23 gode grunner til å avvise Regjeringens lakseskatt

Sjømat Norge, som representant for 870 sjømatbedrifter, vil på det sterkeste anbefale Stortinget og finanskomiteen å avvise Regjeringens nærings, distrikts- og investeringsfiendtlige forslag til grunnrenteskatt på norsk havbruksnæring. Her er 23 gode grunner til hvorfor:

1. Ikke bærekraftig skattenivå – kraftig konkurransevridning. Skatteforslaget vil gi sterke incentiv til å investere i andre land eller andre næringer. Nærmere en tredobling av skattetrykket på havbruksnæringen, og at skatten i Norge blir omkring dobbel så høy som hos våre konkurrentland vil medføre at norsk havbruksnæring taper i den globale konkurransen. 

2. Redusert kapitaltilgang. Det vil, som følge av regjeringens forslag og prosess, bli vanskeligere å innhente ny egenkapital ved behov, noe som ikke bare vil ramme havbruksnæringen, men all norsk industri. Redusert kapitaltilgang og høyere kapitalkostnad rammer både store og små virksomheter. 

3. Industriell nedbygging. Forslagets inndragning av kapital samt manglende symmetri vil redusere investeringskapasitet og investeringsvilje i landets nest største eksportnæring, og dermed svekke den nært tilknyttede industrielle infrastrukturen innenfor leverandørindustrien. 

4. Staten er ikke medinvestor. 80% av investeringene i havbruksnæringen fremover var planlagt å skje på land, utenfor grunnrenteområdet. De fleste av disse vil ikke kunne bli realisert da det samlede skattetrykket er for høyt og regjeringen ikke blir medinvestor. 

5. Fryste, nedskalerte eller kansellerte investeringer. Over 40 milliarder kroner i industrielle investeringer er lagt til side som konsekvens av regjeringens forslag. 

6. Store konsekvenser for norsk leverandørindustri. Leverandørindustrien består for det meste av små og mellomstore bedrifter der 82% av teknologi- og servicebedriftene har en omsetning under 100 mill. og bare 1% har en omsetning over 1 milliard. Forslaget fra regjeringen har ført til at kontrakter på driftsrelatert utstyr er satt på vent, og alle store investeringer er enten kansellert eller utsatt. Flere leverandører gjennomfører oppsigelser og permitteringer. Alle former for leverandører rammes, herunder maskin- og byggentreprenører til de spesialiserte utstyrsleverandørene innen havbruksnæringen. 

Les også: Ole-Eirik Lerøy: Hvor glapp det for denne Regjeringen?

7. Vil ramme hele verdikjeden. Det er marginene på sjø som har gjort det mulig for næringen å investere i innovasjon, bærekraft, videreforedling, markedsutvikling og lokalsamfunn. Uten marginen på sjø og tilgang på kapital vil resten av verdikjeden forvitre. 

8. Massiv beslaglegning av verdier hvor andre har tatt all risiko. Regjeringens forslag innebærer at om lag 35 % av alle opparbeidede verdier, 44,9 % etter fratrekk for selskapsskatten, inndras fra landets viktigste primær- og distriktsnæring, hvor gründere og private investorer over flere tiår har tatt all risiko, mens staten i hovedsak har vegret seg å ta del i denne risikoen. 

9. De tapte muligheter i en kapitalkrevende næring. Forslaget vil medføre kraftige beslag av den viktigste fremtidige investeringskapitalen på norskekysten. Regjeringen bygger feilaktig på det syn at akvakultur er lite kapitalkrevende. Næringen er en svært kapitalkrevende globalt konkurranseutsatt næring. 

10. Nedbygging av norsk eierskap. Havbruksnæringen er i det vesentlige tuftet på norsk privat kapital. Havbruksnæringen og distrikt-Norge rammes derfor særlig hardt gjennom forslaget fordi grunnrenteskatten kommer på toppen av en allerede hard beskatning gjennom den særnorske formues- og utbytteskatten. Norskeide selskaper vil få en skattesats opp mot 80 prosent og i noen tilfeller over 100 prosent. 

11. Normprisråd er overflødig. Et normprisråd er en unødvendig administrativ byrde på næringslivet og det offentlige. 

Les mer: Regjeringen har hverken lyttet eller forstått

12. Løftebrudd. Til tross for at havbruksnæringen allerede betaler vesentlig mer i skatter og avgifter enn andre produksjonsnæringer, vedtok Stortinget i 2020 i tillegg å innføre en ny produksjonsavgift. Dette var et alternativ til grunnrenteskatt som Stortinget la til side, med støtte fra dagens regjeringspartier – bla etter anbefaling av medlemmene fra LO, NHO og KS i havbruksskatteutvalget. Regjeringspartiene lovet før valget at de sto fast på denne brede enigheten, og dermed at de ikke skulle innføre grunnrenteskatt. 

13. Høring til ingen nytte. Regjeringen har kun foretatt «flikking» av sitt opprinnelige forslag, og har ikke tatt hensyn til de flere hundre negative høringsinnspill, herunder spørsmål knyttet til det juridiske grunnlaget. Det synes å bekrefte at regjeringen hadde låst seg fast til både modell og nivå allerede før de la saken ut på høring. Innspill til høring om grunnrenteskatt på havbruk – Proposisjon 78 LS (2022 – 2023) 

14. Manglende kunnskap om havbruksnæringens verdikjede. Regjeringens forslag, og etterfølgende uttalelser/begrunnelser vitner om et lavt kunnskapsnivå om den komplekse verdikjeden fra rogn til bord. Proposisjonens påstand om at havbruksnæringen ikke er kapitalintensiv er alvorlig misvisende. 

