– Styrk internasjonalt perspektiv


Publisert 05.06.2023 av Øyvind André Haram Sjømat Norge Havbruk Industri og handel

Adm.direktør i Sjømat Norge er svært klar i sitt budskap, etter at Totalberedskapskommisjonen la frem sin rapport mandag 5. juni.

– Vi har akkurat vært igjennom en pandemi, det er krig i Ukraina og vi har en klimakrise. Ikke glem at vi er en del av et større bilde, minner Geir Ove Ystmark om.

– Økt søkelys på beredskap er på sin plass. Verden er dramatisk endret de siste årene. Men vi har også forpliktelser. Ikke minst overfor våre allierte i NATO og EØS-området. Norge er Europas sjømatkammer, og viktig for den globale matforsyningen, påpeker han.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (t.v.) mottar Totalberedskapskommisjonens rapport av kommisjonsleder Harald Sunde. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet

Sats på forsyning

Totalberedskapskommisjonen retter i sin rapport stor oppmerksomhet på at Norge må øke matproduksjonen slik at vi blir mindre avhengig av import ved kriser. De pekes på at konsumet ved kriser kan endres slik at vi spiser mer fisk. Det gis også en god beskrivelse av fiskeri og havbruksnæringens betydning for matforsyningen.

– Dette er svært positivt, men ikke glem forpliktelsene, mener Ystmark.

– Det er blant annet vist til at vi kan sikre import av hvete fra naboland som Polen og Tyskland, men det er ikke et tilsvarende fokus på at norsk sjømat har stor beredskapsmessig betydning for Europa og verden.

De siste årene har mat vært brukt i en rekke internasjonale konflikter. Ikke minst i Ukraina, der korneksporten påvirker land langt bort fra krigen. Sjømatnæringen har også merket det ved at Russland har brukt importforbud mot vestlig mat som en del av sine tiltak. Siden 2014 har det vært importstans for store deler av vestlig matvareeksport til Russland. Før den tid var Russland et stort marked for norsk sjømat.

– Når mat blir virkemiddel i storpolitikken så må vi klare å kombinere det å se på egen beredskap, og det at vi har forpliktelser overfor våre allierte, slår Ystmark fast.

Han mener derfor at sjømatnæringens betydning for internasjonal matforsyning må løftes.  

Mer til Mattilsynet

Sjømat Norge peker på at den økende bruken av veterinære virkemidler i handelspolitikken også må ses i lys av en mer polarisert verden.

– Vi har sett at land og handelsblokker i langt større grad nyttiggjør veterinære begrunnelser som handelshindringer. Det må Norge imøtekomme ved å styrke Mattilsynets eksportarbeid, og ved å etablere flere matrådsstillinger ved våre utestasjoner, sier han.

Rapporten legger og vekt på at Norge er for avhengig av å importere råvarer til kraftfôr. I dag er blant annet soya, mais og raps viktige råvarer i kraftfôret til både landbruks- og havbruksnæringen. Kommisjonen mener at Norge må øke produksjonen av andre fôrråvarer.

Adm. dir i Sjømat Norge Geir Ove Ystmark mener sjømaten må gis større søkelys i beredskapen. FOTO: Sjømat Norge/Ø. Haram

Sjømat Norge har over tid påpekt at vi bør bidra til økt produksjon av andre fôrråvarer. Sjømat Norge, Bellona, produsentene av fiskefôr og flere leverandører av fôrråvarer har pekt på det gjennom samarbeidet “Råvareløftet”. Målet må være å bruke alt fra gress, insekter til høsting og dyrking av marine fôringredienser. Ystmark mener at det kan gi grunnlag for en ny industri i Norge, men han understreker at en slik satsing ikke bare må komme ut fra et beredskapshensyn.

– Klimakrisen gjør at soya, mais, raps og det vi kan produsere på landjorden i økende grad vil gå til menneskeføde, og ikke som fôr. Vi ser også at oppskalering av nye fôrråvarer kan redusere klimaavtrykket. Det er i seg selv viktige grunner til at vi fremover må øke produksjonen av andre fôrråvarer.

Han etterlyser at regjeringen må levere virkemidler slik at det faktisk blir en økt produksjon.

– I Hurdalserklæringen var regjeringen veldig tydelige. Nå må det komme en konkret oppfølging og sterke virkemidler på plass, sier han.

Jordvern til sjøs

Et av virkemidlene kommisjonen peker på er jordvern. Sjømat Norge savner en tilsvarende tenkning når det kommer til sjømatproduksjonen.

-Det er mange interesser som søker sjøareal. Vern, rekreasjon, energiproduksjon, forsvaret og mange andre krever plass. På samme måte som vi verner matjorda så må vi også fremover sikre at sjømatproduktive arealer sikres for fiskeri- og havbruket, påpeker han.

Tilstedeværelse i nord

Sjømat Norge er enig med kommisjonen om at tilstedeværelse utover i landet er viktig for beredskapen. Næringsaktivitet er forutsetningen for at det bor folk utover i landet. Ikke minst bidrar sjømatnæringene til at vi både har tilstedeværelse i nord, og at vi bruker våre havområder, sier Ystmark.

– Det er et selvstendig poeng som vi ikke må glemme! Rammevilkårene for sjømatnæringene bør i langt større grad bidra til at vi får ei næring som investerer langs kysten.

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Brudd i forhandlingene i Havbruksoverenskomsten

Hyse vs brosme 1-0

Høring: Nasjonale kostråd for god helse og gode liv

Viktig for fiskeindustrien

Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene

Permitteringsregler i fiskeindustrien

Enighet i forhandlingene med NNN

– Svaret er Ja!

Følg seminaret fra Grand

Vårens lønnsoppgjør