Sjømat Norge ser flere gode nyheter i den ferske avtalen om tollfrie kvoter mellom Norge og EU.
– Jeg ser flere lyspunkter i avtalen som nå er på plass mellom EU og Norge, selv om den samlede markedsadgangen til EU for norsk sjømat fremdeles ikke er god nok, sier Stine Akselsen, direktør for industri og handel i Sjømat Norge.
Norge har ikke frihandel med sjømat til EU og handelen reguleres av et lappeteppe av ulike avtaler, blant annet midlertidige kvoteavtaler. Den kvoteavtalen som nå er inngått gir bedre betingelser for enkeltprodukter i de kommende syv årene. Forhandlingene med EU har tatt tid, noe som har medført at norsk sjømateksport har stått uten en rekke tollfrie kvoter i mer enn to år.
– Det er ingen tvil om at denne avtalen om videreføring av tollfrie kvoter kommer altfor sent på plass, og har gitt skadeeffekter for norsk bearbeidingsindustri. Det er også uklart når de nye kvotene kan tre i kraft, fremholder Kristin Alnes, fagsjef for industri og handel i Sjømat Norge.
Hun har fulgt forhandlingene på vegne av sjømatnæringen. Alnes legger til at tidsavgrensede tollkvoter er et av handikappene i vårt forhold til EU. Helst skulle Sjømat Norge sett at vi fikk forhandlet frem varige løsninger opp mot vårt viktigste sjømatmarked.
-Det er et paradoks at EU pålegger den sunne, bærekraftige norske sjømaten betydelig høyere tollbelastning enn sjømat fra andre deler av verden. Når det er sagt, ser vi i stort en forbedring av markedsadgangen til EU gjennom denne avtalen, sier Alnes.
Alnes understreker at det er uheldig at den tollfrie kvoten på makrellfillet ikke videreføres.
-Vi har permanente tollfrie kvoter på makrell, men de gjelder kun hel fisk, forklarer Alnes.
Sjømat Norge er likevel positivt overrasket over mye av innholdet i den avtalen som nå er forhandlet fram.
-Jeg vil trekke frem økningen av den tollfrie kvoten på marinert sild fra 11 400 tonn årlig til 28 000 tonn årlig, noe som er en betydelig forbedring. I tillegg skal EU opprette nye kvoter på røkt laks og bearbeidet laks. Dette er kvoter som er viktig for bearbeiding i Norge, fremhever Alnes. Det er positivt at dette har kommet på plass i tillegg til nye kvoter for fryste skallreker, samt for enkelte fiskeslag med lave tollsatser. Det gjenstår å få klarhet i en del detaljer, blant annet samtlige kvotestørrelser og sammensetning, men alt-i-alt er dette en god nyhet for norsk sjømatnæring, avslutter Alnes.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Dagens dyrevelferdsmelding viser at fiskehelse må settes i sentrum, sier Sjømat Norge om regjeringens melding.
Sjømat Norge støtter at blikket vendes mot Vestlandet, men forventer at ordningen blir teknologinøytral.
Teknologi- og servicekonferansen endrer navn til SmartSjø