– Vi vil skape flere skattebetalere

– Næringens ønske er å skape flere skattebetalere gjennom å bygge opp næringen i Norge. Vi har ambisjon om å være verdens fremste sjømatnasjon, og forsyne verden med sunn og bærekraftig mat fra havet. Skal vi nå det målet trenger sjømatnæringen riktige rammevilkår. En norsk grunnrenteskatt vil utkonkurrere Norge som havbruksnasjon og svekke næring og lokalsamfunn langs kysten, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.

Ekspertgruppen i FNs havpanel peker på det kan produseres seks ganger mer mat fra havet i verden enn det som skjer i dag. Og hoveddelen av veksten må komme fra havbruk.

I dag er 66 000 mennesker sysselsatt i sjømatnæringen. Det tallet kan øke til over 100 000 personer innen 2030 dersom sjømatnæringen gis rette rammevilkår. Tall fra Sintef viser at fra en verdiskapning på 100 milliarder kroner kommer 40 milliarder fra tilknyttet næringsliv.

Les Sjømat Norges høringssvar her: Sjømat Norge Høringssvar NOU Havbruksskatt

Havbruksnæringen står foran store investeringer innen automatisering, digitalisering og ny teknologi for å gjøre produksjonen enda mer bærekraftig.

– Økt produksjon gir økte skatteinntekter. Gjennom å la næringen vokse i Norge, vil skatteinntektene og ikke minst ringvirkningene av næringen komme fellesskapet til gode i form av skatteinntekter, arbeidsplasser og vekst i tilknyttede næringer. Vi trenger å skape muligheter for folk langs kysten. Det gjør vi gjennom industriutvikling, sier Ystmark.

Globale konkurransen tiltar

Han er klar på at midlene som selskapene har til investeringer, kan ikke spises opp av skatt.

– Flertallets oppfatning om at havbruk er en stedbunden næring er feil. Når landanlegg etableres i Emiratene og i Florida, samt offshoreanlegg i Gulehavet kan vi ikke lengre si at verdens lakseproduksjon er avhengig av norske fjorder, sier Ystmark.

– Havbruk er en fremtidsnæring. Spørsmålet er om det skal være en norsk fremtidsnæring. En norsk særskatt utformet som en grunnrenteskatt er uforenlig med å skape en fremtidsnæring.

Han utdyper videre:

Den globale konkurransen tiltar. Sjømat Norge mener flertallet i Havbruksskatteutvalget undervurderer mobiliteten i havbruksnæringen Foto: Norges Sjømatråd

– Flertallet i utvalget sammenligner dermed havbruk med olje og vannkraft. Der gjør de en stor feil av følgende åpenbare årsak: Atlantisk laks er ikke avhengig av norsk sjøvann.

Ystmark ser et scenario der myndighetene legger til rette for at havbruk skal bli en viktig vekstnæring for Norge. Alternativt vil man ved en grunnrente oppleve at investeringsviljen og innovasjonskraften i havbruksnæringen vil falle.

– Da vil vi gjøre oss selv en bjørnetjeneste om vi gjør det så lite attraktivt å satse på havbruk i Norge.

Arealleie for lån av sjøareal

Sjømat Norge har derfor sammen med Nettverk for Fjord- og Kystkommuner (NFKK) og Norsk Industri kommet til enighet om en moderat arealleie som kompensasjon for at næringen får låne areal til produksjon av laks og ørret.

Ved å kombinere inntekter fra salg av vekst med en ordning hvor næringen betaler arealleie, vil man utvikle et sterkere Havbruksfond

Utbetalingene fra Havbruksfondet skal betales ut over tid. For kommunene vil det gi mer forutsigbare inntekter, og utbetalinger også i perioder uten vekst.

– Mindretallets forslag om å videreføre og styrke Havbruksfondet vil etter vårt syn både bidra til å sikre havbruksnæringens internasjonale konkurransekraft, gi rom for nødvendige investeringer, særlig innen miljø og bærekraft og samtidig gi vertskommunene mer stabile og forutsigbare inntekter, sier Ystmark.