Kystrederiene, Sjømatbedriftene, Norsk Industri og Sjømat Norge har sammen gått til enighet om seks felles tiltak mot rømming. Blant tiltakene er forum for bedre koordinert innsats.

– Det er av stor betydning at vi har en felles front mot rømming, og at vi deler kunnskap på tvers. Det er ingenting som betyr mer for oss akkurat nå enn at rømmingstallene går ned, og vi opplever en svært konstruktiv dialog med statsråden, sier Knut E. Sunde i Norsk Industri.

Fra og med oktober vil derfor de fire organisasjonene Kystrederiene, Sjømatbedriftene, Norsk Industri og Sjømat Norge opprette et eget forum for å dele informasjon, gjennomgå operasjonelle forhold og dele erfaringer fra felt.

Forumet vil i tillegg fungere som et felles dialogforum med Fiskeridirektoratet.

Hensikten er å sikre en bred og tverrfaglig innsikt i problemstillinger knyttet til rømmingshendelser. Ved at alle aktører som håndterer levende fisk blir representert ønsker man å styrke bevisstheten og forståelsen for hvilke utfordringer man opplever på de ulike stadiene av fiskens livssyklus.

– I møtene har vi lagt stor vekt på hva vi kan forbedre, og hvilke ytterligere tiltak vi kan iverksette for å minimere sannsynligheten før rømminger fremover. Vi ser at flere rømmingshendelser og nesten rømminger skjer i krysningsfelt der fisken håndteres. Det å etablere et forum for bedre dialog og erfaringsutveksling har vi tro på kan være et tiltak som kan styrke det forebyggende arbeidet, sier Linn Therese S. Hosteland, i Kystrederiene.

Sterkere sikkerhetskultur

Gjennomgangsmelodien i de seks tiltakene organisasjonene sammen har formet er en styrket koordinert innsats mot rømming, kompetanseheving og sikkerhetskultur fra styrerom til merdkant.

– Med tanke på at om lag 80 prosent av årets rømminger skyldes menneskelig svikt eller for dårlige rutiner. Er det etter Sjømatbedriftenes syn helt avgjørende å få økt kompetansen i forbindelse med arbeidsoperasjoner. Bare på den måten vil vi sikre bedre risikoanalyser og lavere risiko for rømming, sier Robert Eriksson i Sjømatbedriftene.

Risikobildet viser at brorparten av rømmingene skyldes menneskelige feil. Blant tiltakene har organisasjonene blitt enige om at det stilles tydelige kompetansekrav som virkemiddel for å forebygge rømming til alle som håndterer levende fisk. I tillegg vil man opprettholde og styrke rømmingskursene som en del av det forebyggende arbeidet.

Sporbarhet

– Vi har sett stor nytte av rømmingssikringskurs, og vil videre tilrettelegge for at det arrangeres kurs som tilbyr opplæring spesifikt knyttet til risikoforståelse. Kursene må i større grad enn nå ha spesifiserte moduler rettet mot ulike ledd i verdikjeden som håndterer levende fisk, være seg oppdrett på sjøen eller på land, slakterier, brønnbåter og andre aktuelle service- og tjenesteleverandører, sier Henrik Stenwig i Sjømat Norge.

I tillegg til de umiddelbare tiltakene pågår det flere større pågående prosjekter parallelt, deriblant sporbarhet, som man forventer å se ytterligere effekt av i løpet av tiden som kommer.

– Næringen er helt avhengig å få kontroll på fisken, og få redusert antall rømminger. Gjennom dette viser vi at en nullvisjon ikke er bare ord, men man også er villig til å iverksette handling, sier Eriksson.

Vil du vite mer?

 
Henrik Stenwig
Henrik Stenwig
Direktør miljø og helse
Mobil: 918 20 072
Jon Arne Grøttum
Jon Arne Grøttum
Direktør havbruk
Mobil: 920 41 804

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Kyst, fisk og framtid

Fiskeindustrien er feil adresse for avgiftsøkning

Krever regelendringer i kongekrabbebransjen

Årssamling Havbruk Vest

Vil rydde opp i fiskeindustrien

Medlemsmøte Havbruk Nord

Destruktive forslag for norsk havbruksnæring

Kven skal fiske kva?

Fra industri til marin ingrediens