15. Ingen likhet mellom laks og olje/kraftproduksjon. Produsenter av mat – enten det er på land eller i sjø – «tapper» ingen naturressurser. Lakseproduksjon er en komplisert og bred verdikjede. Det tar tre år fra rogn til laksen kan sendes på markedet. Det er en langt mer omfattende og tidkrevende prosess enn de aller fleste produksjonsprosesser på land, og én av de siste næringer det er relevant å sammenlikne med olje og kraftproduksjon. 

16. Kritikkverdig tilbakevirkning. Manglende konsekvensutredning, innføring av lover med tilbakevirkende kraft og uten konsultasjon er i strid rettslige prinsipper og dermed i strid også med god norsk tradisjon. 

17. Feilaktig fremstilling av næringens lønnsomhet. Forslaget er basert på beregninger, og påstander, om «superprofitt» som mangler faglig grunnlag og analyse. Havbruksnæringen er en syklisk næring der store og små virksomheter opererer i en industriell symbiose. 

18. Manglende provenyberegning. Regjeringen nekter å fortelle hvor mange milliarder kroner i risiko- og investeringskapital de vil inndra fra kysten noe som gjør at Stortinget må vurdere forslaget i blinde. 

19. Brudd med norsk tradisjon. Forslaget bryter med norsk tradisjon om stabile og forutsigbare skattemessige rammevilkår for næringslivet, og at større systemendringer skal gjennomføres etter grundige utredninger og dialog med partene i arbeidslivet samt brede forlik på Stortinget. 

20. Svekket tillit – økt uforutsigbarhet. Tilliten til Norge i det internasjonale investor- og kapitalmarkedet er kraftig svekket. Norge har vært et land som er blitt oppfattet som stabilt og forutsigbart for investorer både hjemme og ute. Denne tilliten har nå fått et alvorlig skudd for baugen. 

21. Næringen bidrar både direkte og indirekte. Sjømatnæringen bidrar til mer enn 100.000 arbeidsplasser og en verdiskaping inkludert ringvirkninger på 120 milliarder kroner. Rapporten1 slår fast at lakse- og ørretproduksjonen er driveren for investeringer i klyngen. 

22. Setter det grønne industrielle skifte i fare. Vi risikerer et kraftig tilbakeslag for det grønne industrielle skifte, fordi forslaget sterkt vil ramme de deler av næringen og tilstøtende industri som gir størst sysselsetting og store klima og miljøgevinster, bl.a. videreforedling av laks og foredling av restråstoff. 

23. Truer havbasert innovasjon i Norge. Avkastningen fra lakseoppdrett har blitt nyttiggjort for å løfte frem nye innovative satsinger som havbruk til havs, ny teknologi i det kystnære havbruket, oppdrett på nye arter og utvikling av marine råvarer til produksjon av fiskefôr. Dette er satsinger med høy risiko, og store investeringer med høy bærekraftsprofil. Samtidig varsler regjeringen at det kan innføres grunnrenteskatt også på oppdrett av nye arter – og teknologier – hvis de blir lønnsomme. Dermed svekkes incentivene for å ta risiko. Alle varsellamper bør blinke. Staten blir ikke partner som tar risiko, men kommer inn først når næringen har oppnådd lønnsomhet og når risikofasen er over.  

Regjeringens forslag truer disse satsingene: 

o Utviklingen av nye marine fôrråvarer. 

o Oppdrett av nye arter. 

o Havbruk til havs. 

o Foredling av fisk. 

Havbruksnæringen bidrar allerede både direkte og indirekte med vesentlige verdier til den norske velferden og skaper levedyktige samfunn og optimisme langs kysten. Havbruksnæringen har tilkjennegitt både vilje og evne til å bidra noe mer, og i påvente av forsvarlig saksbehandling imøtekommet regjeringens uttalte proveny-mål i størrelsesorden 3,65 – 3,8 milliarder kroner, for å sikre slik forsvarlighet. 

Nye skatter må imidlertid selvsagt etableres innenfor næringsmessig og samfunnsmessig bærekraftige rammer. Havbruksnæringen har derfor foreslått at det utredes alternative bærekraftige system/modeller som fremmer økt sysselsetting, vekst og verdiskaping i norsk havbruksnæring tilstøtende industrier og samfunnet forøvrig. Herunder en havbrukstilpasset variant av finansskatt (særegen økning i selskapsskatten) og en overskuddsbasert, regionalisert variant av “færøysk modell”. Regjeringens forslag danner overhodet ikke grunnlag for bærekraftige løsninger. Forslaget vil medføre en massiv inndragning av investerings- og risikokapital og føre til irreversible strukturendringer i det som til i dag har vært en suksessfull distriktsnæring med potensiale til å erstatte deler av verdiskapingen en i dag ser innen olje og gass-industrien. Regjeringens forslag vil fremme økt offentlig byråkrati og være administrativt krevende for næringen.  

Nå må Stortinget ta ansvar der regjeringen har sviktet. Utsett, utred og finn riktig skattemodell for en av Norges viktigste fremtidsnæringer.