verdifastsettelse av havbrukstillatelser, utbytteskatt, samt FoU- og eksportavgiften. Samlet sett utgjør dette et skattetrykk på over 85% for en rekke bedrifter i lakse- og ørretnæringen.

Forslaget har allerede fått dramatiske konsekvenser

Siden lakseskatten ble foreslått i slutten av september, har investeringer for mer enn 35 milliarder kroner blitt lagt på is. Flere tusen ansatte i både oppdrettsselskapene, leverandørindustrien og videreforedling har fått permitteringsvarsel eller opplevd nedbemanning de siste ukene. 

Vi vil gjerne bidra til fellesskapet, men det rammer en hel næring voldsomt å gå inn i et nytt år uten å vite forutsetningene for skatten. Kontraktsmarkedet er dødt, det er full stopp i videreforedling og investeringer legges på is. Vi håper Statsministeren vil møte oss til viktig dialog i denne saken.  

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge

Regjeringen har lagt opp til at skatten skal gjelde og beregnes fra 1. januar 2023. Samtidig skal ikke skatten vedtas i Stortinget før nærmere sommeren. Dette gir en umulig og uforutsigbar situasjon, mener Sjømat Norge.  

Her kan du lese Sjømat Norges brev til statsminister Jonas Gahr Støre: 

Vil du vite mer?

 
Geir Ove Ystmark
Geir Ove Ystmark
Administrerende direktør
Mobil: 481 27 155

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

MerAv seminar med prisutdeling

Konstruktivt møte om deling av prisinformasjon

Hils på Hilde og Ole

Årsmøte Havbruk Vest

40 millionar måltid, kvar dag

Sjømat Norge om inntektsutjevning

– Se til Færøyene!

Sildelagets Høyesterettsanke avvist

Må ta oss tid til å se helhetlig på skatt

Les Råvareløftet sin rapport: Hva skal laksen spise?