Lave lusenivå krevde økt legemiddelbruk

Mattilsynets oppsummering for 2015 viser at de fleste havbruksanleggene langs kysten hadde lave nivåer av lus i fjor. Det var særlige utfordringer i Møre og Romsdal og i Nord-Trøndelag, mens Sør- og Vestlandet opplevde et godt år med adskillig mindre lus enn tidligere.

Foreløpige tall fra legemiddel- og fôrleverandørene viser at kategorien bademidler unntatt hydrogenperoksid gikk ned med 17 prosent, mens legemidler tilsatt fôr økte med vel 10 prosent.

Trygg mat
– Alle legemidler mot lus er godkjent av myndighetene for bruk til matproduserende dyr. All bruk av legemidler skal være foreskrevet av veterinær eller fiskehelsebiolog. Alle resepter sendes også til Mattilsynet slik at det er mulig å drive et effektivt tilsyn med bruken, understreker Henrik Stenwig, direktør miljø og helse i Sjømat Norge. Laks og annen sjømat er gjenstand for en omfattende kontroll av myndighetene, og er trygg å spise.

Slice økte mest
Bruken av Slice som medisinpellet økte med 50 prosent. Godt planlagt bruk av Slice kan bidra til å begrense behovet for gjentatte badebehandlinger. Bruk av kitinsyntesehemmere økte med vel 9 prosent. Lakselus er et krepsdyr, og kitinsyntesehemmerne hemmer skallskiftet. Av hensyn til andre krepsdyr foreskrives disse midlene kun som en del av en total behandlingsstrategi mot lakselus der også andre kontrolltiltak inngår.

Mindre bruk av pyretroider
Bruk av pyretroider til badebehandling ble redusert med 38 prosent, og også for azamethiphos var det en klar nedgang i bruken i 2015 på 16 prosent. Det er ventet at denne utviklingen skal fortsette. Bruken av hydrogenperoksid (H₂O₂) økte med omtrent 33 prosent og utgjør største totale mengde på 41.930 tonn i 2015. Hydrogenperoksid er effektivt, men krever store volumer for hver behandling. Det er også et vanlig desinfeksjonsmiddel i landbruket, husholdninger, industrien, og til vannrensing. I havbruk brukes hydrogenperoksid også mot gjellesykdommen AGD. Ved bruk brytes hydrogenperoksid raskt ned til vann og oksygen.

Næringen er opptatt av at legemidler skal brukes på ansvarlig måte og i henhold til retningslinjene. Hovedmålet med lusearbeidet er også å holde lave nivåer uten bruk av legemidler. Fordi lus over tid kan utvikle resistens (motstandsdyktighet), er det viktig å veksle mellom ulike legemidler dersom det først må benyttes.

Andre “lusevåpen”
Nedgangen i bruk av flere bademidler bør kunne sees i sammenheng med at andre ikke-medikamentelle metoder tas mer i bruk. Over halvparten av lakseanleggene benytter rensefisk, og også avskjerming med bruk av duk, vannbehandling, og andre tiltak øker i omfang. Avl, fôr og flere ulike ikke-medikamentelle tiltak har hatt sine gjennombrudd i 2015, men fortsatt brukes det store ressurser på utvikling av nye løsninger.

– Vi arbeider videre for at legemiddelbruken skal ned. Det er i tråd med laksenæringens langsiktige mål om å holde vedvarende lave lusenivåer og minimal bruk av legemidler, sier Stenwig.

Om sammenligning av legemidler ved bruk av kg virkestoff

Mengden av et virkestoff som er nødvendig for at en lakselus skal dø varierer mellom de ulike stoffene. Forskjellene mellom de to bademidlene deltametrin og hydrogenperoksid kan være ett eksempel: For å få en antatt lik effekt på lakselusen er det nødvendig med 750.000 ganger mer hydrogenperoksid enn deltametrin. Følgelig kan en minimal reduksjon i forbruket av ett stoff resultere i en stor økning av et annet. Ett kilo av det ene stoffet er derfor ikke det samme som ett kilo av det andre, eller to kilo det ene året er ikke det samme som to kilo det andre året.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?