– Sjømatnæringa har samlet sett klart seg relativt bra gjennom koronapandemien, men det har vært store endringer i markedene og fall i etterspørsel og priser. For enkelte produkter har det nærmest stoppet helt opp, og dagligvare har blitt en enda viktigere kanal for salget av sjømat, sier Sverre Johansen, direktør for industri og handel i Sjømat Norge.
Norge og Russland kom i forrige uke til enighet om en fiskeriavtale for 2021, som blant annet innebærer kvoteøkning på både torsk og hyse. I tillegg har norske myndigheter økt kvoten av sei i 2021.
God bestandssituasjon
– Det er gledelig at bestandssituasjonen i Barentshavet fortsatt er svært god, og vi ser klare resultater av en vellykket og bærekraftig forvaltning over tid. Samtidig har koronapandemien skapt store utfordringer i markedene, og det kan bli krevende å håndtere en stor økning av tilførselen i 2021, sier Johansen videre.
Norge og Russland har blitt enige om en kvoteavtale for 2021. Norges kvote for 2021 vil være 397 635 tonn, inkludert 21 000 tonn kysttorsk og 7 000 tonn forskningsfangst. Avtalen for 2021 innebærer en vesentlig kvoteøkning, ca. 20 prosent opp fra 2020 til 2021.
Les også: Mer torsk i nord
Under forhandlingene spilte Sjømat Norge inn at det burde settes en lavere kvote for 2021 for å minske fluktuasjonene i fangstvolum i 2021-2022. Innspillet var blant annet begrunnet i signalene fra ICES kvoteråd om at 2022 kan bli vesentlig lavere enn for 2021.
– Store endringer i kvotenivåene fra år til år kan være en utfordring, og vi skulle gjerne sett at kvotefastsettelsen for 2021 i større grad tok hensyn til utsiktene for 2022. For å håndtere den betydelige kvoteøkning på torsk i 2021 er det nødvendig med et tett og godt samarbeid mellom fiskeflåten og produsenter og eksportører, sier Johansen.
Vellykket norsk-russisk fiskeriforvaltning
Trond Davidsen, viseadministrerende direktør i Sjømat Norge, deltok i forhandlingene. Han berømmer partene for å jobbe godt sammen midt i det som har vært en svært krevende geopolitisk periode for alle involverte.
– I ei tid med stadig større geopolitisk uro, er det gledelig at det russisk-norske fiskeriforvaltningssamarbeidet fortsetter å fungere. Her skal begge lands myndigheter ha all ære for at det konstruktive samarbeidet gjennom femti år videreføres, sier Davidsen.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.