Miljøteknologiordning uten tilstrekkelig fleksibilitet

Regjeringen la i dag, fredag 10. oktober, frem første ledd i miljøfleksibilitetsordningen for havbruk. Det er positivt at det endelig kommer, men forskriftsendringen har vesentlige mangler.

Målet for regjeringens til miljøfleksibilitetsordning er å legge til rette for bruk av produksjonskapasitet som er nedjustert som følge av for mye lus. Det er positivt at regjeringen nå følger opp Stortingets gjentatte bestillinger om dette. Du kan lese regjeringens forskriftsendring her.

– Sjømat Norge hadde håpet på at dette kunne bli en løsning som kunne legge til rette for bruk av en rekke nye teknologiske løsninger, som har lav eller ingen luseutslipp. Teknologinøytralitet var sentralt i høringssvaret fra Sjømat Norge. Regjeringens løsning er avgrenset til noen få teknologier, sier direktør for havbruk, Jon Arne Grøttum.

Ikke teknologinøytralt

Et enstemmig Storting ba i anmodningsvedtak 606 (2023–2024) om en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning. Dette ble gjentatt i vedtak 1053 i forbindelse med Havbruksmeldingen. Forskriftsendringen som regjeringen nå har lagt frem, kan vanskelig ses på som teknologinøytral. Den omfatter i praksis kun lukkede konstruksjoner, og utelukker en rekke løsninger som har vist god effekt på luseproduksjon og -spredning.

– I Stortingets bestilling i 2024 lå det også forventninger om insentiver for å ta i bruk ny teknologi. Dette er så langt ikke fulgte opp. Å putte produksjon i lukkede løsninger krever store investeringer, sier Grøttum.

Har lyttet til høringsinnspill

Trafikklyssystemets formål er å begrense den totale luseproduksjonen og spredningen, og dermed redusere påvirkningen på vill laksefisk. Det er sannsynlig at bedre miljøeffekt kan oppnås ved å være åpen for et mangfold av teknologier, driftsformer og produksjonsstrategier.

Det er positivt at det ikke legges krav til rensning i den teknologien som benyttes i ordningen, og at det er tilstrekkelig at det oppnås en god miljøtilstand på lokalitetene (såkalte MOM undersøkelser) på samme måte som dette er et krav på enhver lokalitet.

Behovet for at det settes krav til at anlegget skal være utformet «slik at slam og fôrrester kan samles opp» oppfattes som unødvendig og fordyrende. Hvis et anlegg ikke oppfyller miljøkrav, så må oppdretter treffe nødvendige tiltak. Krav for investeringer for tiltak som det ikke er behov vil kun virke kostnadsdrivende.

Utslipp, ikke inntak

Årsaken til nedtrukket volum er estimert negativ påvirkning på utvandrende villakssmolt grunnet utslipp av lus fra oppdrettsanlegg. Det følger av Trafikklyssystemet og produksjonsområdeforskriften (§12) at når miljøpåvirkningen er akseptabel, skal nedtrukket volum kunne tilbakeføres vederlagsfritt. Vi har derfor vansker med å se logikken i at det innføres tilleggskrav for tilbakeføring, knyttet til utslipp av organisk materiale og rømming, så lenge kravene til luseutslipp er oppfylt.

– I høringsforslaget før jul var kravet at egg og frittsvømmende stadier av lakselus ikke skulle slippes ut i frie vannmasser. I forskriftsendringen som nå er iverksatt, er kravet endret til at det ikke skal være inntak av slike stadier. Dette er en vesentlig endring som kan stenge døren for flere teknologier med dokumentert effekt, og som allerede er i bruk, sier Grøttum.

Oppsummert:

  Det er positivt at regjeringen følger opp Stortingets vedtak og at forskriftsendringen trer i kraft nå.

• Det er bra at regjeringen har lyttet til høringsinnspillene og ikke satt krav til oppsamling av organisk materiale
• Det er prinsipielt problematisk at det mangler sammenheng mellom årsak til nedtrekk og krav for tilbakeføring.
• Oppdretter får tilbakeført det produksjonsvolumet de tidligere har kjøpt, men det gis ingen konverteringsordning for å ta de store investeringene som kreves for å produsere i lukket løsninger.
• Forskriftsendringen er ikke teknologinøytral og stenger for løsninger med dokumentert effekt.
• Sjømat Norge legger til grunn at regjeringen følger opp Stortingets klare bestilling om at det i 2026 skal legges frem og tre i kraft en ordning som også omfatter lavutslippsløsninger.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?