Han advarer samtidig mot et for ensidig fokus på skattlegging av en konkurranseutsatt næring med store investeringsbehov.
I dag ble det kjent at Næringskomiteen på Stortinget har avgitt sin innstilling til et forslag fra SV om innføring av en ny produksjonsavgift på laks og ørret. Det er ikke flertall for å innføre en produksjonsavgift. Derimot viser flertallet i komiteen til regjeringens varslede utredning av en grunnrenteskatt på havbruk, og konkluderer med at det må utarbeides en NOU (Norsk offentlig utredning) som behandler ulike former for beskatning av næringen.
En utredning i form av en NOU innebærer en bred gjennomgang av konsekvensene av ulike skatteforslag. Dette er også den normale måten å vurdere endringer i skattesystemet på. Et klart flertall i komiteen, bestående av FrP, Høyre, Venstre, KrF og Arbeiderpartiet, mener partene som blir berørt skal ta del i utredningsarbeidet.
I innstillingen, som skal debatteres i Stortinget over helgen, blir regjeringen bedt om å utarbeide en NOU der en forutsetning er at konkurransekraften til næringen ikke skal svekkes og at kommunene som avsetter arealer skal få forutsigbare inntekter.
– Både næringen selv, kommunene og politikerne har høye ambisjoner når det gjelder å utvikle norsk havbruksnæring. Nettopp derfor er denne løsningen til beste for alle, også for næringen, staten og hele kysten, sier Ystmark.
Han poengterer at alternativet kunne blitt innføring av en ny særskatt – uten at det var gjort en vurdering av historiske svingninger i lønnsomhet, globalt konkurransebilde, og næringens behov for å investere for å løse biologiske utfordringer.
– Det er stor enighet om at laksenæringen vil være viktig for verdiskapingen for landet i årene som kommer. Paradokset er at for hard skattlegging vil hindre mulighetene for å skape enda flere arbeidsplasser og produsere enda mer sjømat.
Ystmark mener utfallet av saken derfor er en seier både for regjeringspartiene og opposisjonen fordi det forener politiske ønsker fra flere hold, samtidig som det legges opp til en ansvarlig og inkluderende prosess der alle berørte parter kan bli hørt.
– Jeg vil også berømme samarbeidet som næringens organisasjoner på arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden har vist i denne saken. Sjømat Norge har samarbeidet godt med LO, NHO og Norsk Industri. Dette har bidratt til at politikerne har fått et solid faktagrunnlag på bordet og at viktige hensyn er vurdert før de har tatt sin beslutning, sier Ystmark.
Les også:
Sjømat Norges høringsnotat til Næringskomiteen
Næringskomiteens innstilling til Stortinget
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.