Sjømatnæringen nådde målet om å redusere matsvinnet med 15 prosent fra 2018 til 2020. Men det i husholdningene den store jobben må gjøres.
Matsvinnet i sjømatsektoren er lavt, under 3 prosent. Det svinnet som er utnyttes stort sett til annen bruk, eksempelvis dyrefôr.
Matsvinn er likevel et gigantisk miljøproblem. En tredjedel av all mat som produseres i verden blir enten ødelagt eller kastet. Dette tilsvarer 1,3 milliarder tonn mat hvert år. Dette er både et miljøproblem og en utfordring for klimaet.
Innen 2050 må verdens matproduksjon øke med 60 prosent for å dekke verdens matbehov. Samtidig er et av hovedfokusområdene for bærekraft både globalt og i EU å redusere matsvinn.
Lone Flyholm, fagsjef i Sjømat Norge, deltok fra scenen på den nasjonale matsvinnkonferansen. Det er gjennomgående lite matsvinn i sjømatsektoren, men Flyholm proklamerer at vi kan redusere svinnet ytterligere.
Matsvinnet i sjømatindustrien er estimert til 12 400 tonn for 2020, som tilsvarer rundt 10 kg matsvinn per tonn produsert mat. De første tallene på matsvinn i sjømatindustrien er fra 2018. Siden da har sjømatindustrien hatt en nedgang i matsvinn på 15 prosent, heter det i rapporten.
Det er i samsvar med første delmål i bransjeavtalen om 15 prosent reduksjon i matsvinn innen 2020.
Nasjonalt evnet man ikke å nå matsvinnmålene. Fra 2015 til 2020 ble matsvinnet i Norge redusert med 10 prosent, godt under målet på 15 prosent.
Det er i husholdningene matsvinnet er størst og utgjorde 216 100 tonn i 2020, nær halvparten av det totale matsvinnet på 453 650 tonn matsvinnet.
Matsvinnet er generelt lavt:
Under konferansen presenterte Bremnes Seashore om hvordan de har jobbet for å redusere matsvinnet. Matvett trakk i tillegg frem Lerøy sine produkter i sin presentasjon.
Matsvinnprosjektet er en god anlegning til å finne løsninger for å redusere matsvinnet, eksempelvis innovative nye emballasjeløsninger som forlenger holdbarhet, eller i høyere grad tilgodeser forbrukers behov for f.eks. porsjonsstørrelse. Det kan også være helt konkrete tiltak i produksjonen knyttet til organisering, operasjon og design av produksjonsflyten..
Lone Flyholm
Bedre emballasjeløsninger, porsjonsinnpakning og bedre logistikk for å forlenge holdbarhet er noen av tiltakene som er gjort for å redusere svinnet.
– Den største utfordring er trolig at vi har fått bekreftet at matsvinnet er lavt. Dette er vi glade for, men når matsvinnet i utgangspunktet er lavt og ressursutnyttelsen er høy, bl.a. fordi lande vi eksportere til har et litt annet spisemønster enn oss, kan det være desto vanskeligere å finne systematiske tiltak for enkelt og effektivt å redusere matsvinnet så vi når målet om 50 prosent reduksjon i 2030.
Det er et hårete mål, men om sjømatnæringen står sammen om målet, og vi inspirere hverandre, så er det ikke umulig å nå i land. Vi klarte det første delmålet, sier Flyholm før hun gir en oppfordring:
– Det er bare når vi måler vi vet hvor stort matsvinnet er, og kan finne veier til å redusere matsvinnet. Derfor håper vi at fortsatt flere virksomheter blir med.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.