Regjeringens klimaplan omtales som et taktskifte for klimakutt i årene fremover. Flere av tiltakene rettes direkte mot sjømatnæringene. Sjømat Norge mener det er klokt at regjeringen er offensiv. Tiltak må iverksettes samtidig som vi sikrer at norske bedrifter ikke mister sin konkurransekraft.
– Fremover vil alle næringer bli målt på sitt klimabidrag. Det vil skille vinnernæringer fra de andre, og sjømatnæringen er på lag med fremtiden, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.
FN har påpekt at å øke sjømatinntaket vil redusere klimautslipp. I klimaplanen peker regjeringen også ut økt sjømatkonsum som en del av løsningen på klimautfordringene. Sjømatnæringen i Norge jobber aktivt og offensivt med å ytterligere kutte klimafotavtrykket fra vår virksomhet. Dette gjelder alle deler av verdikjeden, fra fiskefôr og fangst til transportløsninger ut til markedene. Elektrifiseringen av havbruksanleggene og flåten er under full utvikling, og er med på å akselerere utslippskuttene i fiskeri- og havbruksnæring. Alle disse områdene er løftet frem i regjeringens klimamelding.
– Regjeringens ambisjon om en trinnvis innfasing av kravene ovenfor servicefartøyene i havbruket gjenspeiler den utviklingen som nå er i næringen. Dette må følges opp med gode virkemidler fra staten, sier Ystmark.
Sjømatnæringen består av teknologioptimister og det investeres stort i prosjekter og innovasjoner som kan gjøre vår blå næring enda grønnere. Før jul lanserte Sjømat Norge sammen med Bellona og syv selskap innen produksjon av fôr- og fôringredienser “Råvareløftet”. Prosjektet skal bidra til å løfte arbeidet med å skalere opp nye ingredienser til fiskefôr. Sammen med strenge krav til miljødokumentasjon på eksisterende fôrråvarer vil det gi et viktig bidra til kutt i utslippene fra havbruket.
– Vi er sikre på at høsting lengre ned i verdikjeden kan bli et nytt norsk industrieventyr. Det er også store muligheter innen dyrking av mikroalger, insekt og bakterier. Skalering av nye fôringredienser vil kunne bidra til å hente ut enda større klimagevinster, men vi vil trenge en aktiv norsk industripolitikk for å lykkes, sier Henrik Stenwig, direktør for miljø og helse i Sjømat Norge.
Sjømat Norge er positive til regjeringens offensive tilnærming til klimakutt. Samtidig må vi huske på å ikke føre en politikk som svekker norsk konkurransekraft. Vi ser derfor lyst på at regjeringen understreker at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke skal økes. Det betyr at økte avgifter vil bli motsvart av tilsvarende skatte- eller avgiftslettelser på andre områder.
Det er positivt at regjeringen vil styrke arbeidet med å følge de nasjonale kostholdsrådene og redusere matsvinn. I 2019 var matsvinnet fra sjømatnæringen kun 3%. Særlig bra er det at regjeringen i klimaplanen understreker at det skal bli enklere for folk å velge sunn, bærekraftig og klimavennlig mat. Sjømat er et svært godt klimavalg som i årene fremover bare vil bli bedre. Mange av de produktene myndighetene mener vi bør spise mer av har også et lavt klimaavtrykk, slår Ystmark fast.
Sjømat har et gunstigere klimaavtrykk enn produksjon av tilsvarende matmengde på land, og det er derfor helt sentralt at en større del av maten produseres i havet – og ikke på land, poengterer Ystmark.
Derfor jobber Sjømat Norge for å forlenge intensjonsavtalen om et sunnere kosthold. Et av målene til myndighetene er at vi bør øke konsumet av frukt, grønt, grovt og sjømat. Spiser vi sunnere, spiser vi også mer klimavennlig.
Les mer: FN-topp: Teknologi og sjømat viktig klimabidrag fra Norge
Norge er en sjømatstormakt og vi skal befeste og styrke vår posisjon som verdens ledende leverandør av klimavennlig og sunn mat til en voksende verdensbefolkning.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.