Klimakutt og vekst innen biobaserte næringer

Norge har store muligheter innenfor de biobaserte næringene med mulighet for å utvikle 90.000 flere arbeidsplasser de kommende årene. Det viser at de biobaserte næringene blir viktige for å lykkes med det grønne skiftet.   

NHO pekte under lanseringen under Arendalsuka på at Norge er verdensledende innenfor de marine næringene, og at vi nå må bidra til at vi utvikler flere biobaserte næringer, og gjøre de internasjonalt konkurransedyktige.  

– Målsettingene ligger klart for alle, og er presentert fra flere hold. Det vi trenger nå er konkrete handlinger fra politikerne og ikke flere utredninger, sier Aina Valland, direktør for samfunnskontakt i Sjømat Norge.  

Les hele rapporten her: Verdiskapning i biobaserte næringer

Valland var selv til stede under begge fremleggelsene i Arendal. Hun forteller om bred politisk støtte for retningen man har staket ut om å satse på biobaserte næringer.    

Norge har gode muligheter for fortsatt bærekraftig vekst i havbruket, økt satsing på bruk av restråvarer fra alle de biobaserte næringen, økt foredling av sjømat i Norge, og ikke minst innenfor produksjon og høsting av nye råvarer til fôr. NHO-rapporten viser at det er gode vekstmuligheter innenfor både blå og grønn sektor, og ved å koble sammen de biobaserte næringene.  

– Skal Norge lykke er det viktig at vi har bedrifter som rigges for oppgaven. Det vil kreve politisk vilje til å sette av areal til mat- og bioproduksjon, ha reguleringer og et skattenivå som skaper investeringer, og at vi setter i gang et industriprogram for oppskalering av nye løsninger, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.  

 Vil oppskalere norske fôrråvarer  

Under et parallelt seminar på Arendalsuka presenterte Bellona sjømatnæringens satsing på å bygge et nytt industrieventyr rundt fôrråvarer. Bellona, Sjømat Norge, Aker Biomarin, Biomar, Cargill, Hordafor, Mowi, Skretting og Zocca har gått sammen i et felles arbeid for å lykkes med å utvikle og skalere opp nye fôrråvarer under tittelen “Råvareløftet”.  

Les også: Nye fôrråvarer skal redusere klimautslippene for norsk laks

Joakim Hauge som leder Bellonas bio-program pekte på at fiskefôret utgjør minst tre fjerdedeler av laksens klimaavtrykk, og at det er ved å skalere opp nye fôrråvarer at vi kan gjøre laksen enda mer klimavennlig.   

– Sammen skal vi bidra til å akselerere produksjon av nye norske råvarer. Kandidatene er mange; fra alger, krill, raudåte og insekter til produkter fra bakterier og sopp og kanskje gress, til biprodukter fra animalsk og vegetabilsk produksjon, sa Joakim Hauge under lanseringen. 

Hauge er klar på at politikerne må komme på banen med en satsing på økt forskning og innovasjon. 

– Råvareløftet kan ikke løse hele fôrspørsmålet alene. Derfor inviterer vi med oss næringsliv, politikere, embetsverk, forskere og alle som er opptatt av miljø og bærekraft til å være med å løfte. Til politikerne som nå er i full gang med valgkampen, så har vi et felles ønske: La oss komme i gang, sier Hauge.  

Potensial i å koble bionæringene 

Blå og grønn matsektor har mange felles interesseområder, blant annet bruk av digitalisering i arbeidet med videreutviklingen av bærekraftig matproduksjon.  

Sjømat Norge er klar på at det ligger stort potensial i å koble de biobaserte næringene, og har derfor gått i bresjen for et samarbeid med landbruket om digitalisering.  

Les mer: Landbruket og sjømatnæringen samarbeider om digitalisering

Landbruket og sjømatnæringen har i fellesskap etablert en bransjeretningslinje for deling av data og der prinsippene for eierskap til data er tydeliggjort. 

– Jeg ser på digitalisering som er viktig bidrag for at sjømatnæringen skal nå det potensialet den har for produksjon av mat og økt verdiskaping. Det er positivt at dette arbeidet kan gjøres i samarbeid med matprodusentene på land, uttalte fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen. 

Lenke til Råvareløftet: 

Lenke til NHO-rapporten.