Revidert nasjonalbudsjett og sjømatnæringen 

-De siste månedene har verden endret seg dramatisk og fremtidsutsiktene er svært usikre. Da er det enda viktigere for Norge at vi har næringer som kan sikre arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet. Sjømatnæringen er en næring som kan skape arbeidsplasser og skatteinntekter og i tillegg alternativ aktivitet til en skadeskutt leverandørindustri, sier Geir Ove Ystmark.

Revidert nasjonalbudsjett gir noen viktige avklaringer for å bidra til at sjømatnæringen kan opprettholdes på kort sikt og videreutvikles på lang sikt. I motsetning til store deler av næringslivet, har ikke sjømatnæringen hatt behov for store kompensasjonsordninger eller støttepakker. Det vi har bedt om i veien videre ut av koronakrisen er konkurransedyktige rammebetingelser og forutsigbarhet.

Avviser grunnrenteskatt på havbruk
-Først og fremst er vi svært glade for at regjeringen ikke vil innføre en overskuddsbasert grunnrenteskatt på havbruk. Forslaget fra flertallet i havbruksutvalget ville dramatisk svekket konkurransekraften til den norske havbruksnæringen, og i tillegg stimulert til økte investeringer i andre land. Næringen trenger forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for å sikre Norge arbeidsplasser og eksportinntekter, det legger regjeringen nå opp til, sier Ystmark.

– Sjømat Norge har sammen med Nettverk for Fjord og Kystkommuner (NFKK) og Norsk Industri foreslått en arealleie for å sikre kommunene stabile inntekter. En produksjonsavgift ligner på vår modell, men forslaget fra regjeringen er høyere enn vi hadde sett for oss.  Nå håper vi at også Stortinget tydelig konkluderer med at grunnrenteskatten legges bort.

Sjømat Norge, NFFK og Norsk Industri har tidligere spilt inn at vi trenger en sikkerhetsventil i tilfeller hvor markedsprisen faller under produksjonskostnadene. Det kan lett gjennomføres ved å legge offisielle tall til grunn og suspendere avgiften i perioder hvor næringen går med underskudd. På det området har ikke regjeringen kommet oss i møte. Koronakrisen viser at det er behov for slike virkemidler. understreker Sjømat Norge-sjefen.

Sjømat Norge mener videre at forslaget til ny fordelingen av inntekter fra salg av ny produksjonskapasitet i havbruket, innebærer at vertskommunene sin andel totalt sett blir for liten.

Styrking av GIEK – ingen tid å miste
Allerede i helgen ble det klart at regjeringen støtter næringens ønske og foreslår å tilføre GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt) 20 mrd. kroner til en ny ordning som skal sikre tilgang til kredittforsikring.

Sjømatnæringen er storbruker av kortsiktige kredittforsikringer. Verdikjeden er avhengig av et velfungerende kredittforsikringsmarked for å sikre vareflyt og eksport. Usikkerheten som følge av koronaepidemien har skapt usikkerhet i de fleste markeder som ikke er håndterbart for den enkelte aktør. Det har også medført at kredittforsikringsselskapene ikke er i stand til å opprettholde forsikringstilbudet.

-Sjømat Norge har lenge etterspurt denne styrkingen av kredittforsikringstilbudet, forteller Ystmark. Vi er fornøyde med at dette ser ut til å komme på plass, og jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er at ordningen iverksettes så raskt som mulig.

Sjømat Norge er med i godsalliansen, som jobber med å endre dagens transport over på mer miljøvennlige løsninger.

Grønne satsninger
Sjømat har et lavt klimaavtrykk. Økt bruk av bane og båt til godstransport innebærer at klimaavtrykket kan reduseres ytterligere, i tillegg til at dette reduserer risiko for ulykker på veiene. Sjømat Norge ser derfor positivt på at regjeringen styrker tilskuddsordningen for å få mer gods fra vei til sjø med 25 millioner kroner.

Det er også positivt at regjeringen gjennom “Grønn skipsfart” satser på fornyelse av fartøy i nærskipsfarten. Dette kan bidra til at havbruksrederi får stimuli til å investeringer som tar ned utslippene av CO₂ og NO_x. Sjømat Norge har tidligere spilt inn at det er ønskelig med en slik ordning, men det bør også gjøres tiltak som gir fiskeflåten slike insentiver. Vi er positive til alle tiltak som er med på å gjøre næringens klimaavtykk enda lavere, sier Ystmark. – Vår målsetning er å være verdensleder når det kommer til bærekraftig produksjon av sunn mat, avslutter han.