Endringene er langt på vei i tråd med departementets høringsforslag. Beslutningen om å sette markedsavgiften for laks og ørret til 0,6 prosent er helt i tråd med Sjømat Norges høringssvar.
Markedsavgiften er fastsatt med hjemmel i lovverket, og innebærer at sjømatnæringen slik finansierer virksomheten til aksjeselskapet Norges Sjømatråd (Sjømatrådet) fullt ut.
Sjømat Norge understreket i sitt høringssvar at en justering av Sjømatrådets aktiviteter og inntektsgrunnlag er nødvendig for å sikre oppslutning om og eierskap til Sjømatrådet som organisasjon. Uten oppslutning og eierskap vil Sjømatrådet som sentral institusjon for sjømatnæringen være under kontinuerlig press fra deler av næringen. Dette er en situasjon som verken gagner Sjømatrådet eller næringen over tid.
Dessverre har ikke departementet imøtekommet de klare forventninger som særlig er uttrykt fra pelagisk eksportnæring om reduksjon i avgiftsnivået. Bare i begrenset grad er hel fersk eller fryst pelagisk fisk identifiserbar med norsk opprinnelse i enkelte markeder. Dette tilsier at generisk markedsføring ikke vil ha optimal effekt. Sjømat Norge mente at markedsavgiften som følge av dette burde reduseres til 0,5%.
Sjømat Norge påpekte videre at markedsavgiften for filetprodukter samt tørket og saltet fisk av alle fiskeslag burde settes til 0,4%. Dette ville både vært et reelt bidrag til økt norsk bearbeiding, samt signal fra myndighetene om at dette er noe en ønsker å støtte aktivt opp om.
– Med videreføring av dagens avgiftsnivå på 0,75% for pelagisk fisk samt sjømat som er lettere bearbeidet, opprettholdes samtidig en utilfredshet fra deler av næringen med Sjømatrådets aktivitetsnivå. Dette er svært uheldig, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.
– Regjeringen skal ha ros for at de kommer næringen et tykke på vei i møte, men de burde i denne anledningen tatt markedsavgiften ytterligere ned. Sjømat Norge foreslo i sitt høringssvar en avgiftsmodell som ville sikret Sjømatrådet inntekter i tråd med departementets høringsforslag på omlag 370 mill kroner med 2014-tall. Dette var en modell som ville bidratt til å skape ro og sikre legitimitet om Sjømatrådets aktiviteter, men som departementet dessverre ikke har imøtekommet, påpeker Ystmark.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.