Sjømaten er en av våre viktigste fremtidsnæringer: – Vi har ingen tid å miste!

Skal sjømat være Norges viktigste bidrag til å nå FNs bærekraftsmål kan ikke satsingen være halvveis. Midt i en pandemi må vi også tenke langsiktig for å sikre jobb- og verdiskaping.

– Vi må tørre å satse på industrier og næringsklynger der vi har anledning til å utmerke oss internasjonalt. I Norge har vi særlig komparative fortrinn innen maritime og marine næringer. Slik situasjonen er nå vil vi se tilbake på en tapt mulighet om vi ikke våger å gi sjømaten en skikkelig sjanse, sier Terje Olsson, sekretær i LO.

Sammen med NNN, Fellesforbundet, Industri Energi, Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund, Det Norske Maskinistforbund og Sjømat Norge går LO i bresjen for at Norge trenger en bedre strategi for sjømatnæringen.

Organisasjonene har sammen formulert et notat der de oppfordrer til en storstilt satsing på sjømat som en av de viktigste næringsveiene for Norge i tiårene fremover. Det innebærer en offensiv nærings- og handelspolitikk og at man tør å tenke langsiktig og sikre lønnsomme arbeidsplasser.

Svekket norsk handelsbalanse

– Den vedtatte lakseskatten var et stort steg i rett retning for å få forutsigbarhet for alle som vil satse på havbruk. Det viktigste for folks velferd er at folk har en jobb å gå til. Retter man blikket fremover er sjømatnæringen nå avhengig av å gjøre seg attraktiv for investeringer og tiltrekke seg kompetanse slik at det er interessant å satse på en karriere innen sjømatnæringen, sier LO-sekretæren.

– Den norske handelsbalansen har gradvis svekket seg de siste årene. Inntektene fra norsk sokkel er på nedadgående kurve, mens shipping har stagnert. For å opprettholde velferdstilbudet er man avhengig av å sikre eksportinntekter fra andre steder enn det som tradisjonelt har vært våre største eksportnæringer, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.

Norge står i en særstilling ved at vi råder over store havområder, forvalter rike fiskeressurser og har en kystlinje som er godt egnet for høsting og produksjon av sjømat. Ringvirkningene fra sjømatnæringen viser at den sysselsetter direkte og indirekte mer enn 100 000 personer her til lands, og er en av få tradisjonelle norske næringsveier som er i vekst.

– Etter hvert som man utforsker nye havareal og tar i bruk ny teknologi har den maritime delen av sjømatnæringen fått en større betydning de siste årene. Vi er kommet dit at sjømatnæringen strekker langt utover de produktene vi eksporterer, hvilket den maritime klyngen er et eksempel på, sier Hege-Merethe Bengtsson, administrerende direktør i Norges Maskinistforbund.  

Vil bygge sterkere sjømatindustri

Til tross for corona-pandemien, ga sjømatnæringen i 2020 eksportinntekter på over 100 milliarder kroner. Med muligheter til økt bearbeiding innen fiskeri, oppdrett av nye arter og storstilt satsing på havbruksteknologi kan sjømaten spille en enda viktigere rolle for norsk økonomi og jobbskaping fremover.

I notatet heter det at Norge har unike naturressurser koblet med sterke samfunnsmessige og industrielle kvaliteter. Den norske samarbeidsmodellen med høy organisasjonsgrad blant bedrifter og arbeidstakere har bidratt til stor grad av tillit, lavt konfliktnivå, god omstillingsevne og høy produktivitet.

– Globalt sett har vi, med våre naturressurser, en forpliktelse til å utnytte denne ressursen til å sikre og øke verdens matvareproduksjon. Norge har de beste forutsetningene til å lykkes som verdens fremste sjømatnasjon, men vi kommer ikke videre uten kompetanse gjennom alle ledd fra lærlingplasser til forskning og en sterkere sjømatindustri, sier Anne Berit Aker Hansen som er Forbundsleder i NNN.

Hun får støtte av Jørn Eggum, forbundsleder i Fellesforbundet.

– Jeg tror ikke det er mange som er klar over at Norge faktisk er verdens nest største eksportør av sjømat. Tilliten vi har i norsk arbeidsliv koblet med de viktige næringsklyngene vi har innenfor maritime næringer og petroleumsindustri gjør at vi i Norge kan få enda mer ut av sjømaten fremover, også på leverandørsiden, sier Eggum.

Les hele det næringspolitiske notatet her.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?