Bærekraftig produsert mat fra havet er et viktig bidrag i arbeidet for å nå våre klimaforpliktelser. Havbruksnæringen gjør en betydelig innsats for å identifisere og utvikle alternative fôrkilder med lavere klimapåvirkning.
Næringens ambisjoner kan bare oppnås gjennom et nært samspill med myndighetenes politikkutforming.
Regjeringen har da også pekt ut bruk av mer bærekraftige råvarer til fôr som et satsingsområde. Det er bra! Den norske fiskefôrindustrien er verdensledende. Laksen omdanner fôret energieffektivt, og alle fôrråvarene som benyttes er nøye vurdert ut fra bærekraft. Næringen trenger nå virkemidler som kan bidra til å skalere opp produksjon av konkurransedyktige og mer klimavennlige råvarer.
26. november presenterte Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr sin årlige rapport som gir innspill til hvilke tiltak myndighetenes bør prioritere i 2026. Samfunnsoppdraget anbefaler 20 konkrete tiltak for 2026. Sjømat Norge er ikke uenige i tiltakene og de overordnede målene, men mandatet er for fokusert på de norske landegrensene, og fokuset bør rettes mot realistiske virkemidler, som kan iverksettes raskt.
Store deler av fôrråvarene til norsk oppdrettsfisk produseres i Europa, som er vårt store hjemmemarked, også for salg av fisken. Målet til sjømatnæringen er å få ned klimautslippene knyttet til produksjon av oppdrettsfisk, og i den sammenhengen teller bærekraft knyttet til hver enkel fôrråvare mer enn om den er produsert i Norge eller ei. Norskprodusert er ikke ensbetydende med mer bærekraftig.
Sjømat Norge mener Samfunnsoppdraget peker på flere tiltak, der myndighetene kan bidra til bruk av mer bærekraftige fôrkilder. Særlig vil vi fremheve tiltaket knyttet til å innrette bruken av særtillatelser for forskningsformål til uttesting av nye fôrråvarer i kommersiell skala. Det er på det rene at det vil bli vanskelig å gå over til nye bærekraftige fôrråvarer uten finansielle incitamenter i en overgangsperiode.
Vi vil også fremheve forslaget om å etablere målrettede virkemidler for utvikling av fangst av dyreplankton til bruk som fôrråvare, og kravet om ilandføring av alt marint restråstoff.
For myndighetene er tiden knapp fram til 2034, da de overordnede målene til Samfunnsoppdraget skal være nådd. For havbruksnæringen er arbeidet med en overgang til mer bærekraftige fôrkilder et kontinuerlig arbeid. Sjømat Norge har også i lang tid hatt et samarbeid med Bellona for å øke kunnskapen og oppmerksomheten rundt nye, bærekraftige fôrråvarer i oppdrett.
Et mer bærekraftig fôr er en forutsetning for havbruksnæringen i nullutslippssamfunnet. Dette spørsmålet kan ikke løses av enkeltaktører alene, men vil kreve en solid dugnadsinnsats fra næringsliv, myndigheter og forskningsmiljøer. Vi står overfor en stor omstilling, som også vil kreve politisk handlekraft.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Sjømat Norge: – Gledelig og viktig, men blir et tøft år for industrien. Norge og Russland er...
Sjømat Norge mener at når det legges opp til en forsterket kvantumskontroll, kan ikke myndighetene unnlate å...
Bærekraftig produsert mat fra havet er et viktig bidrag i arbeidet for å nå våre klimaforpliktelser. Havbruksnæringen...