Dette er det fjerde grunnrenteforslaget på havbruk på tre år, noe som viser behovet for å ha en grundig og helhetlig prosess som ser det totale skattesystemet i sammenheng, slik utvalget legger opp til.
– Regjeringen bør se grundig på næringens forslag om en overgangsordning som sikrer inntekter til fellesskapet, men som sørger for at vi har tid til å ha en skikkelig og god diskusjon om rammebetingelsene – også for Norges nest viktigste eksportnæring, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.
– Det strider mot sunn fornuft om regjeringen fortsatt skal hastebehandle spørsmålet om grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft uten å se de disse i sammenheng med Skatteutvalgets arbeid. Da ender vi opp med å behandle enkeltnæringer først for deretter å ta den prinsipielle diskusjonen, understreker Ystmark. Vi skal nå bruke tid på å sette oss inn i Torvikutvalgets konklusjoner, men vi har merket oss at grunnrenteskatt også på fiskeri blir foreslått.
Politisk bør man først diskutere om grunnrenten skal hentes ut i form av skatt og økte statlige inntekter, eller om den bør komme distriktene til gode i form av flere jobber, økt verdiskapning og spredt bosetting. Vi mener at dette er en prinsipiell og overordnet politisk diskusjon.
Adm.dir i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark
– Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran sa tidligere i høst at det ikke er aktuelt å innføres grunnrenteskatt på fiskeflåten. Han viste til samfunnskontrakten, og at grunnrenta bør komme kystdistriktene til gode. Vi er enig med statsråden, og det bør gjelde for både fiskeflåten og havbruket. Vårt viktigste bidrag er å bygge aktivitet i kystdistriktene, sier Ystmark. Sjømat Norge noterer seg at Skatteutvalget også foreslår å endre verdifastsettelsen på fisketillatelser. Det vil øke formuesverdien til fiskerne sterkt.
Ystmark er ikke overrasket over at fagøkonomene tilrår økt bruk av grunnrenteskatt, og ønsker den politiske oppfølgingen av dette velkommen. Han understreker likevel at dersom lakse- og ørretoppdrett skal skattlegges som en grunnrentenæring, så er det få distriktsbaserte næringer som ikke kommer i grunnrenteposisjon. Derfor må politikerne sikre riktig rekkefølge på prosessen. Innfører de grunnrenteskatt på havbruket fra 1. januar 2023 så har de jo konkludert på et av de viktigste og politisk mest følsomme forslagene til Skatteutvalget.
Havbruket har både vilje og evne til å bidra med mer skattepenger til fellesskapet. Sjømat Norge er opptatt av at mer tid til utredning ikke skal bety at fellesskapet må vente lengre på merskatt fra havbruk. Derfor har vi foreslått en overgangsordning for lakseskatten. Dette slik at regjeringen kan få dekket de forventede inntektene i 2024 på mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner samtidig som innføringen av ny skatt utsettes.
– Jeg vil understreke at debatten om lakseskatten ikke er en debatt om proveny – altså om vi skal skatte mer, sier Ystmark. Det er en debatt om hvordan. Torvikutvalgets konklusjoner bidrar til å understreke hvorfor vi må ha en klok og ryddig prosess og at vi må se helhetlig på fremtidig skattlegging – også av havbruket, sier han.
Skatteutvalget slår fast at grunnrenten kan beskattes på ulike måter, og viser både til overskuddsbasert skattlegging som i vannkraften, og til auksjonssalg av tillatelser. I dag skattlegges havbruket gjennom en produksjonsavgift og inntekter fra salg av vekst i tillegg til ordinære skatter og avgifter.
DnB og andre høringsinstanser har vist til at innhenting av grunnrente fra laksenæringen på Færøyene og Island gjøres gjennom en prisbasert produksjonsavgift. Også Sjømat Norge har pekt på den Færøyske modellen for å innhente grunnrente.
Utvalget peker også på at grunnrenteskatten må være nøytralt. Tidligere i høst lanserte regjeringen en modell for skattlegging med bunnfradrag. Skatteutvalget foreslår en grunnrenteskatt uten bunnfradrag. Videre sier utvalget at tidspunkt for innføring av grunnrenteskatt er komplisert. Dette bør gjøres når næringen er ung. Det er en av de store utfordringene i lakse- og ørretnæringen. Verdikjeden er lang men kun en kort fase er i sjøvann. Flesteparten av arbeidsplassene ligger på land. I tillegg er næringen etablert slik at innføring av grunnrenteskatt fjerner verdier som er bygd opp i selskapene.
– Alle forslagene og poengene viser at vi må senke skuldrene og ta tiden til hjelp, sier Ystmark. Han viser til at det også i Skatteutvalgets fremlegg er svakheter, og at utvalget heller ikke har en enstemmig tilrådning.
De gjentar den feilaktige påstanden om at nært alle lakse- og ørrettillatelser er gitt gratis eller til lav pris. Dette er tilbakevist. Nært alle tillatelser er solgt til markedspris. Enten fra staten eller i annenhåndsmarkedet.
Adm.dir i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.
Han er også forundret over at ikke utvalget tar innover seg den økende mobiliteten i havbruket. – 70% av kloden består av det “knappe” godet sjøvann, legger Ystmark til. Havbruk er i høyeste grad en global konkurranseutsatt næring.
Sjømat Norge er positive til at Skatteutvalget ser på de samlede skattebyrdene, og at de også retter fokuset mot formuesskatten. – Det er en skatt på norsk eierskap som slår galt ut. Vi er glade for at Skatteutvalget også ser at dette ikke er en god skatt, avslutter han.
Vil du vite mer?
fagsjef Skatt, avgift og næringspolitikk
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.