Konkurransekraft for fremtidens havbruksnæring – ny havbruksstrategi

Sjømat Norge har i dag sendt  sitt innspill til regjeringens varslede havbruksstrategi. – Konkurransekraften må sikres gjennom å videreutvikle Norges fortrinn. Hvis ikke kan vi risikere at investeringene sluses ut av landet, sier Geir Ove Ystmark. 

Sjømat Norge er tydelig i sitt innspill på at den merdbaserte lakseproduksjonen har skapt store verdier og ringvirkninger for Norge. Havbruket har sikret oss lønnsom, effektiv og klimavennlig matproduksjon i verdensklasse. Utviklingen av nye teknologiplattformer gir muligheter for Norge, men vil også føre til økte investeringer i utlandet. Derfor understreker Sjømat Norge at Norge også fremover må utvikle næringen der hvor vi har fortrinn. 

– Golfstrømmen og kystlinja har bidratt til at vi bygde en verdensledende næringsklynge i Norge og har ført til at den norske havbruksnæringen har en svært høy innovasjonstakt, slår Ystmark fast. 

Sjømat Norge har selv lansert en ambisiøs strategi for utviklingen av den norske sjømatnæringen. I strategien «Sjømat 2030 – ett blått taktskifte» kobles utviklingen i næringen opp mot FNs bærekraftsmål. Verden vil fremover trenge økt matproduksjon, men produksjonen må skje på naturens premisser. 

– Havbruk har en sentral rolle i en bærekraftig vekst globalt fordi sjømat fra havbruk kan produseres med lavere miljøpåvirkning, herunder klimautslipp, og en mer effektiv konvertering av fôrråstoffer, enn mat fra dyr på landjorda, skriver organisasjonen i notatet de har sendt til fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen. 

Fremover ønsker de å få vekstreguleringer i næringen som bidrar til at den enkelte bedrift premieres for positive bidrag. Veksten bør knyttes mot objektive kriterier, og ikke være utformet som skjønnhetskonkurranser, mener organisasjonen. Samtidig må kunnskapsgrunnlaget bli vesentlig bedre. Blant annet når det kommer til  forholdet mellom havbruk, lakselus og påvirkning på ville bestander av laksefisk. 

Sjømat Norge kommer med flere ønsker om forbedringer til havbruksforvaltningen. Overordnet ønsker de at næringen skal ha én kontaktflate inn mot myndighetene. I dag er havbruket underlagt en svært fragmentert forvaltning koblet opp mot så vel kommunalt, fylkeskommunalt som statlig nivå. 

– Vi håper at Ingebrigtsen kan la seg inspirere av petroleumsnæringen for en mer enhetlig og effektiv forvaltning, sier Ystmark. Han viser til at petroleumsnæringen har ett tilsyn og ett direktorat. De anmoder derfor regjeringen om å etablere et eget Sjømatdirektorat. 

I notatet fremholder Sjømat Norge at også arealtilgang er kritisk for utviklingen av næringen. Der håper de fiskeri- og sjømatministeren kan la seg inspirere av landbruket. 

– Vi praktiserer jordvern for å sikre matvareproduksjon på land. Det bør vi også gjøre på våre sjøområder, slår Ystmark fast. 

Her kan du lese Sjømat Norges innspill i helhet.